En ansatt med cøliaki mente at det var i strid med forbudet mot indirekte diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne da man i personalkantinen ikke ønsket å merke glutenfri mat.

Ombudet konkluderte med at det ikke forelå indirekte diskriminering, da kvinnen fikk tilbud om bestilling av glutenfri mat ved behov.

Saksnr; 09/118
Dato; 09.03.2010
Lovanvendelse; Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4

Ikke diskriminering pga. nedsatt funksjonsevne - matallergi

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 6. mai 2009 fra A.

A hevder at det er et brudd på diskriminerings- og tilgjengelighetsloven at kantinen på hennes arbeidsplass, X Sykehus, ikke kan merke matvarer for personer med cøliaki.

Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet frem til at X Sykehus ikke handler i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven ved ikke å merke matvarer for personer med cøliaki, men i stedet tilby muligheten til å få glutenfri mat på forespørsel.

Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse kan bringes inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Fristen er tre uker fra du har mottatt dette brevet, se vedlagte orientering.

Sakens bakgrunn

A er ansatt ved X sykehus, hun har cøliaki og kan på grunn av denne matallergien ikke spise glutenholdige matvarer. Hun ønsker derfor at personalkantinen ved sykehuset merker glutenfrie matvarer, spesielt varm lunsj og middagsmat. Til tross for dialog med kantine og ledelse, er ikke anmodningen etterkommet. 

Partenes syn på saken

A:

A hevder at sykehuset bryter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven når de avslår å merke glutenfritt mat i kantinen. Hun har ikke samme mulighet som de andre ansatte å kjøpe mat i kantinen. Hun mener at det å bestille mat på forhånd ikke er likeverdig med å kunne kjøpe maten direkte i kantinen.

X sykehus:

Sykehus avviser at de bryter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven når de ikke tilbyr og merker glutenfri mat i kantinen.

Sykehuset viser for det første til at A har anledning til å bestille glutenfri mat fra kjøkkenet som tilbereder mat for sykehusets pasienter. Et slikt tilbud finnes også på Ullevål sykehus. 

For det andre viser sykehuset til at merking av glutenfri mat krever både ressurser og kompetanse, da produksjon av glutenfri mat reguleres strengt. Smitte fra ordinær matproduksjon kan ikke forekomme og produksjonslinjen for glutenfri mat skal derfor håndteres for seg selv. Sykehuset stiller også spørsmål ved hvilke ansvarsforhold som gjelder hvis mat som er merket glutenfri har innslag av gluten.

For det tredje viser sykehuset til at heller ikke Aker, Lovisenberg og Ullevål sykehus merker glutenfri mat i personalkantinen.

Rettslig grunnlag

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 3.

Direkte og indirekte diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4 første ledd.

Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer på grunn av nedsatt funksjonsevne stilles dårligere enn andre, jf. lovens § 4 tredje ledd.

Forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller dem som forskjellsbehandles, anses ikke som diskriminering etter loven her, jf. lovens § 4 fjerde ledd.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til det er i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne ikke å sette fram, og merke, glutenfri mat  i personalkantinen.

Det er ikke tvilsomt at personer med (mat)allergi omfattes av begrepet nedsatt funksjonsevne, jf. forarbeidene til loven, jf. Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) side 90.

Ombudet mener at det kan stilles spørsmål ved om A i realiteten er stilt dårligere enn andre ansatte når det gjelder tilgang til kantinemat, når arbeidsgiveren ikke vil sette fram, og merke glutenfri mat, slik at hun kan forsyne seg på samme måte som de andre. Arbeidsgiveren har bekreftet at hun når som helst kan bestille glutenfri mat.

Dette er imidlertid ikke avgjørende for ombudets behandling av saken. Sykehuset har uansett argumentert med at det ikke er praktisk gjennomførbart, eller forsvarlig, å sette fram mat og merke det som er glutenfritt. De viser blant annet til at det er svært strenge rutiner som gjelder for produksjon av glutenfri mat, og at det kan oppstå spørsmål om ansvar dersom mat skulle bli feilmerket.

Ombudet vil derfor ta stilling til om sykehusets praksis, med å tilby glutenfri mat på bestilling og ikke gjennomføre system for merking i kantinen, er lovlig etter unntaket fra diskrimineringsforbudet i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4 fjerde ledd. Forskjellsbehandling kan være lovlig dersom den er nødvendig for å oppnå et saklig formål og samtidig ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den som forskjellsbehandles. I uforholdsmessighetsvurderingen må det foretas en avveining av sykehusets og klagers interesser.

Sykehuset hevder at det vil være uforsvarlig å merke matvarer som er glutenfrie. Etter deres vurdering, vil en slik praksis ikke tilfredsstille de strenge kravene til å skille glutenfrie matvarer fra andre matvarer. Sykehuset mener at eventuell feilmerking vil kunne lede til alvorlige ansvarssituasjoner. Ombudet har ikke grunnlag for å overprøve sykehusets vurderinger av disse risikomomentene. Etter ombudets vurdering, har sykehuset dokumentert at en regel om ikke å merke glutenfrie matvarer i kantinen, er nødvendig for å oppnå et saklig formål, nemlig å unngå risiko for alvorlige allergiske reaksjoner.

Ombudet vil i den sammenhengen også bemerke at gluten er bare en av mange bestanddeler i mat, som kan føre til allergiske reaksjoner. Ombudet ser at det kan medføre en uforholdsmessig stor utfordring for en kantine å sikre trygg merking av alle matvarer.

Pasientkjøkkenet kan imidlertid tilby varm, glutenfri mat på bestilling. Det vil i praksis si at hver gang A ønsker varm mat i personalkantinen, så kan hun bestille i forveien. Gjennom en slik ordning er hun sikret et tilbud om glutenfri mat hver dag. Sett i sammenheng med de andre ansatte som ikke har matallergi, vil forskjellen være at de andre kan gå rett til kantinen for å spise fremfor å bestille i forveien. Den eventuelle ulempen dette medfører, kan etter ombudets vurdering ikke veie tyngre enn de økte kostnadene en merking av maten vil medføre. Ombudet vil også bemerke at ”uforholdsmessig inngripende” er et strengt juridisk uttrykk, og et alternativt tilbud som langt på vei ivaretar hensynet til den ansattes nedsatte funksjonsevne vil ikke anses som uforholdsmessig inngripende.

Ombudet forutsetter at kantinen også tilbyr annen tilpasset kost til de ansatte, både av allergiske hensyn og av hensyn til religion.

Konklusjon

Likestillings- og diskrimineringsombudet konkluderer med at X sykehus praksis om ikke å merke glutenfrie matvarer i personalkantinen ikke er i strid med forbudet mot indirekte diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4 tredje og fjerde ledd.