Foreldrepermisjon

Her er en presentasjon av ulik forskning på effekten av deling av foreldrepermisjonen.

Doktorgrad fra Sigtona Halrynjos, Arbeidsforskningsinstituttet

Halrynjo har sett på hva som skjer med høyt utdannede kvinner og menn når de får barn. Konklusjonen er at småbarnsmødrenes karrierer får vikeplikt for fedrenes.

Det blir etablert et viktig mønster i hjemmet i barnets første leveår. Det gjør at karrierene tar ulik retning når foreldrene skal tilbake i arbeid. Kvinnene fortsetter å ta hovedansvaret hjemme og setter karrieren på vent, mens mennene står på for å klatre på karrierestigen og får lederstillinger. En stor utfordring for kvinner i karriereyrker er at de synliggjør sin egen erstattelighet når de blir gravide. En viktig side ved fedrekvoten, i tillegg til at fedrene får mer kontakt med barn, er at den er med på å synliggjøre at menn også er erstattelige på jobb.

Logikken er at begge foreldrene skal tilbake og satse for fullt på karrieren etter permisjonen, men da er det allerede etablert et mønster med hvem som er den primære omsorgspersonen og som er mer løsrevet fra jobben, for eksempel når det gjelder syke barn og nattevåk. Når man etter en tid har forsøkt å være uunnværlig både hjemme og på jobb, er det lett at den som er vant til å være hjemme søker seg til en mer familievennlig jobb, der det er greit å jobbe 80 prosent og være hjemme med syke barn.

Tilgangen på lang mammapermisjon og familievennlige jobber «løser» både mødres og fedres «arbeid-familie-konflikt». Mor får bedre samvittighet overfor barna og familien, samtidig som far får mulighet til å satse mer i sin karriere.

Professor Mari Rege og stipendiat Ingeborg Foldøy Solli, Universitetet i Stavanger

Rege og Foldøy Solli har studert inntektsutviklingen for menn før og etter at fedrekvoten ble innført i 1993. De fant ut at fedre av barn som var født etter at kvoten ble innført, systematisk hadde rundt to prosent lavere årsinntekt enn trendene skulle tilsi. Og effekten holdt seg også når barnet ble eldre.

Samtidig så de på hvor mye tid fedrene brukte på barna sine og på jobb. Fedrene brukte mindre tid på jobb og mer tid på barna. Innføringen av de beskjedne fire ukene med fedrekvote i 1993 var et aldri så lite kvantesprang for fedres rolle i familielivet. Det gjør noe med forholdet til barnet, og til fordelingen av oppgaver i hjemmet. Det handler om å slippe fedrene til. Konklusjonen er at arbeidsdelingen i hjemmet ble likere når fedre hadde vært i permisjon; de brukte mer tid, krefter og engasjement på barn og familie. Kostnaden er en mindre bratt karrierestige, i hvert fall når barna er små på samme måte som det ofte for kvinner også.

Inés Hardoy og Pål Schøne, ISF

Hardøy og Schøne fra Institutt for samfunnsforskning (ISF) fant at det å få barn har en klar negativ utvikling på mødres lønnsutvikling, i følge studien ”Hvor mye betyr barn for lønnsforskjeller mellom kvinner og menn?” (2007). 40 prosent av timelønnsforskjellen mellom kvinner og menn i privat sektor og 20 prosent i offentlig sektor kunne forklares med barn. Mens mødre tapte lønnsmessig på å få barn, var det omvendt for menn.

Den typiske tobarnsmoren, som til sammen tar 20 måneders foreldrepermisjon, går glipp av læring i arbeidslivet. Tapt læring gjør at hun har dårligere muligheter på arbeidsmarkedet når hun søker tilbake, sammenlignet med kvinner som ikke har vært i foreldrepermisjon. Dette kan forklare hvorfor vi ser en såkalt ”lønnsstraff” for mødre. Det vil si at kvinner med barn har lavere timelønn enn kvinner uten barn, og lønnsgapet øker med antall barn. I 2003 hadde kvinner med ett barn 1,5 prosent, kvinner med to barn tre prosent og kvinner med tre barn 5,5 prosent lavere timelønn sammenlignet med kvinner uten barn. Studien kontrollerer for en rekke bakgrunnsvariabler.

Lønnspremie for far – samme studie viser at menn med barn har høyere timelønn enn menn uten barn, og at lønnspremien øker med antall barn. I 2003 hadde en mann med to barn nesten fire prosent høyere timelønn sammenlignet med en mann uten barn. En forklaring på denne lønnspremien kan være at fedre får mer tid til å lære på arbeidsplassen. Familien trenger nemlig mer penger etter hvert som de får flere barn, og det løses med at far, som har høyest lønn, jobber mer.

E. Johansson, IFAU Uppsala, Sverige:

Rapporten ”Effekten av delad foraldraledighet på kvinnors løner” (2010) viser at uttak av foreldrepermisjon påvirker både mødres og fedres fremtidige inntekt, og gir en negativ effekt. Studien tar for seg svenske familier før og etter de svenske reformene knyttet til fedrekvote i 1994 og 2002.

Fire år etter uttak av foreldrepermisjon, har mødre 4,5 prosent lavere inntekt og fedre 7,5 prosent lavere inntekt, sammenliknet med andre som ikke har tatt permisjon. Den store forskjellen for mødre og fedre, kan skyldes at foreldrepermisjon gir et større negativt signal for menn enn for kvinner. Det er forventet at mødre tar foreldrepermisjon, og denne forventningen er ikke den samme for menn.

I tillegg påvirker fars foreldrepermisjon mors lønnsutvikling. For hver måned far tar permisjon, øker mors fremtidige lønn med om lag syv prosent (målt etter fire år). Når far tar permisjon har det større positiv effekt på mødrenes fremtidige lønn, enn en tilsvarende reduksjon i mødres egen permisjon. Mors foreldrepermisjon har imidlertid ingen betydning for fars fremtidige lønn.

En forklaring kan være at fars foreldrepermisjon får langsiktige konsekvenser også for deling av husarbeidet, noe som igjen påvirker mors lønn. I tillegg kommer også her signaleffekten. Det gir et positivt signal overfor arbeidsgiver når kvinner kommer tidligere tilbake til arbeid enn forventet.

Sara Cools, Jon H. Fiva and Lars Kirkebøen

I undersøkelsen ”The Effects of Paternity Leave on Parents and Children” (2010) påpeker Cools, Fiva og Kirkebøen at all statistisk analyse er beheftet med usikkerhet, og når det gjelder effekt av pappaperm bærer dette preg av ”naturlig eksperiment” og vil blant annet være beheftet med seleksjonsproblemer osv.

Estimatene blir derfor ikke veldig presise, det gjelder også den svenske undersøkelsen. Men forskerne hevder at de kan med stor grad av sikkerhet utelukke positive effekter på mors inntekt og arbeidstilbud.

Tredeling av foreldrepermisjon på Island

I 2003 fikk islandske fedre rett på tre måneder fødselspermisjon, noe som utgjør en tredjedel av den totale foreldrepermisjonen. Den økte pappapermisjonen på Island har foreløpig ikke hatt noen effekt for utviklingen av lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, ifølge professor Ingólfur Gíslason ved Islands universitet. Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn har de siste ti årene vært stabile. Kvinner tjener fortsatt omkring 80 prosent av det menn tjener (Kilden 03.11.2009).

Gíslason mener at forklaringen på manglende likelønn er den kjønnede segregeringen av arbeidsmarkedet. Kvinneandelen er høy i lavlønte yrker, særlig i omsorgssektoren. Slike kjønnsforskjeller i yrkesvalg kan knyttes til den tradisjonelle kvinnerollen og til at kvinner ønsker seg arbeid som enklere kan kombineres med familielivet og fordelingen av familiearbeidet fortsatt er kjønnet.

Lønnsforskjellene kan også skyldes måten kvinner og menn fordeler arbeidet i hjemmet. Kvinner gjør ofte arbeid i hjemmet som må gjøres regelmessig og til spesifikke tidspunkt, mens menn oftere tar seg av mer fleksible oppgaver. Dermed er menn mer fleksible i forhold til arbeidet og kan for eksempel jobbe overtid oftere.

Dette gir seg også utslag i ulike forventninger til kvinner og menn hos arbeidsgivere. – Kvinner som gruppe blir sett på som mer familieorienterte enn menn, og menn blir sett på som mer jobborienterte. Undersøkelser blant arbeidsgivere viser at de oppfatter kvinner som mer upålitelig arbeidskraft enn menn. Arbeidsgivere føler at de i større grad kan stole på at menn stiller opp for jobben.

På grunn av denne forskjellen i kvinners og menns posisjon på arbeidsmarkedet, fastholder Gíslason at en større deling av familiearbeidet, og fødselspermisjonen, er sentralt for likelønn.