Lovlig forskjellsbehandling

Forskjellsbehandling kan være lovlig selv om den har sammenheng med et diskrimineringsgrunnlag. Det er altså ikke et absolutt forbud mot diskriminering.

For at forskjellsbehandling skal være tillatt etter diskrimineringslovene må den

  • ha et saklig formål
  • må være nødvendig for å nå formålet
  • ikke være uforholdsmessig inngripende overfor den som forskjellsbehandles

Dersom forskjellsbehandlingen skjer i arbeidslivet, for eksempel ved at du ikke blir ansatt eller ikke blir forfremmet på grunn av din etnisitet, er det i tillegg et krav om at forskjellsbehandlingen må være nødvendig for utøvelsen av arbeidet eller yrket for at den skal være lovlig.

Om den som forskjellsbehandler har et saklig formål, må vurderes objektivt. Det vil ikke være opp til den som forskjellsbehandler å fritt bestemme om det finnes et saklig formål. Det må foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Et formål som er saklig i en gitt situasjon, vil ikke nødvendigvis være saklig i en annen situasjon.

Loven krever i tillegg at forskjellsbehandlingen er nødvendig for å nå det saklige formålet. Dersom formålet kan sikres på andre mindre inngripende måter, vil ikke forskjellsbehandlingen være nødvendig. I arbeidslivet kreves i tillegg at forskjellsbehandlingen må være nødvendig for å utøve arbeidet eller yrket. Det betyr altså at det skal mer til for at en forskjellsbehandling skal være lovlig i arbeidslivet enn utenfor arbeidslivet. En entreprenør som skal ansette anleggsarbeidere til et byggeprosjekt, har lov til å legge vekt på fysiske kvalifikasjoner. Sitter du i rullestol vil det være upraktisk å ansette deg som stillasmontør. Samme arbeidsgiver kan derimot ikke vektlegge at du sitter i rullestol hvis han skal ansette en ny regnskapsmedarbeider.

Tiltaket som velges, kan heller ikke være uforholdsmessig inngripende overfor deg som forskjellsbehandles. Dette betyr at de ulempene forskjellsbehandlingen får for deg, må avveies mot de fordelene forskjellsbehandlingen er ment å fremme. Vurderingen vil være om forskjellsbehandlingen samlet sett fremstår som en rimelig løsning.

Forskjellsbehandling kan også være tillatt hvis formålet med forskjellsbehandlingen er å fremme like muligheter og rettigheter. Slik lovlig forskjellsbehandling kalles positiv særbehandling. Du kan lese mer om dette her.