Viktig styrking av likestillingsarbeidet

Regjeringen vedtok omsider fredag å ta FNs kvinnekonvensjon inn i menneskerettsloven. Det var på høy tid! Løftet ga de allerede i Soria Moria-erklæringen i 2005.

Ikke bare jeg, men også de tidligere ombudene Kristin Mile og Anne Lise Ryel har hatt dette på agendaen.

Inkorporeringen vil styrke arbeidet for likestilling og tydeliggjøre at likestilling ikke har vikeplikt for andre grunnleggende rettigheter. Fravær av diskriminering på grunn av kjønn er en av grunnpilarene i det internasjonale menneskerettsvernet og jeg ser ingen grunn til at kvinnekonvensjonen skal inkorporeres på en annen måte enn for eksempel barnekonvensjon, som allerede er tatt inn i menneskerettsloven.

En av hovedinnvendingene mot at kvinnekonvensjonen skal innlemmes i menneskerettsloven, er at det vil innebære en maktforskyvning fra lovgiver til rettsapparatet. Jeg deler ikke denne bekymringen. Tvert i mot. Å styrke kvinners rettigheter og fremme likestilling mellom kjønnene innebærer en styrking av demokratiet.

Ved å løfte kvinnekonvensjonen fra likestillingsloven og inn i menneskerettsloven, vil regjeringen dessuten bidra til en reell styrking av det rettslige vernet mot diskriminering av kvinner. Dersom kvinnekonvensjonen hadde hatt forrang foran annen lov, er det mulig at både bioteknologilovens forbud mot donasjon av egg, og regler om forskjellig pris på sterilisering av kvinner og menn hadde vært ulovlige.

Etter min mening er det vanskelig å se gode grunner for at kvinnekonvensjonen skal ha lavere status enn de konvensjonene som allerede er innlemmet i menneskerettsloven. Ulike løsninger for konvensjonene bryter med prinsippet om menneskerettigheter som et umistelig og udelelig hele.

Jeg ser fram til en positiv behandling av saken også i Stortinget.
Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås