1. Tilgjengelighet

Den nye Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven sier at offentlige virksomheter som retter seg mot allmennheten skal være universelt utformet. Dette gjelder for eksempel skoler, rådhus, bibliotek og kulturbygg. Kommune og stat har store utfordringer for å oppfylle lovens krav. Vil partiet sette konkrete mål for når offentlige bygg skal være tilgjengelige for alle?

 Se hvordan partiene møter utfordringen:

• Arbeiderpartiet (Ap).
• Sosialistisk Venstreparti (SV).
• Senterpartiet (Sp).
• Høyre (H).
• Venstre (V).
• Kristelig Folkeparti (KrF).
• Fremskrittspartiet (FrP).

LDO mener at offentlige bygg må være tilgjengelige for alle, uavhengig av funksjonsevne.

Den nye Tilgjengelighets- og diskrimineringsloven gir en plikt til universell utforming av samfunnets felles fysiske møteplasser og omgivelser.

Formålet med den nye Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven er å likestille funksjonshemmede med andre borgere. Funksjonshemmede hindres i dag  av en rekke barrierer og får dermed ikke ta del i en rekke goder i samfunnet. Det handler om den faktiske fysiske manglende tilgjengeligheten til et tilbud, men også  kommunikasjonsmessige, kulturelle, holdningsmessige og andre typer sosiale barrierer.

Den nye tilgjengelighets- og diskrimineringsloven slår fast at det er diskriminering når personer med nedsatt funksjonsevne blir hindret tilgang til virksomheter som henvender seg til allmennheten. Eksempler på dette kan være offentlige kontorer, butikker, utesteder, kafeer og restauranter , skoler og universiteter.

Tilgjengelighetsdelen i loven innebærer blant annet en plikt til universell utforming for virksomheter som henvender seg til allmennheten. Universell utforming betyr at løsninger må planlegges ut fra mangfoldet i befolkningen. Skoler og barnehager skal for eksempel bygges på en slik måte at også personer med funksjonsnedsettelser kan bruke bygget.

Fakta:

• 95 prosent av bygningsmassen i Norge er ikke «forsvarlig med hensyn til tilgjengelighet eller tilstrekkelig brukbar for personer med nedsatt funksjonsevne».
• Alle nye bygg i løpet av et år utgjør kun to prosent av den totale bygningsmasse.
• Blindeforbundet har gjennomført en undersøkelse som viser at 1,2 millioner nordmenn i løpet av de siste tolv måneder har opplevd uhell eller kommet i farlige situasjoner på grunn av bygningsmessige forhold. Trapper og kanter bidrar til de mest alvorlige tilfellene på ulykkesstatistikken. Hakk i hel følger hindringer som hull og ujevnheter i bakken, glassflater, skilt, stolper eller andre hindringer i gangarealer.
• Statsbygg har dokumentert at svært få av dagens bygninger på høgskoler og universiteter er tilgjengelig for alle. Barrierene er blant annet mangel på heiser, for smale og tunge dører, manglende kontrastfargebruk, vanskelige lysforhold, manglende teleslynge osv..
• Etter dagens investeringstakt anslår Universitetet i Oslo at det vil ta nærmere 40 år før bygningsmassen kan fremstå som universelt utformet. 
• Generelt er det sammenheng mellom utdanningsnivå og sysselsetting. Jo høyere utdanning en person har, desto større sannsynlighet er det for at vedkommende har arbeid. Sammenhengen mellom utdanning og arbeid er enda sterkere for funksjonshemmede enn for hele befolkningen Sysselsettingsprosenten er dobbelt så høy for personer med nedsatt funksjonsevne med høy utdanning, enn med lav.

I Soria Moria-erklæringen heter det at:
«Regjeringen vil arbeide systematisk for å bedre tilgjengeligheten gjennom å fremme universell utforming. Det er nødvendig å sette i verk koordinerte tiltak på en rekke samfunnsområder for å bedre tilgjengelig¬heten. Regjeringen vil legge prinsippet om samfunnsmessig likestilling og universell utforming tilgrunn i sitt arbeid. Dette må sikres gjennom nasjonal lovgivning og tje¬nester, en lov mot diskriminering av funk¬sjonshemmede og forpliktende tidsplan for tilgjengelighet»

Fakta: Det er ikke satt endelige tidsfrister for eksisterende bygg.

Tilgjengelighet til varer og tjenester

Mange har påpekt at Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven er mangelfull, fordi den ikke omfatter rett til tilgang til varer og tjenester, og informasjon. Regjeringen har igangsatt en utredning om hvorvidt en slik tilgang skal lovfestes i Norge. Det vil muligens bety at tilbydere av varer og tjenester rettet mot allmennheten blir pålagt å yte personlig service.

Funksjonshemmedes organisasjoner er veldig fornøyde med at det er nedfelt i loven at universell utforming skal være et viktig prinsipp i planlegging og utforming av samfunnet. Men som mange påpeker er universell utforming kun et viktig prinsipp for å begrense barrierene i samfunnet, men retten til varer og tjenester og informasjon er like viktig for å få tilgang til det som tilbys.

Dette innebærer at personer med nedsatt funksjonsevne likevel sikres tilgang:

• Når universell utforming ikke er mulig for eksempel på grunn av manglende tilgjengelig teknologi.
• Når det uavhengig av om løsningen er universelt utformet, fortsatt er et behov for personlig service. Det er mange mennesker som for eksempel synshemmedes, utviklingshemmede og mange bevegelseshemmede som til tross for universell utforming uansett vil være avhengig av personlig service. 
• Når plikten til universell utforming er avgrenset av uforholdsmessig byrde. Om for eksempel en liten bedrift fritas for plikten til universell utforming på grunn av manglende økonomi vil få med nedsatt funksjonsevne nyte godt av deres produkter eller tjenester.

Fakta: Det er nedsatt et offentlig utvalg som skal utrede retten til varer og tjenester.