Krisesentrene

1869 kvinner overnattet en eller flere ganger på et krisesenter i Norge i 2009. Litt over halvparten av kvinnene (51 prosent) hadde med barn.

 Psykisk vold var den vanligste årsaken til at kvinnene oppsøkte krisesenteret (82 prosent), ofte i kombinasjon med fysisk vold og trusler om vold. 61 prosent av beboerne hadde innvandrerbakgrunn, og 27 prosent av beboere med innvandrerbakgrunn oppga en etnisk norsk overgriper. Sju prosent av beboerne i 2009 hadde en funksjonsnedsettelse (Sentio Research Norge 2010).

Hvert år avviser krisesentrene 15 prosent av de som ber om overnatting. De vanligste årsakene til avvisning var store psykiske problemer (44 prosent) og merkbare rusproblemer (28 prosent). Tre firedeler av de avviste oppfylte kriteriene for målgruppen til krisesentrene; de hadde vært utsatt for vold (Bufetat 2006).

Krisesentrene opplyser at årsaken til avvisningen av rusavhengige og personer med store psykiske problemer var hensynet til andre brukere og mangel på kompetanse for håndtering av slik problematikk.

Fra 1. januar 2010 har kommunene en lovfestet plikt til å sørge for et krisesentertilbud til alle innbyggere i Norge. Tilbudet skal omfatte døgnåpen telefon-vakt, et botilbud, et dag-tilbud og oppfølging i reetableringsfasen for den volds-utsatte. Bo-tilbudet til kvinner og menn skal være fysisk adskilt.

Fotnoter

SSB 2010g og SSB 2010h baserer seg på to forskjellige utvalg, og andelen som har lederstillinger i befolkningen, er derfor ulik. 

Departementet og departementenes ytre etat.

40%-regelen gjelder for organer med mer enn ni medlemmer. Er det færre medlemmer, er det angitt hvor mange det skal være av hvert kjønn.