En mann var fast ansatt i et vikarbyrå. Han ble leid ut til forskjellige oppdragsgivere. Mannen hevdet han ble diskriminert/trakassert på grunn av etnisitet og språk av ulike oppdragsgivere. Han viste til ulike episoder på ulike anlegg. Mannen mente også at vikarbyrået hadde medvirket til trakassering av ham.

Ombudet fant at det ikke var grunn til å tro at mannen var blitt trakassert på grunn av etnisitet under oppdragene. Det avgjørende for ombudet var at mannen ikke hadde underbygget sine påstander om diskriminering ytterligere. Det var heller ikke grunn til å tro at avslutningen av oppdragene var begrunnet i etnisitet eller språk. Ombudet mente det var samarbeidsproblemer som var årsaken til at oppdragene ble avsluttet.

Ombudet fant videre at det ikke var grunn til å tro at vikarbyrået var kjent med at mannen var blitt trakassert under oppdragene. Vikarbyrået kunne derfor ikke gjøres ansvarlig for å ikke ha grepet inn i situasjonen.

Saksnr; 09/1927
Lovanvendelse; Diskrimineringsloven § 4, § 5.
Dato; 16.03.2010

SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING/TRAKASSERING PÅ GRUNN AV ETNISITET OG SPRÅK

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A av 21. september 2009.

A hevder han er blitt trakassert/diskriminert på grunn av etnisitet av flere oppdragsgivere han var leid ut til i perioden han var fast ansatt i et vikarbyrå (vikarbyrået). Dette var under oppdrag han utførte for Industribedrift 1, avdeling Y , Industribedrift 2 [...] og Arbeidsplass Z. A hevder videre at Vikarbyrået medvirket til trakasseringen av ham under oppdragene/prosjektene. A hevder også at hans tidligere arbeidsgiver Vikarbyrået urettmessig sa ham opp fra stillingen som industrimekaniker. A hevder oppsigelsen hadde sammenheng med hans etnisitet.

Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet frem til at det ikke er grunn til å tro at A er blitt diskriminert eller trakassert på grunn av etnisitet av de ulike oppdragsgiverne han var utleid til. Ombudet konkluderer også med at det ikke er grunn til å tro at Vikarbyrået har medvirket til trakassering av A på grunn av etnisitet. Vikarbyrået har heller ikke diskriminert A da han ble sagt opp fra sin stilling som industrimekaniker.

Likestillings-og diskrimineringsombudets uttalelse kan bringes inn for Likestillings-og diskrimineringsnemnda. Fristen er tre uker fra dette brevet er mottatt, se vedlagte orientering.

Sakens bakgrunn

A er opprinnelig fra [utlandet]. Han har bodd i Norge i 16 år. Han er norsk statsborger.  A ble ansatt i fast stilling som industrimekaniker ved Vikarbyrået den 25. januar 2006. Han ble ansatt i full stilling. Arbeidsoppgavene var fordelt på diverse prosjekter for ulike kunder.

I perioden A var ansatt i Vikarbyrået arbeidet han ved / var han utleid til følgende kunder og prosjekter:

Industribedrift 1, avdeling X  
Arbeidsplass W                            
Industribedrift 1, avdeling Y  
Vikarbyråets verksted  
Arbeidsplass W                                                                                           
Arbeidsplass W                                                                               
Vikarbyråets Verksted                                                                         
Industribedrift 1, avdeling T           
Industribedrift 2   
Vikarbyråets verksted           
Arbeidsplass Z   

A bodde i leiligheter eller såkalte brakker under mange av oppdragene, fordi oppdragsgiverne holdt til på ulike steder i Norge.

A ble sendt hjem fra prosjektet i Industribedrift 2 [...] etter syv dagers arbeid. Den 6. februar 2008 ga Vikarbyrået A en skriftlig advarsel i forbindelse med at han ble sendt hjem fra [...]. I advarselen av 6. februar stod det blant annet

” … Du gis med dette en skriftlig advarsel for å ha handlet i strid med bedriftens retningslinjer. Vi har dessverre mottatt meldinger, både fra dine arbeidskollegaer og kunder, om at du har en framtreden som til tider kan virke støtende…”

A ble deretter plassert i Vikarbyråets verksted i […]. Den 4. august 2008 ble han sendt til Arbeidsplass Z i […].  Seks dager senere ble han løst fra oppdraget. Det følger av e-post fra avdelingsleder i Vikarbyrået, B, at begrunnelse for at han ble løst fra oppdraget, var at

”… han har dårlig språklig forståelse når han blir gitt instrukser og at han stadig forstyrrer andre med mye snakk… Han har en trang til å starte diskusjoner…”

Den 12. august 2008 arrangerte Vikarbyrået et møte med A i forbindelse med at han ble sendt hjem fra Arbeidsplass Z. Til stede var personalkoordinator i Vikarbyrået, C. A og verkstedsklubbens leder D var også til stede. Av møtereferatet følger det at sakens alvorlighet ble tatt opp.

A mottok oppsigelse fra Vikarbyrået den 13. august 2008. Av oppsigelsen følger det at

”… Av årsaker du selv kjenner til, i form av tidligere skriftlig advarsel og muntlige påtaler, sies du herved opp med øyeblikkelig virkning fra Deres stilling som mekaniker ved Vikarbyrået  …”

Den 22. august 2008 ble det igjen arrangert et møte mellom partene. Til stede var E og personalkoordinator C fra Vikarbyrået, en representant fra fagforeningen og A. A fremmet at han ønsket å arbeide videre i bedriften. Dette ble ikke imøtekommet av Vikarbyrået. Av begrunnelsen for oppsigelsen følger det at årsaken til oppsigelsen var at As fremtreden på arbeidet virket støtende på arbeidskollegaer og kunder.

Fratredelsesavtale ble undertegnet av A og personalkoordinator C den 3. september 2008. Ny oppsigelse ble skrevet den 29. august 2008. A fratrådte stillingen som industrimekaniker i Vikarbyrået den 30. september 2008.

Partenes anførsler

A hevder for det første at han er blitt utsatt for diskriminering/ trakassering på grunn av etnisitet under de ulike prosjektene han arbeidet på mens han var ansatt i Vikarbyrået. A viser til en rekke episoder som fant sted under ulike oppdrag. Han hevder at han ble omtalt som ”jævla innvandrer” da han arbeidet for Industribedrift 1 på X og Y. Noen av kollegaene skal ha skrevet ”Hitler er her” og tegnet hakekors på brakkene. Han skal ha blitt utsatt for vold under arbeidet. Videre skal han ha blitt nektet matpauser, samt trakassert av et kjærestepar på et av prosjektene. Hendelsene er ikke konkretisert nærmere.

Videre anfører han at da han var stasjonert på Industribedrift 2 [...], skal han ha blitt presset til å gjennomføre et kurs som ble holdt på engelsk, selv om han ikke kunne språket. A har i forklaring til LDO forklart at han tiet da sjefen ved Industribedrift 2 spurte om alle var norske, og at han deretter ble plassert på kurset. Han skal senere ha eksplodert og uttalt ”engelsk er et fascistisk språk”. A anfører at Industribedrift 2 la vekt på hans etniske utseende da han ble sendt hjem fra oppdraget i [...].

Han mener også at han urettmessig ble sendt hjem fra Arbeidsplass Z etter bare 6 dager.

A uttaler at han aldri er blitt utsatt for rasisme direkte av Vikarbyrået. Han hevder han ga Vikarbyrået tilbakemelding om episodene som fant sted på de ulike anleggene. Han viser til at han fortalte personalkoordinator C om at det var skrevet nazistiske budskap og tegnet hakekors på brakkene. Han skal ha vist C mobilbilder av de nazistiske budskapene på veggene. A hevder C reagerte ved å si ”Det er ingenting”. Vikarbyrået foretok seg ikke noe for å forhindre diskrimineringen/trakasseringen. Han hevder Vikarbyrået medvirket til trakasseringen/diskrimineringen av ham på grunn av etnisitet.

Videre hevder han at oppsigelsen fra Vikarbyrået var urettmessig som følge av dette.

Vikarbyrået har undersøkt med Industribedrift 1 Y om det er registrert kommentarer/tilbakemeldinger om trakassering i forbindelse med As arbeid ved Industribedrift 1 X og Y. Vikarbyrået har også lagt frem e-poster fra Industribedrift 2 og Vikarbyrået med begrunnelse for hvorfor A ble sendt hjem fra Industribedrift 2 [...] og Arbeidsplass Z. På bakgrunn av dette har ombudet ikke innhentet redegjørelse fra Industribedrift 1, Industribedrift 2 og Arbeidsplass Z.

Vikarbyrået viser til at Industribedrift 1 ikke har registrert tilbakemeldinger fra A om trakassering/diskriminering i perioden han arbeidet for firmaet.

Når det gjelder påstandene om trakassering/diskriminering på Industribedrift 2 [...], viser Vikarbyrået til at A ble sendt hjem etter syv dager med beskjed om at han ikke var ønsket tilbake. Vikarbyrået har vedlagt tilbakemelding fra prosjektleder i Industribedrift 2 [...]. I e-post av 30. januar 2008 skriver han, til Vikarbyrået blant annet at

”… Han vart sett på som litt vanskelig fra første stund. Det var mykje prat om krig og nazister. Litt vanskelig under sikkerhetsklareringa. Han vart klarert sammen med andre på engelsk og ga uttrykk for at da han kom til Norge måtte han lære seg norsk. Engelsk var et fascistisk språk. Andre som var med på klareringa (polakker) trudde han meinte dei var fascister…
Anbefaling fra […]. […] anbefaler at A ikke sendes ut på reise oppdrag for Arbeidsplass Z. Han vil kunne fungere i eget verksted, men vil ikke være et godt bilde utad for Arbeidsplass Z…”

Avdelingsleder B fra Vikarbyrået har forklart hjemsendingen fra Arbeidsplass Z med at

”… Årsaken begrunnes med at han har dårlig språklig forståelse når han blir gitt instrukser og at han stadig forstyrrer andre med mye snakk… Han har en trang til å starte diskusjoner…”

Vikarbyrået avviser at bedriften har trakassert eller medvirket til trakassering av A. Vikarbyrået hevder A ikke på noe tidspunkt ga tilbakemelding til personalkoordinator C eller andre om at han ble utsatt for trakassering da han arbeidet for Industribedrift 1 Y. Vikarbyrået viser til at A ble fulgt opp av personalkoordinator C. C hadde flere møter og samtaler med A. C avviser at han skal ha fått informasjon om nazistiske budskap på X. C avviser også at A viste ham bilder av rasistiske budskap som var tatt med mobilkamera.

Vikarbyrået hevder firmaet strakk seg langt for å tilrettelegge for A. A ble blant annet sysselsatt i Vikarbyråets verksted i en periode da det var vanskelig å få ham i arbeid hos kundene. Vikarbyrået viser til at A var faglig dyktig, men at det til slutt ble umulig å ha ham i bedriften grunnet hans opptreden hos kundene. Oppsigelsen var begrunnet i dette.
Vikarbyrået hevder firmaet ikke mottok noen tilbakemelding fra A om diskriminering eller trakassering i ansettelsesperioden, verken under oppdragene for Industribedrift 1, Industribedrift 2 [...] eller Arbeidsplass Z.

Rettslig grunnlag

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskrimineringsloven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 3.

Diskrimineringsloven forbyr diskriminering på grunn av blant annet etnisitet og språk, jf. loven § 4 første ledd. Forbudet omfatter både direkte og indirekte diskriminering.

Trakassering på grunnlag av for eksempel etnisitet eller språk er forbudt, jf. diskrimineringsloven § 5. Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende eller ydmykende. Det følger av diskrimineringslovens forarbeider at det i ”… arbeidslivet ikke stilles krav om at trakasseringen må være gjentatt eller vedvarende… Det må imidlertid også på arbeidslivets område være tale om en handling m.v. av en viss alvorlighetsgrad…”, jf. ot.prp. nr 33 (2004-2005) s. 107.

Det følger av diskrimineringsloven § 5 andre ledd at det er forbudt å medvirke til brudd på trakasseringsbestemmelsen.

Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, ”hvis ikke den som er ansvarlig for handlingen, unnlatelsen eller ytringen sannsynliggjør at det likevel ikke har funnet sted slikt brudd”, jf. diskrimineringsloven § 10. En påstand om diskriminering eller trakassering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering har skjedd. Påstanden må støttes av sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

A har i sine henvendelser til ombudet kommet med en rekke påstander om trakassering og dårlig behandling i perioden han var fast ansatt som industrimekaniker hos Vikarbyrået. Ombudet kan kun vurdere om A er blitt utsatt for trakassering/diskriminering på grunn av etnisitet og/eller språk. Ombudet har derfor utelatt påstander fra A som ombudet mener ikke omfattes av noe diskrimineringsvern.

Ombudet vil i det følgende vurdere hvorvidt det er grunn til å tro at det har skjedd diskriminering/trakassering på de ulike prosjektene hver for seg, samt vurdere om det er grunn til å tro at Vikarbyrået har medvirket til trakassering av A.

Industribedrift 1:
A anfører at han ble trakassert på grunn av sin etnisitet da han arbeidet for Industribedrift 1. Det første spørsmålet for ombudet er om det er grunn til å tro at A er blitt trakassert på grunn av sin etniske bakgrunn da han arbeidet for Industribedrift 1 på X og Y.

Dersom ombudet finner at det er grunn til å tro at trakassering på grunn av etnisitet har funnet sted, går bevisbyrden over på motparten. Industribedrift 1 må da sannsynliggjøre at trakassering ikke har funnet sted.

A var utplassert fra Vikarbyrået til Industribedrift 1 X i 2006 0g år 2007. Han ble sendt til Industribedrift 1 Y i 2007. Han hevder at han blant annet ble kalt ”jævla innvandrer” på et av anleggene, og at det ble skrevet ”Hitler er her” og tegnet hakekors på brakkeveggene.  Han viser også til annen form for trakassering som ikke retter seg direkte mot hans etnisitet. Industribedrift 1 Y har via Vikarbyrået avvist at det er registrert noen tilbakemeldinger fra A om dette.

Ombudet mener tilfeller hvor en arbeidstaker omtaler en kollega eller underordnet som ”jævla innvandrer” og skriver ”Hitler er her” på veggene i utgangspunktet vil rammes av forbudet mot trakassering i diskrimineringsloven § 5. Ombudet viser til at det følger av diskrimineringslovens forarbeider at det i ”… arbeidslivet ikke stilles krav om at trakasseringen må være gjentatt eller vedvarende… Det må imidlertid også på arbeidslivets område være tale om en handling mv av en viss alvorlighetsgrad…”, jf. ot.prp. nr 33 (2004-2005) s. 107. Ombudet mener ytringer som det er tale om her er av en slik alvorlighetsgrad som forarbeidene viser til.

A hevder at personalkoordinator i Vikarbyrået, C fikk se mobilbilder av de nazistiske budskapene som var skrevet/tegnet på veggene på X, men Vikarbyrået avviser dette. A har ikke vist til andre omstendigheter som underbygger hans påstander om at ytringene og hendelsene fant sted. Det står altså påstand mot påstand mellom partene. En påstand er ikke nok til å konstatere at trakassering har funnet sted.

Ombudet finner derfor at det ikke er grunn til å tro at A ble trakassert på grunn av etnisitet da han arbeidet på Industribedrift 1 X eller Y.

Industribedrift 2

A hevder at Industribedrift 2 la vekt på hans etniske utseende da han ble sendt tilbake fra prosjektet i Industribedrift 2 den 28. januar 2008. Spørsmålet er om A ble behandlet dårligere enn andre ville blitt da han ble sendt hjem fra oppdraget, og om forskjellsbehandlingen hadde sammenheng med etnisitet.

Dersom ombudet finner at det er grunn til å tro at etnisitet er blitt vektlagt, går bevisbyrden over på arbeidsgiver. Industribedrift 2 må da sannsynliggjøre at diskriminering ikke har skjedd.

Industribedrift 2 har i e-post til Vikarbyrået opplyst at årsaken til at A ble sendt tilbake var at han var vanskelig å samarbeide med. Ut fra de opplysninger som ombudet har fått, ser det ut som dette er grunnen til at arbeidsforholdet ble avsluttet. Ombudet legger vekt på e-post av 30. januar 2008 fra Industribedrift 2 til Vikarbyrået, der samarbeidsproblemer er beskrevet som årsaken til hjemsendelsen. A har ikke underbygget sine påstander om diskriminering på grunn av etnisitet med andre omstendigheter. Selv om A ble sendt hjem fra oppdraget, kan ombudet vanskelig se at dette skyldes hans etniske bakgrunn/utseende. Ombudet finner derfor at A ikke er blitt behandlet dårligere enn andre grunnet etnisitet. 

A anfører videre at ledelsen ved Industribedrift 2 [avdeling ...] presset ham til å gjennomføre et elektrolysekurs på engelsk i perioden han arbeidet der. Han viser til at han ikke hadde kunnskap i engelsk.

Ombudet skal først vurdere hvorvidt det er grunn til å tro at A er blitt behandlet dårligere enn andre ville blitt i en tilsvarende situasjon ved at han måtte gjennomføre et kurs på engelsk, og om forskjellsbehandlingen hadde sammenheng med etnisitet.

Ombudet ser at Industribedrift 2 via Vikarbyrået har erkjent at A ble plassert i en gruppe sammen med andre fremmedspråklige. A behersker ikke engelsk språk. A skal ha kommet med et utbrudd og uttalt ”engelsk er et fascistisk språk”.

Ombudet har ikke innhentet redegjørelse direkte fra Industribedrift 2. Ombudet vet ikke hva som var årsaken til at A ble plassert i en gruppe sammen med engelskspråklige arbeidere. Det er arbeidsgivers plikt å sørge for at en arbeidstaker forstår hvilke arbeidsoppgaver han eller hun skal utføre, samt kunnskap som blir formidlet på kurs. Dersom en arbeidstaker ikke vurderer ansattes språkkunnskaper i forhold til oppgavene, kan dette i enkelte tilfeller medføre brudd på diskrimineringsloven. Hvis A automatisk ble plassert på kurset uten at hans engelskkunnskaper ble vurdert, vil dette være kritikkverdig.

I denne saken var det imidlertid tale om ett kurs. Dessuten legger ombudet til grunn at det uansett var samarbeidsproblemer som var årsaken til at A ble sendt hjem etter bare 7 dager, jf. drøftelsen ovenfor. Hans manglende utbytte av elektrolysekurset kan dermed ikke sies å ha hatt betydning for hans arbeidsforhold hos Industribedrift 2. Han kan dermed ikke sies å ha kommet i en dårligere stilling som følge av kursplasseringen.

Ombudet finner derfor at Industribedrift 2 ikke diskriminerte A gjennom plasseringen av ham på kurset.

Arbeidsplass Z – spørsmål om diskriminering på grunn av språk

A har anført at han urettmessig ble sendt hjem fra Arbeidsplass Z etter bare 6 dager. Han viser til at han hadde noe problemer med å forstå svenske kollegaer og norske dialekter. Ombudet er usikker på om A mener det er hans etnisitet/språk som var årsaken til at han ble sendt hjem, da han ikke har anført dette direkte.

Avdelingsleder for Vikarbyrået, B, har uansett forklart at årsaken til at A ble sendt hjem var dårlig språklig forståelse når han ble gitt instrukser, samt at han stadig forstyrret andre med mye snakk. Han skal også ha hatt en trang til å starte diskusjoner.

Ombudet legger ut fra dette til grunn at det var As språkkunnskaper, samt sosiale tilpasning/samarbeidsproblemer som var årsaken til at han ble sendt hjem. I og med at Arbeidsplass Z har erkjent at språkkunnskaper var en av årsakene til hjemsendelsen, går bevisbyrden over på arbeidsgiver med hensyn til om hjemsendelsen var nødvendig for å oppnå et saklig formål, og at dette ikke var uforholdsmessig inngripende overfor A, jf. diskrimineringsloven § 4 fjerde ledd.

Arbeidsplass Z opplyste overfor Vikarbyrået at A ikke forsto instruksene han ble gitt. Det er understreket i lovens forarbeider at arbeidsgiver kan sette krav til språkkunnskaper hos sine ansatte, ut fra en konkret vurdering av arbeidsoppgavene og betydningen av god språkforståelse sett opp mot disse.

At arbeidstaker forstår instrukser vil være av grunnleggende betydning for et arbeidsforhold. Normalt vil språkkunnskaper kunne vurderes i en intervjusituasjon. I denne saken ble A utleid til Arbeidsplass Z, og Arbeidsplass Z hadde ikke samme grunnlag for å vurdere språkkunnskapene på forhånd. Arbeidsplass Z har uttalt at A ikke forsto instruksens han ble gitt. Det er vanskelig for ombudet å overprøve Arbeidsplass Zs vurdering av As språkkunnskaper, og herunder nødvendigheten av å sende ham hjem.

Hvorvidt det ville vært mulig å tilrettelegge språklig, slik at A kunne ha utført sine oppgaver for Arbeidsplass Z, ble ikke en aktuell problemstilling, idet han ble sendt hjem etter bare 6 dager. Selv om man skulle lagt til grunn at Arbeidsplass Z og A i fellesskap kunne ha overvunnet de språklige hindringene, slik at det ikke hadde vært nødvendig å sende ham hjem på grunn av dette, så oppstår spørsmålet om hjemsendelsen likevel ville ha skjedd på grunn av de anførte samarbeidsproblemene.

Slik saken fremstår for ombudet, er det dokumentert at As arbeidsforhold hos mange av Vikarbyråets kunder var preget av samarbeidsproblemer, noe som til slutt medførte at A ble oppsagt av Vikarbyrået. Ut fra dette legger ombudet til grunn at alvorligheten av samarbeidsproblemene i seg selv var tilstrekkelige til å sende ham hjem.

Videre vurderer ombudet det slik at hjemsendelsen ikke var uforholdsmessig. A var fast ansatt hos Vikarbyrået, og beholdt altså sitt underliggende arbeidsforhold, selv om han ble sendt hjem fra Arbeidsplass Z. Ombudet legger også vekt på at noe av bakgrunnen for hjemsendelsen var forhold A selv må ta deler av ansvaret for, nemlig samarbeidsproblemer. Vikarbyrået har anført at man hadde flere samtaler med A om hvilke temaer han ikke skulle diskutere på arbeidssteder. Dette fremgår også av brevet han fikk fra Vikarbyrået med opplysninger om oppdraget hos Arbeidsplass Z. Det oppsto likevel samarbeidsproblemer i form av diskusjoner og forstyrrelser av andre arbeidstakere.

Ombudet konkluderer med at vektleggingen av As språkkunnskaper i forbindelse med hjemsendelsen fra Arbeidsplass Z ikke er et brudd på diskrimineringsloven.

Vikarbyrået – spørsmål om ansvar for trakassering

A hevder Vikarbyrået medvirket til trakassering av ham fordi firmaet ikke grep inn og søkte å forhindre trakassering han ble utsatt for under ulike arbeidsoppdrag.

Det følger av ordlyden i diskrimineringsloven § 4 at unnlatelser omfattes av vernet mot diskriminering. Det følger av lovens forarbeider at ”… dersom handlingen eller unnlatelsen får som resultat at noen blir behandlet dårligere enn andre er dette å regne som ulovlig direkte diskriminering…”, jf. Ot.prp.nr. 33 (2004-2005) s. 93. Diskrimineringsloven § 5 tredje ledd fastslår videre at ”Arbeidsgiver […… ] skal innenfor sitt ansvarsområde forebygge og søke å hindre at det skjer trakassering [……]”.

A har vært fast ansatt i Vikarbyrået siden januar 2006. Det er Vikarbyrået som er As hovedarbeidsgiver og som har leid ham ut til ulike prosjekt. Ombudet mener Vikarbyrået som hovedarbeidsgiver var forpliktet til å gjøre noe med situasjonen dersom firmaet fikk tilbakemelding om trakassering på de ulike prosjektene. Ombudet mener at dersom Vikarbyrået fikk vite om trakassering av A uten å gjøre noe, vil firmaet være medansvarlig for diskriminering av A.

Spørsmålet for ombudet er om det er grunn til å tro at Vikarbyrået fikk informasjon om problemene A møtte på de ulike prosjektene, og at firmaet unnlot å gjøre noe med situasjonen.

Dersom ombudet finner at det er grunn til å tro at Vikarbyrået hadde kjennskap til at A ble utsatt for trakassering, går bevisbyrden over på Vikarbyrået. Vikarbyrået må da sannsynliggjøre at de ikke kjente til at A ble utsatt for trakassering.

Ombudet har tatt stilling til spørsmålet om A ble trakassert under oppdraget hos Industribedrift 1. Ombudet konkluderte ovenfor med at A ikke hadde godtgjort at det var grunn til å tro at slik trakassering hadde funnet sted.

Vikarbyrået anfører at A heller ikke ga tilbakemelding om trakassering fra de andre prosjektene/kundene han var utleid til.  Vikarbyrået hevder firmaet strakk seg langt for å hjelpe A. Blant annet skal han ha fått arbeid i Vikarbyråets verksted når det var vanskelig å få ham utleid til kunder.

Det står således påstand mot påstand mellom partene om hvorvidt A ga Vikarbyrået tilbakemelding om trakassering/diskriminering under prosjektene. En påstand er ikke nok til å konstatere at diskriminering har funnet sted. Ombudet finner således at det ikke er grunn til å tro at A opplyste om trakassering/diskriminering til Vikarbyrået. Vikarbyrået er således ikke medansvarlig for diskriminering av A. Det er etter dette ikke nødvendig å drøfte arbeidsgivers ansvar for å hindre eller forebygge diskriminering.

Vikarbyrået - oppsigelse

A anfører også at sjefene ved Vikarbyrået lurte ham til å undertegne oppsigelse. Han mener oppsigelsen skyldes hans etniske bakgrunn.

Ombudet ser at A først ble gitt en avskjedigelse som senere ble endret til en oppsigelse. Ombudet kan ikke ta stilling til om arbeidsgiver har gått riktig frem i forhold til arbeidsrettslige regler ved oppsigelsen av A, det vil si om oppsigelsen er gyldig etter arbeidsmiljøloven. Ombudet skal kun vurdere om oppsigelsen skyldes As etniske bakgrunn, eller om hans etnisitet har hatt betydning for avgjørelsen om å si ham opp.

Spørsmålet er om A ved oppsigelsen ble behandlet dårligere enn andre ville blitt, og om forskjellsbehandlingen skyldes hans etnisitet.

Vikarbyrået anfører at oppsigelsen skyldes As manglende samarbeidsevne og hans opptreden hos kundene. Vikarbyrået viser til at A ble gitt en advarsel den [dato], men at hans opptreden ikke endret seg.  Firmaet viser til at A ved flere tilfeller ble oppfordret til å la være å snakke krig og politikk ute blant kundene. Vikarbyrået sysselsatte også A i firmaets eget verksted i en periode. Han har heller ikke vist til andre omstendigheter som underbygger påstanden om diskriminering på grunn av etnisitet ved oppsigelsen. Ombudet har ikke grunnlag for å trekke Vikarbyråets begrunnelse for oppsigelsen i tvil. Ombudet mener det ikke er noe i saken som tyder på at det var As etnisitet som var årsaken til at han ble sagt opp fra Vikarbyrået.

På bakgrunn av dette mener ombudet det ikke er grunn til å tro at A ble behandlet dårligere enn andre arbeidere ville blitt i en tilsvarende situasjon.
Ombudet finner at det ikke var As etnisitet som var årsaken til at han ble sagt opp fra sin faste stilling som industrimekaniker i Vikarbyrået.

Konklusjon

Likestillings- og diskrimineringsombudet konkluderer med at verken Industribedrift 1, Industribedrift 2, Arbeidsplass Z har diskriminert eller trakassert A på grunn av etnisitet og/eller språk.

Videre konkluderer ombudet med at Vikarbyrået ikke var kjent med trakassering av A, og at Vikarbyrået dermed ikke kunne gjøres ansvarlig for å forebygge eller hindre trakassering av A. Ombudet finner at det ikke er grunn til å tro at A ble sagt opp på grunn av etnisitet. Vikarbyrået har således ikke handlet i strid med diskrimineringsloven § 4.