Velger tradisjonell kjønnsfordeling

Det er en nær sammenheng mellom det kjønnsdelte arbeidsmarkedet og en tradisjonell fordeling av arbeid og omsorg blant par i Norge. For mange familier lønner det seg å velge tradisjonelt, det vil si at den som tjener mest – som oftest fedrene, satser på karriere, mens mødrene tar mesteparten av foreldrepermisjonen og ofte trapper ned i stilling for å legge til rette for kombinasjon av arbeid og familie.

Arbeidsdelingen blant par hvor en av partene har nedsatt funksjonsevne, er kjønnsdelt på samme måte som hos andre par. Når mannen har en funksjonsbegrensning, reduserer han arbeidet hjemme i større grad enn hun gjør i samme situasjon. Når kvinnen har nedsatt funksjonsevne reduserer hun deltakelsen i inntektsgivende arbeid i større grad enn han gjør i samme situasjon (Kjeldstad og Lyngstad red. 2010).

Fordeling av arbeid og omsorg henger ikke bare sammen med lønnsforskjeller eller hva som lønner seg økonomisk. Det er mange krefter som trekker i samme retning: strukturelle forhold knyttet til lønn og deltidsstillinger, og det at gutter og jenter tidlig viser ulike interesser og preferanser i sine utdanningsvalg, sammen med samfunnets forventninger.

Kombinasjonen av høy yrkesdeltakelse og høye fødselstall er et politisk mål for de fleste land. Det gir økt produktivitet og mulighet til å ta seg av en aldrende befolkning. Den norske suksessen skyldes blant annet gode velferdsordninger som lang foreldrepermisjon, rett til betalt fravær ved syke barn, redusert arbeidstid når barna er små og god barnehagedekning. De samme velferdsordningene er på den annen side med på å opprettholde det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret fordi de i all hovedsak blir brukt av kvinner.