Individuell tilrettelegging ved skole- og utdanningsinstitusjon

En skole- og utdanningsinstitusjon har plikt til å foreta en rimelig individuell tilrettelegging av lærested og undervisning for å sikre at elever og studenter med nedsatt funksjonsevne får likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter, jf. lovens § 12 andre ledd. Lovens forarbeider presiserer at siden tilretteleggingen skal utføres for hvert enkelt individ må det foretas en konkret vurdering av hva som er rimelig, og hva som imøtekommer individets konkrete behov.

Brudd på plikten til individuell tilrettelegging regnes som diskriminering, jf. § 12 sjette ledd.

Uforholdsmessighetsvurderingen

Plikten til å tilrettelegge omfatter ikke tilrettelegging som innebærer en uforholdsmessig byrde, jf. § 12 femte ledd. Hva som menes med en uforholdsmessig byrde, presiseres i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 12 femte ledd:

”Ved vurderingen av om tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig
byrde skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å
nedbygge funksjonshemmede barrierer, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser.”

Loven gir kun en anvisning på enkelte momenter som skal vektlegges. Også andre momenter kan derfor spille inn i en uforholdsmessighetsvurdering.

Det vil være en konkret vurdering i hver sak hvorvidt et tilfelle innebærer en uforholdsmessig byrde. I enkelte tilfeller vil en tilrettelegging kunne medføre store kostnader og andre praktiske vanskeligheter for den som plikter å tilrettelegge, mens det i andre tilfeller kan være snakk om nokså små tiltak som skal til.

Andre lover om rett til individuell tilrettelegging

Rettighetene og pliktene etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 12 gir ikke ytterligere rettigheter for elever og studenter enn det som følger av sektorlovgivningen, dvs. opplæringsloven for grunnskolen og videregående skole, og universitets- og høgskoleloven for universiteter og høgskoler.

Opplæringsloven gir blant annet rett til spesialundervisning og stiller krav til at skolen skal innredes slik at det blir tatt hensyn til elever ved skolen som har nedsatt funksjonsevne. Dersom en elev, forelder, eller et råd eller utvalg ved skolen ber om tiltak for å rette på det fysiske miljøet, skal skolen snarest mulig behandle saken. Dersom det ikke gis medhold, eller om skolen ikke innen rimelig tid tar stilling til saken, vil saken kunne påklages til fylkesmannen.

Universitets- og høgskoleloven § 4-3 femte ledd fastslår at ”Institusjonen skal, så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium.”

Avslag på søknad om særskilt tilrettelegging vil kunne påklages til universitetets eller høgskolens egen klagenemnd.

Hva kan ombudet gjøre i en sak om manglende individuell tilrettelegging?

Dersom du mener at du ikke får den tilretteleggingen du har krav på, må du først klage til fylkesmannen i saker som gjelder grunnskole og videregående skole, eller til klagenemnden ved universiteter og høgskoler. Forarbeidene til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven presiserer at det er nødvendig å klage til disse organene før ombudet har adgang til å behandle saken.

Dersom du ikke får medhold hos fylkesmannen eller i klagenemnden kan du sende inn en skriftlig klage til ombudet. Vi ber da om at du forklarer litt om situasjonen din, og hvorfor du mener du har behov for tilrettelegging. I en klagesaksbehandling vil ombudet kontakte skolen/universitetet og be om deres syn på saken.

Når ombudet har behandlet en klage, vil vi komme med en uttalelse på om det foreligger et brudd på loven eller ikke. Denne uttalelsen vil være basert på den informasjonen vi har fått fra begge parter. En slik uttalelse vil kunne påklages til Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Det er også mulig å bringe en sak om manglende individuell tilrettelegging inn for domstolene.