Likestillings- og diskrimineringsombudet ble kjent med den mulige diskrimineringssaken gjennom media og tok saken opp på eget initiativ. En budgiver som ga det høyeste budet i en budrunde, fikk ikke tilslag på en eiendom. Budgiveren var ikke etnisk norsk. Paret som fikk tilslaget var begge etnisk norske. Etter salget sa huseier til en avis at han hadde tatt hensyn til hvem som ”passet inn i et naboskap” og ” hvem som trolig ikke hadde stått på en gressplen før”. Likevel hevdet selgeren overfor ombudet at han ikke la vekt på etnisitet under salget.

I utgangspunktet er det opp til selgeren å velge hvilket bud han eller hun vil akseptere. Selger velger vanligvis det høyeste budet. Hvis selger velger et lavere bud, vil det være en spesiell grunn til det. I lys av selgerens uttalelser i media og opplysninger om at selger ikke kjente til budgiveren som fikk tilslaget, kom ombudet til at det var grunn til å tro at selger hadde lagt vekt på etnisiteten til budgiveren med det høyeste budet.

I Norge er det forbudt å diskriminere på grunn av blant annet etnisitet, hudfarge og nasjonal opprinnelse. Hvis det er grunn til å tro at det har funnet sted diskriminering, er det den som er ansvarlig for handlingen som må sannsynliggjøre at diskriminering ikke har funnet sted. Det kreves ikke diskriminerende hensikt for at en handling er i strid med loven.

Likestillings- og diskrimineringsombudet behandlet saken, og konkluderte med at mannen ble forskjellsbehandlet på grunn av sin etniske bakgrunn. Boligselger klaget ombudets uttalelse inn for Likestillings- og diskrimineringsnemda. Nemda mente huskjøper ikke i tilstrekkelig grad hadde sannsynliggjort at det var etnisitet som var årsaken til at han ikke fikk kjøpe boligen, og konkluderte med at forskjellsbehandlingen var lovlig.   

Konklusjon

Likestillings- og diskrimineringsombudet kom frem til at selgeren handlet i strid med diskrimineringsloven. Nemda mente på sin side at det ikke var tilstrekkelig bevist at det var mannens etniske bakgrunn som var årsaken til at han ikke fikk kjøpe boligen. Forskjellsbehandlingen var derfor ikke ulovlig.

Diskrimineringsgrunnlag: Etnisitet
Saksnummer:   06/1557
Lovanvendelse:  Diskrimineringsloven §§ 1, 4, 10