Forskjellsbehandling kan være lovlig

Noen ganger er det lov å forskjellsbehandle funksjonshemmede, men bare hvis det er tvingende nødvendig og godt begrunnet.

Å forskjellsbehandle deg som har en funksjonsnedsettelse er lov, dersom:

• den som forskjellsbehandler har et saklig formål å ta hensyn til
• forskjellsbehandlingen er nødvendig for å nå det saklige formålet  
• forskjellsbehandlingen ikke er uforholdsmessig inngripende overfor deg

Dersom forskjellsbehandlingen skjer i arbeidslivet, for eksempel ved at du ikke blir ansatt eller ikke blir forfremmet på grunn av din funksjonsnedsettelse, er det i tillegg et krav om at forskjellsbehandlingen må være nødvendig for utøvelsen av arbeidet eller yrket for at den skal være lovlig.

Om den som forskjellsbehandler har et saklig formål, må vurderes objektivt. Det vil derfor ikke være opp til den som forskjellsbehandler å fritt bestemme om det finnes et saklig formål. Det må foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Et formål som er saklig i en gitt situasjon, vil ikke nødvendigvis være saklig for en annen situasjon.

At forskjellsbehandlingen har et saklig formål, er ikke nok. Loven krever i tillegg at forskjellsbehandlingen er nødvendig for å nå det saklige formålet. Dersom formålet kan sikres på andre, mindre inngripende måter, vil ikke forskjellsbehandlingen være nødvendig.

I arbeidslivet kreves det ikke bare at forskjellsbehandlingen er nødvendig for å nå det saklige formålet. Her krever loven i tillegg at forskjellsbehandlingen må være nødvendig for å utøve arbeidet eller yrket. Det betyr altså at det skal mer til for at en forskjellsbehandling skal være lovlig i arbeidslivet enn utenfor arbeidslivet.

En entreprenør som skal ansette anleggsarbeidere til et byggeprosjekt, har lov til å legge vekt på fysiske kvalifikasjoner. Sitter du i rullestol vil det være upraktisk å ansette deg som stillasmontør. Samme arbeidsgiver kan derimot ikke vektlegge at du sitter i rullestol hvis hun eller han skal ansette en ny regnskapsmedarbeider.

Tiltaket som velges, kan heller ikke være uforholdsmessig inngripende overfor deg som forskjellsbehandles. Dette betyr at de ulempene forskjellsbehandlingen får for deg, må avveies mot de fordelene forskjellsbehandlingen er ment å fremme. Vurderingen vil være om forskjellsbehandlingen samlet sett fremstår som en rimelig løsning.