Årsaken er at borettslaget har satt opp syv bommer på fellesområdet som betjenes med en såkalt Oslo-nøkkel.

Ombudet uttalte at det er en nøytral handling å sette opp en bom. Bommene kan imidlertid hindre bevegelsesfrihet for personer med redusert bevegelsesevne. Det avgjørende for ombudet var at bommen tidvis hindret klager i å bruke tilrettelagt transport. Grunnen var at flere av drosjesjåførene verken har nøkkel til bommen eller er forpliktet til å hente nøkkel hos beboer for deretter å åpne og lukke bommen.

Klager kan dermed risikere å bli sittende fast i snø på vinterstid. Ombudet fant dermed at ordningen med bommer faktisk stiller personer med nedsatt bevegelsesevne dårligere enn andre.

Spørsmålet var derfor om bommene ivaretok et saklig formål, var nødvendig og ikke uforholdsmessig inngripende overfor dem som ble rammet. Ombudet fant at borettslagets ønske om å begrense trafikken av hensyn til barna i borettslaget er en beskyttelsesverdig interesse og dermed ivaretar et saklig formål. Neste spørsmål ombudet tok stilling til var om ordningen med de eksisterende bommene var nødvendig for å ivareta formålet. Dersom det er mulig å oppnå det samme sikkerhetstiltaket uten en diskriminerende virkning, må alternativet benyttes så framt det ikke er uforholdsmessig ressurskrevende. Partene hadde orientert ombudet om at det finnes selvlukkende bommer til en stykkpris på omkring 30 000 kroner.

Ombudet fant at det ikke var uforholdsmessig ressurskrevende for borettslaget å erstatte utvalgte bommer og/eller skifte dem ut etter tur for å sikre at personer med nedsatt funksjonsevne sett i forhold til borettslagets størrelse og økonomi.

Ombudet konkluderte derfor med at de nåværende bommene i borettslaget ikke var nødvendig for å ivareta hensynet til barnas sikkerhet.

Saksnummer: 08/1738.
Diskrimineringsgrunnlag: Nedsatt funksjonsevne.
Lovanvendelse: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4.

Bom i borettslag - spørsmål om diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 13. januar 2009 fra A.

A mener at styret i B borettslag handler i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven fordi de har satt opp syv bommer på borettslagets område. Bommene vanskeliggjør og hindrer As bruk av tilrettelagt transport for funksjonshemmede (TT).

Likestillings- og diskrimineringsombudet har vurdert saken og konkluderer med at B borettslag v/styret handler i strid med forbudet mot indirekte diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4.

Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse kan bringes inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda for full overprøving. Klagefristen er tre uker fra partene mottar ombudets uttalelse, se vedlagte veiledning.

Sakens faktiske forhold

A er rullestolbruker. Han bruker ordningen med tilrettelagt transport for funksjonshemmede (TT) og kjører blant annet med Oslo Taxi. A er bosatt i B borettslag i Oslo. Borettslaget ble ferdigstilt i 1987 og har 161 boenheter fordelt på fire tun med både rekkehus, småhus og blokker. Ankomsten inn til boligene går via en offentlig gang- og sykkelvei.

Styret i borettslaget vedtok i 2003 å sette opp syv bommer på området. Bommene betjenes med en såkalt Oslo-nøkkel, som alle kan kjøpe for 100 kroner. Bakgrunnen for vedtaket var mye trafikk på området, som førte til nestenulykker for flere av barna. Oslo kommune avslo borettslagets søknad om å bygge fartsdumper på den offentlige gang- og sykkelveien. På grunn av begrenset økonomi og en risikofull situasjon for barna, ble den rimeligste løsningen valgt; en bom som låses med en Oslo-nøkkel. En beboer med armproteser klagde på bommen fordi han ikke har finmotorikk til å åpne bommen med nøkkelen. Han kjører bil, men har alltid med seg passasjerer i bilen som har mulighet til å åpne bommen. A klagde også på bommen. Han var da i stand til å kjøre bil og åpne bommen. Derfor fant styret at hensynet til sikkerheten for barna veide tyngst.

Reglene for bestilling av drosje til legebesøk, fysioterapibehandling med videre ble endret den 1. oktober 2008. All pasienttransport i Oslo og Akershus må etter dette tidspunktet bestilles gjennom Kjørekontoret for pasienttransport. Det er ikke lenger anledning til å bestille en drosje direkte fra en drosjesentral eller ta kontakt med en drosje på gaten. Med denne ordningen får A en ny drosjesjåfør hver gang han bestiller. Til og fra arbeid har han imidlertid en fast drosjesjåfør som har nøkkel. Sjåføren vurderer å gå av med pensjon snart.

Fordi flere av drosjesjåførene ikke har nøkkel, må A selv komme til bommen og åpne den. På vinterstid blir dette umulig på grunn av snøfall. A har opplevd flere ganger at drosjer har kommet til låst bom og reist igjen.

Borettslaget v/styreleder har i e-post av 9. oktober 2009 henvendt seg til Oslo Taxi AS med spørsmål om det er noe i veien for at sjåførene instrueres til å hente nøkkelen til bommen hos kunden for deretter å låse opp og kjøre inn på borettslagets område. Oslo Taxi har gitt følgende svar i e-post:

”Det er ingen krav til at drosjer som utfører transporttjeneste (TT) og/eller pasienttransport (PT), skal ha nøkler til bommer. Dersom drosje er forhindret fra å kjøre helt frem til døren, skal henting/levering skje ved den aktuelle sperringen.

Oslo Taxi ønsker ikke å utstyre sine biler med bomnøkler da dette blant annet vil medføre økt drosjetrafikk på områder hvor det ikke er ønskelig med trafikk i det hele tatt. Dette vil skape uønskede situasjoner for eksempel i forhold til barns sikkerhet.

Vi har forståelse for problemstillingen i deres borettslag og håper dere finner en akseptabel løsning for alle parter.”

 
På Oslo kommunes hjemmesider står det følgende om service og bistand fra sjåfør til brukere av TT-transport:

• Du som kjører spesialbil kan få hjelp til av- og påstigning i bilen, bæring og på- og avkledning av yttertøy. Sjåføren skal kunne hente og følge deg helt inn. Hvis du ikke har med ledsager, har sjåføren ansvar for å motta, transportere og sette deg av på ankomststedet på en sikker måte. Sjåføren er også pliktig til å se til at du blir møtt hvis du har avtale om å det.
• Du som kjører ordinær drosje kan be om fysisk støtte av sjåføren samt hjelp fra utgangsdør til bil, og fra bil til utgangsdør.

Borettslaget og A har også vært i kontakt med Oslo kommune. I e-post av 24. november fra Freddy Stavdal i Helse- og velferdsetaten står det:

”Oslo kommune kan ikke pålegge alle transportørene (drosjene) å ha bomnøkler. Det finnes forskjellige bommer og derfor også forskjellige bomnøkler i tillegg til at det er ca. 1500 drosjer i Oslo.

Vi mener det er borettslaget som har ansvar for sine beboeres behov.”

En av beboerne i borettslaget, C, har foreslått at Oslo-nøkkelen festes til en kraftig kjetting som boltes fast i bommen. Forslaget ble ikke akseptert av styret i borettslaget. Årsaken er at det bor en person med armproteser og som har problemer med finmotorikk på området.

Borettslaget har på forespørsel sendt ombudet årsregnskap for perioden 2002-2008. Borettslagets årsregnskap for 2008 viser et resultat på 3 895 474 kroner.

A klagde til ombudet 13. januar 2009.

Partenes anførsler

A mener virkningen av borettslagets seks bommer er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. For å komme ut fra tunet og videre til legekontoret, dagligvarebutikken og til garasjen hvor As HC-bil er parkert, må han passere den ene bommen. På vinteren klarte ikke A å kjøre sin elektriske rullestol forbi bommen. Avstanden mellom bomarmen og veggen er så kort at på grunn av snø kom han ikke forbi. A har også opplevd å kjøre seg fast på vinteren.

Han mener videre at styret ikke hadde adgang til å vedta en så vidt omfattende endring. Han mener spørsmålet om det skulle settes opp bommer eller ikke, skulle vært avgjort på generalforsamling.

Fordi alle nå kan kjøpe Oslo-nøkkelen, begrenser bommene trafikken minimalt. A mener at det i dag er like mye trafikk som før bommene ble installert. Tidligere var det kun styret som hadde nøkkel.

Norgestaxi utfører også transporttjenester med rekvisisjon fra Oslo kommune. MS-senteret i Hakadal, hvor MS-pasienter fra Oslo er til behandling, har bindende transportavtale med Romerike Taxi. Det er også flere rehabiliteringssenter som benytter lokale drosjeselskaper. Disse selskapene kan i hvert fall ikke pålegges å ha Oslo-nøkkel. På grunn av juridiske og praktiske årsaker, er det umulig å gjennomføre en ordning som innebærer at alle drosjesjåfører som kjører tilrettelagt transport skal ha Oslo-nøkkelen.

A mener borettslaget har seks, og ikke syv bommer. En selvlukkende bom hos Euroskilt Norge AS koster 27 951 eksklusive merverdiavgift. Det vil si ca. 31 000 kroner inklusive merverdiavgift. A tror neppe montering koster ca. 20 000 kroner. Det finnes også billigere selvlukkende bommer til for eksempel 19 500 inklusive montering, eksklusive merverdiavgift fra Røa Gjerdefabrikk AS. Dersom man fjerner de eksisterende bommene, er kostnaden minimal.

B borettslag v/styreleder avviser at de handler i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Borettslaget har ansvaret for flere hundre beboere. Bommen ble ikke satt opp med den hensikt å redusere bevegelsesfriheten til noen få av beboerne, men på grunn av sikkerheten til barna i borettslaget. Bommene er ikke satt opp etter at diskriminerings- og tilgjengelighetsloven trådte i kraft, men for mer enn fem år siden. Borettslaget har merket en betraktelig reduksjon i trafikken inne på gangveiene til borettslaget.

Borettslaget har strukket seg langt i å tilrettelegge for beboere med nedsatt bevegelsesevne, blant annet ved å tillate montering av trappeheis, plassering av elektrisk rullestol på fellesarealer ute og inne med videre.

Økonomien i borettslaget er stram. Det er ikke mulig å se borettslagets regnskap isolert fra borettslagets langsiktige arbeid med planlagt vedlikehold. Borettslaget har i samarbeid med X utarbeidet en Y-plan. Planen kan lastes ned fra […]. B mener ombudet må se dokumentene i sammenheng når borettslagets økonomi vurderes.

Det er derfor ikke rom for innkjøp av hydrauliske/selvlukkende bommer. Prisen for en slik bom, inkludert arbeid og merverdiavgift, er i underkant av 50.000 kroner. I tillegg medfører det økte vedlikeholdsutgifter. Det bor personer med nedsatt bevegelsesevne på flere tun. Det betyr at det ikke er tilstrekkelig å skifte ut bare én bom.

At alle kan kjøpe en Oslo-nøkkel, er et godt argument for at alle TT-drosjer bør kjøpe en. Borettslaget mener at dersom ikke drosjesjåfører er villige til å gå til innkjøp av Oslo-nøkler, må de parkere ved bommen, gå og hente nøkkel hos beboerne for deretter å låse og lukke bommen.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Diskriminerings- og tilgjengelighetslovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. I tillegg skal loven bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes, jf. § 1. Formålet med loven er ”en viktig retningslinje for tolkning av loven”, jf. Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) side 75 punkt 9.2.5. Loven gjelder på alle samfunnsområder, jf. § 2 første ledd, og derfor også i borettslag.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forbyr indirekte diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. § 4. Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som faktisk virker slik at personer med nedsatt funksjonsevne stilles dårligere enn andre.

Det følger av loven § 4 fjerde ledd at forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den som forskjellsbehandles, ikke er å anse som diskriminering etter loven. Det er den som forskjellsbehandler som har tvilsrisikoen hvis det først skjer forskjellsbehandling. Det vil si at handlingen regnes som diskriminerende dersom det ikke påvises saklige, nødvendige og ikke uforholdsmessige inngripende grunner for handlingen.

Likestillings- og diskrimineringsombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 andre ledd nr. 3. 

Ombudets vurdering

Likestillings- og diskrimineringsombudet skal ta stilling til om bommene i B borettslag virker indirekte diskriminerende overfor personer med nedsatt bevegelsesevne, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4.

Ombudet skal først ta stilling til om borettslagets bommer faktisk virker slik at personer med nedsatt funksjonsevne stilles dårligere enn andre, jf. § 4 tredje ledd. Kravet innebærer at det må påvises en faktisk negativ virkning for personer med nedsatt funksjonsevne sammenlignet med personer som ikke har nedsatt funksjonsevne.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven trådte i kraft 1. januar 2009. Bommene ble satt opp i 2003. Ombudet vil for ordens skyld legge til at det ikke er avgjørende at bommene er satt opp før loven trådte i kraft. Det som er vurderingstema, er om bommens funksjoner i dag virker diskriminerende.

Det er en nøytral handling å sette opp en bom. Bommene har ikke til formål å hindre bevegelsesfrihet for personer med redusert bevegelsesevne. Bommene kan imidlertid føre til at personer med nedsatt bevegelsesevne får redusert sin frihet. A viser blant annet til at han har satt seg fast når han skal passere bommen på grunn av snøfall. Han viser videre til at han må passere bommen på vei til butikken med videre. Dette illustrerer etter ombudets mening en klar ulempe dersom han for eksempel ikke har med seg nøkkelen. Det avgjørende for ombudet er imidlertid at bommen tidvis hindrer A å bruke tilrettelagt transport. Årsaken er at flere av drosjesjåførene verken har nøkkel til bommen eller er forpliktet til å hente nøkkel hos beboer for deretter å åpne og lukke bommen. Problemet gjør seg gjeldende på vinterstid og A kan risikere å bli sittende fast i snø. Det samme gjelder ikke for personer som ikke har nedsatt bevegelsesevne. Årsaken er As nedsatte bevegelsesevne. Borettslaget har ikke imøtegått dette. Ombudet finner derfor at ordningen med bom faktisk stiller personer med nedsatt bevegelsesevne dårligere enn andre.

Unntaksadgangen

Dersom montering av bommene er begrunnet i et saklig hensyn, er nødvendig og ikke er uforholdsmessig inngripende overfor dem som forskjellsbehandles, vil handlingen ikke være i strid med loven, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4 fjerde ledd. Alle tre vilkårene må altså være oppfylt for at dagens ordning med bommer skal være tillatt etter unntaksadgangen.

Spørsmålet ombudet skal ta stilling til er om ordningen med bommene ivaretar et saklig formål. B borettslag forklarer at bakgrunnen for at borettslaget valgte å sette opp bommer var for å regulere trafikk inne på borettslagets område, særlig av hensyn til barn. I Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) nevnes det at hensynet til andres helse og sikkerhet er et typisk saklig formål. Ombudet finner derfor at borettslagets ønske om å begrense trafikken av hensyn til barna er en beskyttelsesverdig og legitim interesse.

Det neste ombudet skal vurdere er om dagens bommer er nødvendig for å ivareta hensynet til barnas sikkerhet. I dette ligger både et krav om at tiltaket er egnet og at det ikke finnes andre tiltak som er mindre inngripende overfor personene som rammes. Partene er uenige om bommene reelt sett fører til mindre trafikk fordi det er så mange som har den nødvendige nøkkelen. Det er derfor noe uklart om tiltaket er egnet, men etter ombudets vurdering vil bommene uansett representere en fysisk hindring i større eller mindre grad for dem som ønsker å kjøre på området.

Dersom det er mulig å oppnå det samme sikkerhetstiltaket uten en diskriminerende virkning, må alternativet benyttes så framt det ikke er uforholdsmessig ressurskrevende. Spørsmålet blir derfor om hensynet til barna kan ivaretas på en annen måte. Borettslaget har tidligere fått avslag på forespørsel om å bygge fartsdumper. Det er altså ikke et alternativ. Et annet alternativ er skilting, men som ikke vil innebære den samme fysiske hindringen som en bom. En løsning som har vært foreslått var å bolte fast Oslo-nøkkelen til bommen. Dette ble nedstemt av styret av hensyn til vedkommende med armproteser som bor i borettslaget. Ombudet forstår ikke denne begrunnelsen. Ombudet ser ikke at dette forslaget stiller vedkommende dårligere enn i dag når han uansett er avhengig av hjelp til å åpne borettslagets bommer.

Partene har orientert ombudet om at det finnes bommer som ikke administreres med den såkalte Oslo-nøkkelen, en såkalt selvlukkende bom, og som dermed ikke vil stille personer med nedsatt funksjonsevne dårligere enn andre. En slik bom er derfor et mulig praktisk alternativ til dagens bommer. Et annet spørsmål er om det vil være uforholdsmessig dyrt.

Ifølge styret i borettslaget vil det koste om lag 350 000 å kjøpe og montere syv selvlukkende bommer. A betviler at kostnadene vil bli fullt så store. De aktuelle bommene har en stykkpris på 27 951 kroner (ifølge Euroskilt Norge AS). Årsregnskapet til B for 2008 viser et resultat på 3 895 474 kroner. Borettslaget viser imidlertid til at de har en stram økonomi og at pengene skal brukes til vedlikehold og oppgraderinger av ulikt slag, jf. ovenfor nevnte Y-plan. Det er etter ombudets oppfatning mulig å erstatte utvalgte bommer og/eller skifte dem ut etter tur for å sikre at personene med nedsatt funksjonsevne ikke stilles dårligere enn andre. Ombudet mener at selv om borettslaget velger løsningen med å erstatte alle bommene med selvlukkende bommer, er dette ikke uforholdsmessig ressurskrevende sett i forhold til borettslagets størrelse. Kostnadene fordelt på den enkelte andelseier blir minimal. Ombudet legger også vekt på at klager og den andre nevnte personen med nedsatt bevegelsesevne bodde i borettslaget på det tidspunktet bommene ble satt opp. Personene klagde da på styrets vedtak om å sette opp bommer. Klagene ble ikke tatt til følge. Årsaken var at A da var i stand til å kjøre bil og vedkommende med armproteser alltid hadde med seg passasjerer i bilen.

Ombudet finner på denne bakgrunn ordningen med dagens bommer ikke er nødvendig for å ivareta hensynet til barnas sikkerhet. Vilkårene for å benytte unntaksadgangen i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4 fjerde ledd er dermed ikke oppfylt.

Konklusjon

Likestillings- og diskrimineringsombudet finner at B borettslag v/styret handler i strid med forbudet mot indirekte diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4.

* * *

Ombudets uttalelser er ikke rettslig bindende. Ombudet vil likevel oppfordre B borettslag til å rette seg etter uttalelsen. Dersom B borettslag ikke retter seg etter ombudets uttalelse vil ombudet vurdere å bringe saken inn til vurdering hos Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Nemnda kan treffe vedtak om det foreligger brudd på forbudet mot indirekte diskriminering, jf. diskrimineringsombudsloven § 7. Nemnda har også kompetanse til å pålegge stansing, retting eller andre egnede tiltak. Dersom B borettslag eventuelt ikke følger et pålegg fra Likestillings- og diskrimineringsnemnda, har nemnda myndighet til å treffe vedtak om en løpende tvangsmulkt fram til forholdet er brakt i orden.

Ombudet imøteser B borettslags tilbakemelding på om de vil rette seg etter ombudets uttalelse. Ombudet ber om at B borettslag i så fall opplyser hva de vil gjøre for at den diskriminerende virkningen av bommen skal opphøre og når eventuelle endringer vil være gjennomført. Vi ber om en tilbakemelding innen 15. januar 2009.