Funksjonsevne
Funksjonshemmede utgjør 15 - 20 prosent av befolkningen og er en svært sammensatt gruppe.
Det alle likevel har til felles er at de blir diskriminert og ekskludert fra store deler av samfunnet på grunn av noen fysiske eller psykiske kjennetegn.
Funksjonshemmede blir hindret i å delta på nær sagt alle samfunnsarenaer sammenlignet med den generelle befolkningen; enten det er utdanningsmuligheter, eget valg av bolig, økonomiske levekår eller fritidsmuligheter.
Det kan være stereotype forestillinger om funksjonshemmede eller fysiske, miljømessige og teknologiske løsninger der det ikke er tatt hensyn til alle i befolkningen, som utgjør hindringer.
Lav yrkesdeltagelse
Bare 43 prosent av funksjonshemmede er i arbeid. Samtidig sier vel 70 000 at de ønsker å arbeide. Manglende yrkesdeltagelse kan skyldes mange forhold, men arbeidsgiveres holdninger, lav utdanning, liten vilje hos arbeidsgivere for individuelt tilpasset arbeid samt manglende tilgjengelighet til kommunikasjonssystemer og til selve arbeidsplassen, kan være typiske årsaker.
Et stort holdningsarbeid må videreføres, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven må gjøres kjent og benyttes, pådriverarbeid for sterkere rettigheter og bedre ordninger er store utfordringer framover - og funksjonshemmede må som den største marginaliserte gruppen her i landet inngå i, - og få sin plass i mangfoldsperspektivet.
Hva sier loven?
Diskrimineringsloven, DTL, som trådte i kraft 1. januar 2009, gir rettslig vern mot diskriminering som er motivert av nedsatt funksjonsevne. Det betyr at også pårørende og andre har et vern mot diskriminering som skyldes slektningers eller andres nedsatte funksjonsevne.
Ifølge forarbeidene til loven omfatter begrepet nedsatt funksjonsevne både fysiske, psykiske og kognitive funksjonsnedsettelser. Eksempler på personer som er beskyttet av loven er blinde og svaksynte, døve, personer med nedsatte bevegelsesfunksjoner, personer med psykiske lidelser, personer med ADHD, personer med dysleksi og personer med Downs syndrom.
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forbyr også diskriminering på grunn av funksjonsevne som har vært nedsatt, vil kunne bli nedsatt og som antas å være nedsatt. Det betyr at du kan være beskyttet av loven om du for eksempel er overvektig og ikke får en jobb fordi arbeidsgiveren antar at du har nedsatt funksjonsevne. Overvekt i seg selv er imidlertid ikke å regne som nedsatt funksjonsevne etter loven.
Saklig diskriminering tillatt
Du vil også være beskyttet av loven dersom du har HIV og arbeidsgiveren antar at du vil bli syk i fremtiden. Det samme gjelder dersom du tidligere har hatt en funksjonsnedsettelse, som for eksempel psykiske lidelser, og blir forskjellsbehandlet på grunn av dette.
Men forskjellsbehandling som anses å være saklig er ikke forbudt. Om forskjellsbehandlingen er saklig må vurderes i hvert enkelt tilfelle.
I den delen av loven som omfatter alle personers rett til tilgjengelighet til uteområder, transportmidler og bygninger, vurderes brudd på loven om universell utforming opp mot hvor byrdefullt det vil være for den ansvarlige å rette opp mangler.
Hva kan du gjøre?
Hva kan du gjøre hvis du føler deg diskriminert på grunn av nedsatt funksjonsevne? Ta kontakt med Likestillings- og diskrimineringsombudet for veiledning, eller ta kontakt med en interesseorganisasjon.
