Familieliv

Nye familiestrukturer og -mønstre gjør at nye saker og behovet for en ny politikk kommer på banen. I Norge bor mange i enpersonhusholdninger. Noen par bor sammen i perioder, andre gifter seg aldri, og antallet skilsmisser blant dem som gifter seg, er høyt.

Noen barn og unge lever i tradisjonelle kjernefamilier. På grunn av endrede familiekonstellasjoner kan noen bo i husstander med én forelder eller med steforeldre, de flytter kanskje mellom foreldrene og/eller bor sammen med halvsøsken. Andre, for det meste innvandrere, bor i storfamilier. Det er få familier hvor mer enn to generasjoner bor under samme tak.
 
Disse ulike familiekonstellasjonene får følger for hvordan menn og kvinner deler ansvaret og for hvordan menn og kvinner deler ansvar og plikter når det gjelder hjemmet, barn, eldre og andre som trenger pleie. I tillegg går det et tradisjonelt skille mellom kvinner og menn når det gjelder ubetalt arbeid i Norge. Selv om menn i dag gjør mer husarbeid enn før, bruker kvinner mest tid på det.

Norge har i mange år utviklet en politikk som skal forbedre forholdene for familier med små barn. Men graviditet og foreldrerollen har fremdeles en sterkere innvirkning på kvinners dagligliv enn på menns. Foreldre kan velge hvordan de ønsker å dele foreldrepermisjonen mellom seg – mødre tar ut mesteparten av permisjonen. For å styrke farens forhold til sine barn og å signalisere behovet for at fedre skal delta i barneomsorgen, er seks uker av den totale foreldrepermisjonen forbeholdt faren. Det er også stort sett kvinner som nyter godt av ordningen med kontantstøtte, som innebærer at myndighetene betaler ut penger til foreldre som velger å ikke bruke offentlige barnepassordninger.

Den kjønnsmessige delingen av omsorgsarbeid og hjemmeplikter har negative følger for kvinners posisjon på arbeidsmarkedet og barns forhold til sine fedre.