Arbeidsgiver må tiltrettelegge

Arbeidsgiver må tilrettelegge arbeidsplassen slik at funksjonshemmede kan arbeide der.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven gir arbeidsgiver en plikt til å tilrettelegge arbeidsplassen og arbeidsoppgavene til arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne. Plikten betyr at arbeidsgiveren, så langt som mulig, skal iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne skal:

• kunne få eller beholde arbeidet 
• utføre og ha fremgang i arbeidet 
• ha tilgang til opplæring og annen kompetanseutvikling

Plikten til tilrettelegging gjelder også overfor arbeidstakere som får en funksjonsnedsettelse mens de er ansatt, slik at de som får nedsatt funksjonsevne for eksempel på grunn av en ulykke, kan fortsette i sin nåværende jobb.
Dersom arbeidsgiver ikke tilrettelegger slik at arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne får lik mulighet til å utføre arbeidet som andre, kan det anses som diskriminering.

Tilretteleggingsplikten har visse begrensninger. Det følger av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven at plikten til tilrettelegging ikke omfatter tilrettelegging som medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten. Hva som anses som uforholdsmessig byrde, vil bli en konkret vurdering i det enkelte tilfelle, og arbeidsgivers plikt til tilrettelegging vil dermed variere ut fra hvilken funksjonsnedsettelse og virksomhet det er snakk om.

De økonomiske kostnadene for virksomheten må tas med i vurderingen. Det samme vil tilretteleggingens effekt for den som nyter godt av tilretteleggingen. Der folketrygden dekker arbeidsgivers utgifter til tilrettelegging, vil de økonomiske kostnadene ikke kunne sies å medføre en uforholdsmessig byrde.