Arbeidsgiver skal ikke spørre om helsen din

Arbeidsgivere har bare lov til å innhente helseopplysninger som er helt nødvendige for få sjekke om en arbeidssøker vil klare å utføre jobben.

Arbeidsmiljøloven begrenser arbeidsgivers mulighet til å innhente helseopplysninger ved ansettelser. Han eller hun må ha et nødvendig og saklig behov for å innhente slike opplysninger om deg. Hvis du for eksempel har pacemaker og skal jobbe i en elektrolysehall, kan magnetfeltene i hallen forstyrre pacemakeren. Da vil opplysninger om at du har pacemaker være relevant. Men spørsmål om pacemaker er ikke relevant i forhold til en telefonselgerjobb. 

Da departementet utarbeidet arbeidsmiljøloven, definerte de helseopplysninger som ”opplysninger som kan bidra til å kartlegge en persons nåværende eller mulige fremtidige helsetilstand”. Helseopplysninger er med andre ord et svært vidt begrep. Hva som er nødvendig, må vurderes konkret i hver enkelt ansettelsessak.

I utgangspunktet har ikke arbeidsgiveren rett til å innhente opplysninger om helsen din. Dette gjelder både om du søker arbeid eller er ansatt i virksomheten. Hvis arbeidsgiveren ber om helseopplysninger fra deg, må han eller hun ha et nødvendig og saklig behov for informasjonen. Det er dermed viktig å være klar over at det ikke eksisterer et totalforbud mot innhenting av helseopplysninger.

Forbudet omfatter også opplysninger om dine foreldres mulige arvelige sykdommer. Arbeidsgiver kan altså ikke spørre om det er noen arvelige sykdommer i familien din, med mindre opplysningene er nødvendige. Dersom arbeidsgiveren krever slike opplysninger, skal det være begrunnet i din sikkerhet eller virksomhetens nødvendige behov for kunnskap om helsen din.

Forbudet mot innhenting av helseopplysninger omfatter ikke bare det å spørre deg direkte. Arbeidsgiveren har heller ikke lov til å spørre familie, venner, legen din eller tidligere arbeidsgivere om helsesituasjonen din.