Slik klager du

Det skal være lett å klage til ombudet, men det er ikke alle klager vi kan behandle.

Likestillings- og diskrimineringsombudet tar ikke parti med en av to parter som er uenige om noe. Det betyr at vi er objektive og prøver å se hva som virkelig har skjedd, når vi behandler klager.

Hvis du vil fremme en klage, er det beste å sende en skriftlig klage. Dersom det er bedre for deg å fremme klagen muntlig, kan du komme til ombudet eller ringe, slik at vi kan hjelpe deg å skrive klagen.

Hva skal en klage inneholde?

Hvis du vil klage, er det lurt at du:

• skriver kort om hva som har skjedd.
• forteller hvorfor du mener at du har blitt diskriminert på grunn av kjønn, etnisk bakgrunn, hudfarge, religion, seksuell orientering, alder, funksjonshemming eller lignende.
• sender med dokumenter som du mener er viktige. 
• at du oppgir navn og adresse til den du klager på.

Behandlingen
av klagen

Når noen kontakter ombudet, vurderer vi om det er en veiledningssak eller en klagesak. Noen ganger er det nødvendig å be om mer informasjon fra den som har henvendt seg.

I klagesaker vil vi først avgjøre om det er en sak ombudet kan behandle, eller om den kanskje må avvises eller legges bort. Hvis vi mener at klagen din ikke hører til ombudets arbeidsfelt, vil vi forsøke å gi deg veiledning i stedet.

Hvis saken kan behandles av ombudet, vil vi først ta kontakt med den du har klaget på. Vi vil da legge ved klagen din, og be om at den andre parten sier hva hun eller han mener om påstandene i klagen. Alle partene i en sak får se og si noe om det som motparten kommer med av opplysninger og dokumentasjon i saken. Dette kalles kontradiksjons-prinsippet og prinsippet om partsoffentlighet. Derfor vil alle sakens dokumenter bli tilsendt begge parter.

Når ombudet har fått nok informasjon om saken, vil vi komme med en uttalelse om det har skjedd brudd på diskrimineringsloven.

Opplysningsplikt

En person eller en offentlig eller privat organisasjon har i utgangspunktet opplysningsplikt overfor ombudet. Denne plikten gjelder selv om parten har taushetsplikt. Du kan lese mer om opplysningsplikten her

Ombudets taushetsplikt


Ombudet har taushetsplikt. Den gjelder alle opplysninger som noen hos ombudet blir kjent med i forbindelse med behandling av saker eller på annen måte, gjennom arbeidet.

Taushetsplikten gjelder opplysninger du normalt vil holde for deg selv. Det kan dreie seg om opplysninger om helse, en situasjon på arbeidsplassen eller andre forhold du ikke ønsker at andre skal vite om.

Grunnen til at ombudet har taushetsplikt er at alle som gir oss opplysninger, skal stole på oss. De skal føle seg trygge, slik at de våger å gi oss alle opplysningene de har om saken. Det er likevel viktig å vite at det ikke er taushetsplikt for alle opplysninger. For eksempel er navn og personnummer offentlig, dersom slike opplysninger ikke avslører andre taushetsbelagte opplysninger.

Delt bevisbyrde


Diskrimineringsloven har bestemmelser om såkalt delt eller omvendt bevisbyrde. Det betyr at hvis klageren gir opplysninger som gir grunn til å tro at det har skjedd et lovbrudd, så er det den som er beskyldt for å ha diskriminert som må motbevise at dette ikke har skjedd. Et eksempel kan være en arbeidssøker som tror at hun ikke fikk en jobb fordi hun var gravid. I dette tilfellet må arbeidsgiveren bevise at det ikke var graviditeten som var årsaken til avslaget.