Ombudet fant at tilpasninger av sykehusets fasiliteter ville ikke innebære en uforholdsmessig byrde.

Konklusjon

Ombudet konkluderte med at Kongsvinger sykehus handler i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13. Ombudet oppfordret sykehuset til å montere skilter som synshemmede kan lese og iverksette solavskjerming slik at mennesker med nedsatt syn kan på egen hånd orientere seg på sykehuset. Ombudet oppfordret også sykehuset til å samarbeide med Rådet for funksjonshemmede i Eidskog, i tråd med prinsippet om brukermedvirkning.

• Saksnummer: 13/2076
• Lovgrunnlag: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13
• Dato for uttalelse: 26. september 2014

OMBUDETS UTTALELSE

Sakens bakgrunn

Kongsvinger sykehus har ikke orienterings- og henvisningsskilter, piktogrammer, taktil merking av skilt eller solavskjerming i korridor, oppholdsrom og trapp ytterst i fløyen. Kongsvinger sykehus ble bygget før de nye byggtekniske krav til universell utforming trådte i kraft. Sykehuset leier ut 7. etasje til kommunene i Glåmdalsregionen. Lokalene ble leid ut i den tilstanden de var i ved inngåelse av leieavtalen.

Partenes syn på saken

Rådet for funksjonshemmedes i Eidskog:

Rådet for funksjonshemmede i Eidskog mener at Kongsvinger sykehus handler i strid plikten til universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 2014, § 13. Rådet tok opp problemstillingen med sykehuset i anledning utleie av 7. etasje til kommunene i Glåmdalsregionen.

Rådet viser til at det finnes ikke et eneste skilt på sykehuset som synshemmede kan lese. Rådet mener at siden heiser har jevnlig service og skal rehabiliteres hvert åttende år så bør disse være tilrettelagt med taktile tall som forteller hvilken etasje man er kommet til. Videre viser rådet til at det er ingen lesbare romnummer. Det er ikke foretatt solavskjerming i korridor, oppholdsrom og trapp ytterst i fløyen. Det er særlig behov for solavskjerming ved trappen som har glassfasade mot sør. Trappene har også store mangler i forhold til dagens krav til universell utforming.

Rådet hevder at de bemerkningene de har gjort er enkle å rette opp, med unntak for trappene. I denne forbindelse viser rådet til at et skilt som kan leses av synshemmede koster like mye som et skilt som ikke kan leses av synshemmede.

Kongsvinger sykehus:

Kongsvinger sykehus bekrefter at sykehuset ikke er tilfredsstillende tilrettelagt for synshemmede.

Da det ble inngått avtale mellom helseforetaket og kommunen om utleie av 7. etasje, var det underforstått at arealene leies ut i den tilstand de er i.

Sykehuset påpeker at bygningsmassen er omtrent 40 år gammel og derfor ikke tilfredsstillende i forhold til alle gjeldende krav til universell utforming.

Det foreligger ikke konkrete planer for å utbedre merkingen. Tiltak vil bli iverksatt etter hvert som større vedlikehold blir gjennomført.

Rettslig grunnlag

Ombudet håndhever lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), jf. § 28. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 andre ledd nr. 3.

Denne saken reiser spørsmål om virksomheters plikt til å sikre universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 13.

Diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 13 tredje ledd pålegger offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten en plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon.

Med universell utforming menes tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig, jf. § 13 andre ledd. Dette betyr at virksomhetens fysiske fasiliteter, som skal benyttes av allmennheten, skal tilrettelegges på en slik måte at flest mulig får tilgang til de tjenester virksomheten tilbyr. Det er hovedløsningen som skal være gjenstand for tilrettelegging. Det vil derfor i utgangspunktet være i strid med bestemmelsen at det lages egne innganger, områder eller lignende for bestemte grupper.

Plikten til universell utforming rekker så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten, se § 13 tredje ledd. Ved den konkrete uforholdsmessighetsvurderingen vil den positive effekten og viktigheten av tilretteleggingen måtte veies mot kostnader og andre former for belastning tilretteleggingen medfører. Lovgiver har bestemt at det særlig skal legges vekt på:

• tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer (nytte vs kostnad)
• om virksomhetens funksjon er av offentlig art
• de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen
• virksomhetens ressurser
• sikkerhetsmessige hensyn
• vernehensyn

Dersom ombudet kommer til at det er en uforholdsmessig byrde å sikre universell utforming, betyr ikke det at virksomheten kan la være å foreta seg noe. Virksomheten er uansett forpliktet til å jobbe for best mulig tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne.

Etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 30 vil det være opp til innklagede å sannsynliggjøre at det ikke har forekommet diskriminering i strid med loven, dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at diskriminering har skjedd.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om Kongsvinger sykehus oppfyller kravene til universell utforming.

Kongsvinger sykehus er en virksomhet rettet mot allmennheten. Virksomheten har derfor plikt til å tilrettelegge de deler av virksomhetens lokaler som benyttes av allmennheten på en slik måte at flest mulig, uavhengig av individuelle forutsetninger, har tilgang til virksomhetens tjenester og service, så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten.

Det har ikke betydning om deler av sykehuset (7. etasje) blir leid ut. Både utleier og leietaker har ansvar for å sikre universell utforming.

Det er ikke bestridt at sykehuset ikke har skilter eller solavskjerming som tilfredsstiller kravene til universell utforming.

Ombudet må derfor vurdere om Kongsvinger sykehus har dokumentert at det foreligger omstendigheter som medfører at det vil være en uforholdsmessig byrde å sikre universell utforming av skiltene på sykehuset og solavskjerming av korridor, oppholdsrom og trapp ytterst i fløyen. 

Vil krav om universell utforming være en uforholdsmessig byrde?

Det er virksomheten som har bevisbyrden for at det vil være en uforholdsmessig byrde å sikre opplysnings- og henvisningsskilter, piktogrammer, taktil merking og solavskjerming.

Likestillings- og diskrimineringsnemnda har i sin praksis lagt til grunn at frem til det foreligger forskrifter med krav om oppgradering av eksisterende bygninger til en standard som svarer til universell utforming, så er det kun mindre tiltak som kan pålegges etter dtl. § 13. I sak 40/2010 uttaler nemnda: ”[…] forarbeidene er svært klare på at lovgiver ønsker en skrittvis oppfyllelse av kravet om universell utforming. Etter Nemndas oppfatning får dette først og fremt betydning for anvendelsen av forholdsmessighetsbegrensingen i dtl. (av 20. juni 2008) § 9, ved at de tiltak som kan pålegges for eksisterende bygninger, må være enkle tiltak.»

I uforholdsmessighetsvurderingen av hvilke tiltak som kan pålegges virksomheter i eldre bygg, la nemnda blant annet vekt på at tiltakene vil måtte kunne oppfylles uten større økonomiske investeringer og uten de samfunnsmessige prioriteringene som skal foretas ved utarbeidelsen av forskrifter etter plan- og bygningsloven.

Ombudet har tidligere behandlet klager på mangelfull universell utforming av eksisterende sykehusbygg. Saken om Ålesund sykehus handlet om en heis til avdeling for habilitering som var for liten til at barn med elektrisk rullestol kunne ta heisen (saksnr. 11/387). Helse Sunnmøre flyttet derfor barnerehabiliteringen i en annen bygging, hvor det var bedre tilgjengelighet for pasienter med elektrisk rullestol. Universell utforming av eksisterende inngang var ikke praktisk mulig. Ombudet konkluderte med at Helse Sunnmøre derfor ikke handlet i strid med plikten til å sikre universell utforming.

Saken om Gjøvik sykehus handlet om mangelfull universell utforming av dusj- og toalettfasiliteter for fødende i rullestol ved fødeavdelingen på sykehuset (saksnr. 11/399). Ombudet kom til at dusj- og toalettfasilitetene ved sykehusets fødeavdeling var ikke universelt utformet. Sykehuset handlet likevel ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven fordi en utbedring ville kreve omfattende og kostbare ombygginger og var derfor ansett som uforholdsmessig byrdefullt.

Saken om Haukeland sykehus handlet om teleslyngeanlegget i resepsjonen og venterommet til Høresentralen (saksnr. 10/2224). Teleslyngen i resepsjonen hadde vært defekt men ble reparert. Ombudet tok derfor bare stilling til universell utforming av venterommet. Ombudet la til grunn at personer med nedsatt hørsel kan ha problemer med å oppfatte muntlige beskjeder og innkallinger. Mangel på teleslynge i venterommet ble derfor i utgangspunktet ansett som brudd på kravene til universell utforming. Ombudet la vekt på at montering av teleslynge i venterommet ville ikke vært et svært kostbart tiltak som ville påkrevd store økonomiske investeringer. Ombudet konkluderte med at mangel på teleslynge i venterommet til Høresentralen var i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

Kongsvinger sykehus har i forbindelse med de påklagede forholdene ikke vist til økonomiske hensyn eller andre forhold som vil innebære at det er en uforholdsmessig byrde for virksomheten å foreta de nødvendige utbedringer.

Ombudet mener at opplysnings- og henvisningsskilter, piktogrammer, taktil merking og solavskjerming kan oppnås uten omfattende arbeid og uten store kostnader. Ombudet legger vekt på at universell utforming og reell tilgang til helsetjenester er anerkjent som menneskerettigheter i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne art. 9 og 25. Ratifisering av konvensjonen stiller krav til at virksomheter rettet mot allmennheten identifiserer og fjerner funksjonshemmende barrierer. De kostnader slike tilpasninger vil medføre, er kostnader som samfunnet er forpliktet til og tjent med å ta.

Konklusjon

Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet frem til at Kongsvinger sykehus handler i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13.

Ombudet oppfordrer sykehuset til å montere skilter som synshemmede kan lese og iverksette solavskjerming slik at mennesker med nedsatt syn kan på egen hånd orientere seg på sykehuset. Ombudet oppfordrer sykehuset om å samarbeide med Rådet for funksjonshemmede i Eidskog, i tråd med prinsippet om brukermedvirkning. 

***

Den som er blitt diskriminert kan kreve oppreisning og erstatning, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 31. I ansettelsesforhold gjelder ansvaret uavhengig av om arbeidsgiver kan bebreides for diskrimineringen. På andre samfunnsområder gjelder ansvaret gjelder dersom den som har diskriminert kan bebreides for dette.

Likestillings- og diskrimineringsombudet har ikke kompetanse til å ilegge erstatnings- og/eller oppreisningsansvar, jf. loven § 28 bokstav e). Spørsmål om erstatning og/eller oppreisning avgjøres av domstolene.

Ombudet vil likevel oppfordre partene til å komme frem til en minnelig løsning i saken. Vi ber om tilbakemelding innen 25. oktober om hvordan Kongsvinger sykehus foreslår å løse saken, dersom Kongsvinger sykehus velger ikke å bringe saken inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda.