De neste 100 år

Ikke én likestillingsseier er kommet av seg selv. Før 1913 var over halve befolkningen utestengt fra valglokalene. Retten til å stemme var forbeholdt menn med makt og økonomi. Kvinner egnet seg best på hjemmebane.

Camilla Collett, Gina Krog, Fredrikke Marie Qvam og Fernanda Nissen brukte år av sine liv for å kjempe for kvinners rett til deltakelse. De ble hånet og latterliggjort, men nådde likevel frem med sine krav om stemmerett for kvinner.

Mange kvinner har kjempet frem helt grunnleggende rettigheter. Som Katti Anker Møller. Hun kjempet for ugifte mødre, for barn født utenfor ekteskap, for abort. Mange års kamp ble kronet med frihet til å bestemme over egen kropp.

70-tallet ble tiåret med kvinneopprør, abortkamp, likestillingslov, likestillingsombud, kvotering, ny odelslov sikret også døtre odelsrett, jenter får delta i Holmenkollstafetten, fotball for kvinner godtas - et lite knippe av seirene i tiåret, seire som ble kjempet opp og frem.

Men 70-tallet kaster også lange skygger over kvinnelivet. Noen av de modigste ga mishandling, vold og incest et ansikt. De brøt tausheten, brøt ut av privatsfæren og fortalte historier så brutale at vi knapt kunne fatte. De ble truet til taushet med makt, men også av skam. Kvinner selv tok grep for å hjelpe – i Oslo ble Nordens første krisesentrene etablert i 1977, bygget på søstersolidaritet og frivillighet. Privatsfæren ble brakt ut i offentligheten, etter hvert inn i kommunestyrene, i regjeringsmøter og stortingssal. Lover, forskrifter og internasjonale konvensjoner slo fast at vold i nære relasjoner er både uakseptabelt og kriminelt.

Vi står på skuldrene til kvinner som har brukt seg selv og sine liv for å kjempe for de samme mulighetene som menn til frihet, makt og likeverd. Som har banet vei for at vi kan ta utdanning, delta i arbeidslivet, i idrett og i politikken.

Er vi i mål? Nei, overhodet ikke. Vi har fortsatt store skjevheter når det kommer til fordeling av makt, frihet og likeverd.  Og på noen områder er vi kommet langt kortere enn man skulle tro.  

Menn innehar 75 prosent av maktposisjonene i Norge. Menn eier flest boliger, hytter og biler. De sitter på 80 prosent av verdipapirene og 63 prosent av formuene i aksjefond. Norge har et  av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkedene i OECD-området. Utdanningsvalgene blant unge viser få tegn til endring. Deltid er lik kvinnetid og fortsatt verdsettes kvinnedominerte yrker lavere enn mannsdominerte yrker. Mangel på likelønn, og småbrøkstillinger som er vanlig å tilby kvinner, gir dårlige kår for økonomisk frihet.

Vold mot kvinner er også i dag en av de største truslene mot likestilling. Én av 10 kvinner i Norge utsettes for vold fra ektefelle eller samboer. 15 prosent av jentene opplever seksuelle overgrep før de fyller 20 år. Et sterkt vitnesbyrd om at den grunnleggende friheten til kvinner og jenter, retten til å leve i frihet fra vold og overgrep, ikke er sikret en gang for alle.

Bak disse tallene er det enkeltskjebner. Hvert år kontaktes vi i Likestillings- og diskrimineringsombudet av flere tusen mennesker som forteller om mobbing, trakassering, diskriminering, utestengning, overgrep, vold. Felles for dem er at deres liv blir sterkt begrenset, de fratas mulighet til deltakelse og til å påvirke sitt eget liv og sin egen hverdag. Dette står i sterk kontrast til den kampen som ligger bak jubileet vi feirer i år.

Fra i dag tar vi fatt på de neste 100 år. Jeg er klar.