Høringsinnspill til Norges 23./24. rapport til FNs rasediskrimineringskomité

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) viser til brev av 25.04.17, og takker for muligheten til å gi innspill til statens 23./24. rapport til FNs rasediskrimineringskomité (CERD-komiteen). LDO har prioritert følgende tema vi vil gi innspill til:

Arbeidsliv

I anbefaling nr. 21 fra CERD-komiteen til Norges forrige rapport, uttrykker komiteen bekymring for at det er lav grad av etterlevelse av aktivitets- og rapporteringsplikten i diskrimineringsloven. LDO anbefaler at staten redegjør for hvordan man mener dette kan forventes å bedre seg når rapporterings-plikten og ombudets anledning til å gå i dialog med arbeidsgiver om aktivitets-plikten er foreslått fjernet i ny helhetlig diskrimineringslov. CERD-komiteen tilråder også i anbefaling nr. 22 å sikre oppfølging av aktivitets- og rapporteringsplikten. Komiteen foreslår i tillegg å vurdere sanksjoner for brudd på plikten. Spesielt i dette perspektivet mener LDO at det er problematisk at anledningene til å følge opp og håndheve aktivitets- og rapporteringsplikten foreslås fjernet.

Videre i anbefaling nr. 22 råder komiteen staten til å treffe tiltak for å sikre likestilt rekruttering i offentlig og privat sektor, og nevner at det er behov for at tiltakene er mer konkrete og forebyggende. Staten nevner i utkastet til rapport en rekke planer og tiltak som omhandler opplærings- og kvalifiseringsløp (fra side 7 til 17). LDO anbefaler at staten også beskriver planer for å sikre at rekrutteringen av kvalifiserte personer foregår på en ikke-diskriminerende måte.

Departementet beskriver at arbeidslivet er et av flere prioriterte områder i regjeringens strategi mot hatefulle ytringer. LDO er enig i at hatprat og trakassering er et problem på mange arbeidsplasser. Et hovedmål for strategiens tiltak for arbeidslivet er «å inkludere arbeidet mot hatefulle ytringer i det systematiske arbeidet med helse, miljø og sikkerhet i arbeidslivet». LDO anbefaler at staten i sin rapport beskriver hvordan dette er tenkt gjennomført.

Introduksjonsprogrammet

I anbefaling nr. 22 anbefaler CERD-komiteen staten om å endre introduksjonsloven slik at arbeids- og utdanningsrettede tiltak alltid skal inkluderes i arbeidet med den enkeltes individuelle plan. Videre anbefaler komiteen «… at konvensjonsparten videreutvikler integreringstiltak og sørger for at innvandrere får mulighet til å tilegne seg norskkunnskaper uten å støte på unødvendige hindringer.»

LDO anbefaler at staten redegjør for hva man gjør for å hindre frafall fra introduksjonsprogrammet, og særlig hvilke særskilte tiltak som iverksettes for å forebygge at frafallet rammer grupper som på grunn av helseforhold eller store omsorgsoppgaver trenger tilrettelegging i tilbudet om introduksjonsprogram.

Skole og utdanning

I rapporteringen om oppfyllelsen av artikkel 5 bokstav E nummer 5 går staten ikke inn i hva som gjøres for å sikre en likeverdig utdanning for alle elever. Siden utdanning er et sentralt samfunnsområde, vil LDO anbefale at staten vurderer å rapportere mer inngående om dette, og særlig når det gjelder tiltak mot frafall. På side 4 i utkastet vises det til strategien Barn som lever i fattigdom, regjeringens strategi (2015-2017) som også inneholder tiltak som omfatter utdanning. Det kommer imidlertid ikke fram hvordan tiltakene har innvirket på elevers muligheter for en likeverdig skolegang, og det rapporteres heller ikke på tiltak utenom handlingsplanen som er satt inn for å sikre at barn og unge med innvandrerbakgrunn får en likeverdig skolegang.

Helse- og omsorgstjenester

LDO vil anbefale at staten utdyper hvilke resultater man har oppnådd gjennom den nasjonale strategien for innvandrerhelse 2013-2017, og om strategien skal evalueres. I forlengelsen av dette anbefaler LDO at staten også redegjør for hvorvidt det etter utløpet av strategien skal legges opp til «mainstreaming» av likeverdige helse- og omsorgstjenester til innvandrerbefolkningen, eller om dette fortsatt skal jobbes med parallelt.

For øvrig vil LDO anbefale at staten redegjør for hvorvidt budsjettreduksjonen til Folkehelseinstituttet vil ha konsekvenser for forskning og folkehelsearbeid som berører urfolks-, minoritets- eller innvandrerbefolkningen. Jf. at det på side 9 og 10 i utkastet nevnes en kartlegging og et informasjonstiltak som utføres av instituttet.

Tolk

I anbefaling nr. 38 råder CERD-komiteen staten til å innføre lovgivning om tolketjenester som sikrer alle likeverdig tilgang til offentlige tjenester. Dette var et av temaene i statens midtveisrapportering til CERD.

Manglende og mangelfull språklig tilrettelegging av offentlige tjenester utgjør i dag et betydelig rettsikkerhetsproblem på flere samfunnsområder. For å forebygge forskjellsbehandling av språklige minoriteter, er det behov for en rekke tiltak. Staten har styrket saksbehandlingen i forvaltningen ved å innføre forbud mot bruk av barn. Imidlertid dekker ikke dette forbudet vår bekymring for bruk av andre ukvalifiserte, herunder pårørende og bekjente, som tolker.

LDO anbefaler at departementet redegjør grundigere for 1) hvilke tiltak staten vil gjennomføre som er egnet til å møte det udekkede behovet for kvalifisert tolk, og hindre bruken av ukvalifiserte tolker og 2) tiltak for å sikre brukermedvirkning ved vurdering av behovet for tolk og omfanget av tolkebruk.

Endringer i utlendingsloven og trygdeloven

I sin generelle anbefaling nr. 30 om diskriminering av ikke-borgere understreker CERD-komiteen at staten er pålagt å gi en dekkende rapportering om lovutforming og iverksetting som berører ikke-borgere.

På bakgrunn av det høye antallet asylsøkere til Norge i 2015 har regjeringen siden forrige rapportering iverksatt flere innstramningstiltak og lovendringer på utlendingsfeltet. Innstramningene har i hovedsak vært begrunnet med behovet for å begrense antallet asylsøkere til Norge, og berører rettighetene både til personer i asylsøkerfasen og til flyktninger som har blitt innvilget beskyttelse i Norge.

Når det gjelder endringer av utlendingsloven, viser statens utkast til rapport kun til forslaget om å innføre tilknytningskrav for familiegjenforening i en ny bestemmelse i utlendingsforskriften. LDO anbefaler at staten utdyper sin omtale av innstramningene som berører rettighetene til flyktninger bosatt i Norge. Staten bør redegjøre særskilt for de nye vilkårene som er innført for familiegjenforening utover tilknytningskravet, og de nye vilkårene for permanent oppholdstillatelse og innvilgelse av statsborgerskap.

Arbeids- og sosialdepartementet har foreslått flere endringer i trygderegelverket for flyktninger som også begrunnes i økt asyltilstrømning. I LDOs høringssvar viste vi til at omleggingen fra en varig, rettighetsbasert ytelse etter Lov om folketrygd, til en behovsprøvd stønad utenfor folketrygden vil kunne sette uføre flyktninger i en utsatt økonomisk situasjon. LDO vil anbefale at staten i sin rapport omtaler denne endringen etter behandlingen av lovendringen i Stortinget 8. juni i år.

Kjønnsbasert vold og utlendingsloven

LDO gir her innspill til en begrenset del av temaet kjønnsbasert vold, og vil gå nærmere inn på temaet i vår supplerende rapport

Når det gjelder komiteens anbefaling punkt 34 bokstav b så foreslo som kjent regjeringen i 2016 å heve botidskravet for permanent oppholdstillatelse fra tre til fem år, jf. Prop. 90 L (2015–2016). Samtidig ble det vurdert tiltak for å avhjelpe eventuelle negative effekter av et hevet botidskrav for utlendinger som opplever mishandling i samlivsforholdet. Stortinget besluttet i 2016 ikke å heve botidskravet for permanent oppholdstillatelse. LDO anbefaler at departementet vurderer om dette skal nevnes i rapporteringen.

LDO har i vår rapport til FNs kvinnekomité (CEDAW-komiteen) anbefalt at regjeringen senker terskelen for hva som ansees som mishandling etter unntaksbestemmelsen, slik at bestemmelsen fungerer etter hensikten ved at sakene vurderes ut fra de faktiske voldshandlingene. LDO anbefaler at departementet redegjør for om dette er noe staten vil gjøre. I tillegg vil LDO anbefale å nevne at regjeringen har sendt på høring et forslag om å utvide bestemmelsen i utlendingsloven § 53 første ledd bokstav b til å omfatte storfamilien og ikke bare ektefelle (jf. Handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (2017-2020), tiltak # 5).

Hatprat og hatkriminalitet

Under punkt 16 bokstav a vil LDO anbefale at staten vurderer å begrunne hvorfor Regjeringens strategi mot hatefulle ytringer (2016-3020) ikke inneholder tiltak som retter seg mot politisk retorikk.

I LDOs rapport Hatytringer og hatkriminalitet anbefaler vi at offentlige myndigheters aktivitetsplikt endres til også å inkludere myndighetenes ansvar for å motarbeide negative stereotypier og fordommer, og fremme gode relasjoner mellom grupper. LDO anbefaler at staten vurderer å ta med begrunnelsen for å ikke foreslå en slik endring i forslaget til ny helhetlig diskrimineringslov.

Når det gjelder medier, har LDO forståelse for at staten vektlegger redaktør-ansvar og fri presse. I forlengelsen av dette vil LDO anbefale at staten gjør rede for om og i så fall hvordan kunnskap og erfaringer med moderering vil gjøres oversiktlig, oppdatert og tilgjengelig – slik at kunnskap og erfaringer fra erfarne medieaktører overføres til medieaktører som ikke selv har erfaring med eller kunnskap om moderering, samtidig som det gir god allmenn innsikt i og oppmerksomhet rundt moderering som praksis.

Angående punkt 16 bokstav b har Politidirektoratet informert LDO i brev om at man i de nye politidistriktene ikke vil opprette egne stillinger som jobber spesifikt med etterforskning av hatkriminalitet på samme måte som «hatkrimgruppa» på Manglerud i Oslo. Organiseringen av dette arbeidet vil fortsatt være opp til det enkelte politidistriktet. LDO anbefaler at staten redegjør for hvordan man vil sikre at alle politidistrikter avsetter nødvendige ressurser og kompetanse til etterforskning av hatkriminalitet.

LHBTI-personer med innvandrerbakgrunn

Situasjonen for LHBTI-personer, og tiltak for å bedre deres situasjon er ikke omtalt i statens utkast til rapport. LDO anbefaler at staten tar inn momenter fra handlingsplanen mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Dette gjelder særlig punktet om lhbti-personer med innvandrerbakgrunn.

Vi vil for øvrig særlig peke på at LDO får opplyst fra skeive organisasjoner at det er en mangelfull oppfølging av personer som har behov for kjønnsbekreftende behandling i perioden før de får permanent oppholdstillatelse.

Dialog og involvering av sivilt samfunn

CERD-komiteen råder staten i anbefaling nr. 44 til å fortsette og også utvide dialogen med organisasjoner på området vern av menneskerettigheter, og særlig innen bekjempelse av diskriminering, i utarbeidelse av rapportering og i oppfølgingen av komiteens anbefalinger. Under artikkel 2B nummer 5 rapporterer staten om tilskudd til aktiviteter som kan bidra til å styrke likestillingsarbeidet for minoritetskvinner, og økonomisk støtte til sivilt samfunn for utarbeidelse av en supplerende rapport.

LDO vil anbefale at staten utdyper dette punktet. LDO mener at de nasjonale dialogkonferansene ikke erstatter den løpende dialogen som kjennetegnet Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM). Mens strukturen i KIM tilstrebet at personer med innvandrerbakgrunn og politikere kunne møtes som relativt jevnbyrdige, erfarer LDO at så ikke er tilfelle med de nasjonale dialogkonferansene. Selv om innvandrerorganisasjoner melder inn tema for konferansene, er selve konferansene i sin struktur ikke reelle dialogfora, men fungerer mer som arena for informasjon fra myndighetene til organisasjonene. LDO anbefaler at staten redegjør for hvordan man vil sikre en mer løpende og jevnbyrdig dialog med sivilt samfunn når det gjelder innvandrerbefolkningen slik hensikten var med KIM.

Videre har LDO sammen med vårt brukerutvalg påpekt i brev til departementet (vår ref. 15/1870-5-TK) at det i mange tilfeller settes så korte høringsfrister at organisasjoner ikke rekker å gi grundige høringssvar. Dette er et hinder for sivilt samfunns involvering. LDO anbefaler at staten redegjør for hvordan man vil sikre bedre og bredere involvering fra sivilt samfunn i politikkutforming, og i denne sammenheng de delene av sivilt samfunn som representerer ulike minoriteter.