LDOs statistikk
De siste seks årene har ombudet behandlet om lag 10 000 saker om diskriminering. Her finner du oversikter og tabeller som sier noe om hvilke type saker vi får, og hvordan utviklingen er over tid.
Om sakene
De aller fleste som kontakter oss har spørsmål knyttet til diskriminering på grunn av kjønn, for eksempel en kvinne som mister jobben fordi hun blir gravid, eller en far som ikke får ta ut permisjon med barnet sitt.
Etter at diskriminerings- og tilgjengelighetsloven ble innført i 2009, gjelder veldig mange av sakene diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Det kan være fra personer med nedsatt bevegelsesevne, som ikke kommer seg til legen fordi legekontoret mangler heis. Eller det kan være en synshemmet student, som ikke får tilrettelagt eksamen.
Av de sakene ombudet mottar gjelder flest saker diskriminering i arbeidslivet. Den nest største andelen saker handler om forhold knyttet til privat og offentlig vare- og tjenesteyting. En stor del av disse sakene gjelder universell utforming.
Diskrimineringsgrunnlag
Kjønn og nedsatt funksjonsevne er diskrimineringsgrunnlag, som er vernet i de lovene ombudet håndhever.
Et diskrimineringsgrunnlag kan beskrives som et kjennetegn eller en egenskap ved et menneske, som han eller hun opplever å bli diskriminert på grunn av. Andre grunnlag er etnisitet, religion, alder og seksuell orientering.
Samfunnsområde
Et samfunnsområde beskriver hvor eller i hvilken sammenheng diskrimineringen skjer, for eksempel i arbeidslivet, på skolen eller på boligmarkedet.
Klagesaker og veiledningssaker
Ombudet skiller mellom klagesaker og veiledningssaker. I en klagesak vil ombudet vurdere etter loven om en person er diskriminert, og komme med en uttalelse om hvorvidt loven er brutt eller ikke.
Vi gir også veiledning til enkeltpersoner, arbeidsgivere og andre som har spørsmål om likestilling og diskriminering, og om rettigheter og plikter, inkludert den lovpålagte aktivitets- og rapporteringsplikten i arbeidslivet.
