Høringssvar - hjemmel til å kreve botid for utenlandske arbeidstakere som skal ansettes i barnehage eller skole

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til høringsbrev av 11. desember 2018 om endringer i barnehageloven, opplæringsloven og friskoleloven, med høringsfrist 29. januar 2019.  

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har som mandat å arbeide for likestilling og mot diskriminering på grunnlag av kjønn, etnisitet, religion, alder, seksuell orientering og nedsatt funksjonsevne. LDO jobber med veiledning og rådgivning etter likestillings- og diskrimineringsloven.

Ombudets høringssvar

I høringssvaret vil LDO først gi noen overordnede kommentarer knyttet til høringsforslaget før vi særlig kommenterer konsekvensene og lengden på et eventuelt botidskrav.

Overordnende kommentarer til høringsforslaget

Høringsbrevet tar opp et viktig tema, nemlig hvordan hindre overgrep mot barn.  Etter LDOs syn har departementet tatt i betraktning de relevante hensyn for og mot et botidskrav. LDO er således enig i at sterke hensyn taler for å sette krav til botid for å kunne jobbe på barnehager og skoler.

Verken Sverige eller Danmark har imidlertid regler om botidskrav ved ansettelse til skole og barnehage. LDO oppfordrer derfor departementet til å innhente mer kunnskap fra nevnte land om deres erfaring, og hvorfor de ikke har et botidskrav før man innfører et slikt krav i Norge.

LDO er også spørrende til hvordan man håndterer saker med etniske nordmenn som har bodd i et land som karakteriseres som «tredjeland» i lang tid (5-10 år). Skal et botidskrav også gjelde for disse personene? Dette spørsmålet er ikke berørt i høringsforslaget. 

Konsekvensene og lengden på botid

I høringsbrevet bes det om en særlig tilbakemelding på forslag til et botidskrav på to år og konsekvensene av et slikt krav.

LDO har vanskelig for å se at et krav på to års botid i Norge vil ha de store praktiske konsekvensene for utenlandske statsborgere siden det kun er et mindretall som får jobb i barnehage/skole før det er gått to år. Bakgrunnen for dette er de strenge kravene som stilles til norskkunnskaper ved ansettelse i barnehage og skole.

Når det gjelder selve lengden på botidskravet har ikke ombudet et konkret forslag til antall år det skal kreves for å kunne jobbe i barnehage eller skole. For LDO er det imidlertid viktig at kravet til botid er i samsvar med de bestemmelser som finnes i likestilling- og diskrimineringsloven. Å nekte utenlandske arbeidstagere arbeid i Norge fordi man ikke kan legge frem politiattest fra hjemlandet, vil anses som indirekte diskriminering etter likestillings- og diskrimineringsloven § 6 siden det vil ramme personer fra visse land (etnisitet). Likestilling- og diskrimineringsloven åpner likevel i § 9 for forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke kan anses som uforholdsmessig inngripende overfor den eller dem som rammes. Det avgjørende er om forskjellsbehandlingen kan anses som saklig.

Tiltak for å motvirke overgrep mot barn har åpenbart et saklig formål. Spørsmålet er hvordan dette kan håndteres slik at forskjellsbehandlingen også er nødvendig for å oppnå det saklige formålet og ikke uforholdsmessig inngripende overfor den arbeidssøkende. I denne forbindelse må ikke lengden på et botidskrav være uforholdsmessig lang. Dette kom på spissen i en tidligere klagesak LDO har vurdert mot et vekterselskap[1]. En mann mente seg diskriminert da han fikk avslag på søknad på stilling som stasjonærvekter på grunn av at han ikke hadde fremlagt politiattest fra fylte 15 år. Mannen hadde somalisk opprinnelse og hadde kommet til Norge da han var 19 år gammel. I denne saken mente LDO at det aktuelle vekterselskapets praksis var diskriminerende fordi den var strengere enn kravene i politiregisterloven § 36.

Etter LDOs syn vil et krav om forutgående botid for politiattest være saklig. Ved vurderingen av hvor lang forutgående botid som kreves for en god nok politiattest for å jobbe i barnehage og skole, må departementet ta i betraktning hensynet til arbeidsdeltagelse og integrering. Som departementet også skriver, er ikke et botidskrav en garanti for å hindre overgrep. Det er derfor viktig at lengden på botidskravet ikke framstår som uforholdsmessig langt for å oppnå det saklige formålet om å hindre overgrep.