LDOs tilsyn med FN-konvensjonene

Likestillings- og diskrimineringsombudets arbeid med konvensjonene skjer på flere måter:

1. Nasjonal rapportering:

   Tilsyn med norske myndigheters konvensjonsoverholdelse gjennom rapportering til barne-,  likestillings- og inkluderingsdepartementet om eventuelle uoverensstemmelser

2. Internasjonal rapportering:

   Tilsyn med om og hvordan norske myndigheter overholder konvensjonene gjennom uavhengig rapportering til FN-komiteene.

3. Anvendelse av konvensjonene i tolkning, håndheving og pådriverabeid

   knyttet til det norske diskrimineringslovverket

4. Tilgjengeliggjøring av konvensjonene

Her følger utfyllende informasjon om disse fokusområdene:

Nasjonal rapportering 

Ombudet skal føre tilsyn med at norsk rett og forvaltningspraksis er i overensstemmelse med Norges forpliktelser etter kvinnekonvensjonen og rasediskrimineringskonvensjon. Det følger av diskrimineringsombudsloven § 1, tredje ledd. Departementene har ansvar for gjennomføringen av konvensjonene i norsk rett. 

Ombudet har som målsetting å ha mer systematisk dialog med myndighetene for å sikre et kontinuerlig og helhetlig arbeid med konvensjonene.

Internasjonal rapportering

FNs kvinnekomité og FNs rasediskrimineringskomité består av uavhengige eksperter, som overvåker medlemsstatenes arbeid med å gjennomføre konvensjonsbestemmelsene. Hvert fjerde år redegjør Norge det for gjennomføringen av konvensjonenes standarder i politikk, lovgivning, og doms- og forvaltningspraksis. Barne,- likestillings- og inkluderingsdepartementet er ansvarlig for myndighetenes rapportering til FNs tilsynsorganer. Norge har hittil avgitt åtte offentlige rapporter til kvinnekomiteen og 20 til rasediskrimineringskomiteen.

Komiteene har utviklet prosedyrer for å gi ikke-statlige organisasjoner og uavhengige instanser mulighet til å korrigere statenes rapportering i form av såkalt skyggerapportering/supplerende rapportering. På denne måten er rapporteringssystemet et viktig pådriververktøy, som kan brukes til å tolke likestillings- og diskrimineringsbegrepene, samt til å utvikle, gjennomføre og evaluere likestillingstiltak. I de senere år har dette korrektivet til den statlige rapporteringen blitt fremmet som svært viktig av komiteene.

Ombudet leverte supplerende rapport til Norges åttende rapport til kvinnekomiteen, og til den 20 rapporten i rasediskrimineringskomiteen.

Ombudet har hatt møter med representanter for det sivile samfunnet og myndighetene i arbeidet med rapportene. Ombudet har også deltatt i eksaminasjonene av staten både i 2006 og 2011 i rasediskrimineringskomiteen og i kvinnekomiteen i 2007 .

Ombudet er med i en koordineringsgruppe sammen med Barneombudet, Norsk senter for menneskerettigheter og Sivilombudsmannen. Koordineringsgruppen møtes cirka fire ganger i året. En viktig agenda er å holde hverandre orientert om rapporteringene og arbeidet opp mot de ulike menneskerettskonvensjonene, eventuelt kunne samarbeide på enkelte temaer og gi hverandre innspill, og i noen tilfeller muligens sende felles bidrag.

Håndheving og pådriverarbeid knyttet til nasjonal diskrimineringsrett

Ombudet har som målsetting å styrke bruken av konvensjonene i klagesaker knyttet til individuell og strukturell diskriminering, for eksempel når lover og regler diskriminere enkelte grupper. Det gjelder også i våre høringsuttalelser til lovendringer og politiske reformer, samt i saker der Ombudet foreslår likestillingsfremmende tiltak på eget initiativ. Dette er særlig aktuelt der den norske lovgivningen ikke er tilstrekkelig eller der det tilsynelatende er motstrid mellom regelverk.

Tilgjengeliggjøring av konvensjonene

Informasjon om tilsynet og de forholdene vi tar opp med myndighetene, er sentralt for ombudets arbeid. Informasjonsarbeidet skjer gjennom flere fora.

Ombudets nettsider vil være en sentral kanal for å informere om ombudets tilsyn med hvordan myndighetene etterlever konvensjonsbestemmelsene. Det er også viktig at nasjonalt lovverk og internasjonale rettigheter blir kjent for alle grupper i den norske befolkningen.