Gå direkte til innhold [access key = c] Gå direkte hovedmeny [access key = m] Gå direkte til kontaktinformasjon [access key = f]

Hovedmeny

Brødsmulesti

4. jul 2011

Kunnskapsgrunnlag for LDOs arbeid

Ombudet får kunnskap om forhold som kan være i strid med konvensjonene på flere forskjellige måter:

Komiteenes særskilte merknader til Norge

På bakgrunn av rapportene utfører komiteene muntlige høringer av Norge. Både offentlige myndigheter og sivilt samfunn deltar på slike eksaminasjoner. Deretter kommer komiteene med anbefalinger til tiltak som Norge bør gjennomføre. Det er en sentral oppgave for ombudet å føre tilsyn med hvordan staten følger opp komiteenes merknader og ha kommunikasjon med norske myndigheter på dette.

Komiteenes generelle anbefalinger

Noen av anbefalingen er av generell art og andre er rettet inn mot det spesifikke landet som har rapportert inn sin likestillingstilstand.

Individklager

I 2000 ble kvinnekonvensjonen supplert med en tilleggsprotokoll som gir individer og grupper av enkeltpersoner muligheten til å få sin sak hørt av kvinnekomiteen dersom deres rettigheter har blitt krenket. Tilleggsprotokollen gir også komiteen anledning til å starte undersøkelser på eget initiativ der det foreligger en mistanke om alvorlige eller systematiske brudd på kvinners rettigheter. 

Andre kilder for menneskerettigheter

FNs kvinnekonvensjon skal blant annet sees i lys av FNs handlingsplan for likestilling, utvikling og fred (Beijing-plattformen). Møtene til FNs kvinnekommisjon og utfallet av dem er viktige kilder. 

Norge deltar også i verdenskonferansene mot rasisme, fremmedfrykt og intoleranse (Durban). Den siste fant sted i Geneve 2009.  Anbefalinger til statene om å iverksette tiltak for å bekjempe rasisme og diskriminering tas inn i myndighetenes arbeid.

Klagesaker til LDO

Klagesaker som Ombudet mottar er en viktig kilde i tilsynsarbeidet. 

Høringssaker

Ombudet får også mulighet til å føre tilsyn med konvensjonsforpliktelsene gjennom å utrede likestillingsmessige konsekvenser knyttet til forslag om lovendringer, reformer og sektorpolitikk og lignende. 

Konsultasjon med sivilt samfunn/uavhengige instanser

Dialog med relevante aktører, som frivillige organisasjoner, andre menneskerettsaktører gir også Ombudet informasjon om likestillingssituasjonen. 

Dokumentasjon og forskning

Ombudet henter inn kunnskap fra forskning og rapporter knyttet til konvensjonenes samfunnsområder. I tillegg har Ombudet egne prosjekter og foretar egen dokumentasjon og analyse om diskrimineringens art og omfang.