A klaget til Likestillings- og diskrimineringsombudet på at NSBs tog mellom Oslo og Kristiansand ikke oppfylte kravet til universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (DTL) § 9 fordi det ikke var mulig å komme om bord med en permobil. Ombudet vurderte saken og konkluderte med at NSB ikke brøt plikten til å sikre universell utforming av virksomhetens togsett.

Ombudet la innledningsvis til grunn at NSB er en virksomhet som har plikt til å sikre at virksomhetens hovedløsninger er universelt utformet etter DTL § 9. Videre viste ombudet til at togene til NSB er anskaffet i perioden 1970 til 2004 og har derfor et stort aldersspenn. Ombudet konkluderte derfor med at togene, og følgelig Sørlandsbanen, ikke var ikke universelt utformet.

Ombudet vurderte om det likevel var uforholdsmessig byrdefullt å pålegge NSB å sikre universell utforming av alle tog nå. Ombudet konkluderte med at ville være en uforholdsmessig byrde å utforme universelt alle tog i løpet av kort tid. Bakgrunnen for dette var blant annet at regjeringen i følge Nasjonal transportplans (St.meld. nr. 16) periode 2010-2019 vil gi høy prioritet til arbeidet for et mer universelt utformet kollektivtransport, i tråd med visjonen om et mer universelt utformet samfunn i 2025. Ombudet påpekte at dette arbeidet er viktig da alle skal ha en lik rett til deltakelse i samfunnet.

NSB hadde også allerede inngått kontrakt om kjøp av 50 nye togsett med spesifikke krav for å tilpasse standarden til universell utforming. Nye tog skal tas i bruk i 2012, og i tillegg til dette, viser Nasjonal transportplan at arbeidet med å sikre tilgjengelighet allerede er godt i gang. Det ble vist til blant annet etableringen av overordnede mål og prinsipper, konkrete standarder, arenaer for samhandling og etablering av verktøy for å identifisere og prioritere de mest effektive tiltakene.

Ombudet påpekte at det er store utfordringer knyttet til arbeidet med å oppnå standarden i transportsektoren for å imøtekomme de tilretteleggingsbehovene, som nødvendigvis vil ta noe tid. Dessuten hadde NSB sikret at personer med nedsatt funksjonsevne fant viktige opplysninger på NSB sine nettsider: ”Funksjonshemmede på tog”, blant annet detaljerte opplysninger om mål og vekt, assistanse til håndtering av bagasje og informasjon om billettbestilling. 

Ombudet konkluderte med at NSB ikke handlet i strid med kravet til universell utforming, jf. DTL § 9.

Saksnummer: 09/1471
Lovanvendelse:  diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9
Dato   7. juni 2010

Manglende universell utforming av tog

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A av 29. juni 2009.

A mener at NSBs tog mellom Oslo og Kristiansand ikke oppfyller kravet til universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9, fordi det ikke er mulig å komme om bord med en permobil.

Ombudet har vurdert saken, og konkluderer med at NSB ikke bryter plikten til å sikre universell utforming av virksomhetens togsett jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 tredje ledd.

Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse kan bringes inn for Likestilings- og diskrimineringsnemnda innen tre uker fra det tidspunkt A mottar ombudets brev, se vedlagte orientering.

Sakens bakgrunn

Likestillings- og diskrimineringsombudet bygger på partenes skriftlige redegjørelser i sin fremstilling av sakens bakgrunn.

Søndag 28. juni 2009 skulle A reise med toget fra Oslo S til Kristiansand, men hun fikk ikke komme om bord på Sørlandsbanen, da permobilen hun bruker var for bred og tung.

Betjeningen på Oslo S forsøkte å finne en løsning, men uten å lykkes. A fikk refundert pengene for billetten og et informasjonsskriv om mål og vekt for rullestoler på toget.

Partenes syn på saken

A

A var den 24. juni 2009 på Oslo S med sin permobil for å bestille billett til Kristiansand. På forespørsel fikk hun beskjed om at det skulle gå bra å ta toget med permobilen. Da hun imidlertid møtte opp på Oslo S 28. juni 2009 viste det seg at den var for bred og tung til å komme om bord på Sørlandsbanen.

A viser til at det hovedsakelig var et håndtak som hindret henne i å komme om bord i toget. Hun mener at betjeningen kunne skrudd det ned. A hadde også fått bestilt busstur videre til Lista, med en buss som tar rullestoler. 

A viser til at hun har en sønn som bor på Eidsvoll, og at hun ofte tar toget dit fra Skøyen. På denne strekningen brukes det nyere togsett, slik at også personer med elektriske rullestoler og permobiler kommer om bord. A mener at NSB må kunne bytte ut de gamle togene med slike nye.

NSB

NSB beklager hendelsen som A viser til, men de har ikke klart å etterspore hva som har skjedd. Da NSB heller ikke er kjent med de faktiske målene på As permobil, bygger de sin redegjørelse i hovedsak på en utredning om hva som gjøres og har blitt gjort for å sikre tilgjengelighet på tog, samt utfordringer NSB står ovenfor.

Innledningsvis viser NSB til at de per i dag har særskilte bestemmelser for transport av rullestol. Bestemmelsene sier følgende om motoriserte rullestoler:

”Plassen for rullestoler tilfredsstiller internasjonale mål og er på 700 x 1200mm. Rullestolen må ikke veie mer enn 250 – 350 kilo inklusive bruker. Dersom disse målkravene tilfredsstilles, kan rullestolen sikres under transport, og brukeren får tilgang til handikaptoalett, ramper og heiser der det er tilstede.
 ….
NB! Brukere av rullestoler som ikke tilfredsstiller disse kravene kan ikke forventes plass på NSBs tog og heller ikke bli tilbudt spesialtransport av NSB.”

NSB viser også til at de har ulike togtyper, med ulike løsninger når det gjelder tilgjengelighet. NSB hevder at det er praktisk umulig å bytte ut alt eldre materiell på en gang. De arbeider imidlertid aktivt for å sikre løsninger for bedre tilgjengelighet, særlig ved større oppgraderinger av eksisterende materiell eller ved nyanskaffelser. NSB mener at dette er i tråd med den kommende forskrift om universell utforming av rullende materiell.

I den forbindelse opplyser NSB at de allerede har inngått kontrakt om kjøp av 50 nye togsett. I mangel av foreliggende standarder og regelverk for universell utforming, har NSB hatt nær kontakt med funksjonshemmedes organisasjoner ved utforming av kravspesifikasjoner, som også skal ivareta hensynet til reisende med elektriske rullestoler. Disse togene vil settes i drift i løpet av 2012. Dette er også det tidsperspektivet NSB forholder seg til i dette arbeidet.

NSB mener at en sentral faktor for en kvalitetsmessig god løsning for av- og påstigningsforhold for alle, er en felles standard for plattform- og innstigningshøyde for tog. NSB viser til at en forskriftsfestning av en standard høyde for plattform på 760 mm over skinnetopp, og Jernbaneverkets arbeid med oppgradering av plattformhøyder vil være avgjørende for å oppnå full effekt av universelt utformede tog.

NSB gir personellet sitt opplæring i bruk av ulike av- og påstigningshjelpemidler. I tillegg forbereder NSB et kartleggings- og informasjonsprosjekt om tilbudet til personer med nedsatt funksjonsevne. Formålet er å utarbeide bedre informasjon til sine passasjerer og ansatte.

Rettslig grunnlag

Ombudet har kompetanse til å gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 3.

Denne saken reiser spørsmål om virksomheters plikt til å sikre universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9. Diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9 tredje ledd pålegger offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten en plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon.

Med universell utforming menes tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig, jf. § 9 andre ledd. Dette betyr at virksomhetens fysiske fasiliteter, som skal benyttes av allmennheten (reisende), skal tilrettelegges på en slik måte at flest mulig får tilgang til de tjenester virksomheten tilbyr. Det er hovedløsningen som skal være gjenstand for tilrettelegging. Det vil derfor være i strid med bestemmelsen at det lages egne innganger, områder eller lignende for bestemte grupper.

Plikten til universell utforming rekker så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten, se § 9 tredje ledd. Ved den konkrete uforholdsmessighetsvurderingen vil den positive effekten og viktigheten av tilretteleggingen måtte veies mot kostnader og andre former for belastning tilretteleggingen medfører. Lovgiver har bestemt at det særlig skal legges vekt på:

1. tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer (nytte vs kostnad)
2. om virksomhetens funksjon er av offentlig art
3. de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen
4. virksomhetens ressurser
5. sikkerhetsmessige hensyn
6. vernehensyn

Dersom ombudet kommer til at det er en uforholdsmessig byrde å sikre universell utforming, betyr ikke det at virksomheten kan la være å foreta seg noe. Virksomheten er uansett forpliktet til å jobbe for best mulig tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne.

Ombudets vurdering

NSB er en virksomhet som har plikt til å sikre at virksomhetens hovedløsninger er universelt utformet etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9. Virksomheten skal tilrettelegge de deler av virksomheten som benyttes av allmennheten (reisende eller andre medfølgende) på en slik måte at flest mulig, uavhengig av individuelle forutsetninger, får tilgang til virksomhetens tjenester og service.

Er NSBs tog universelt utformet?

Det første ombudet må ta stilling til er om NSBs tog tilfredsstiller kravet til universell utforming. Det fremgår av Nasjonal Transportplan 2010-2019 at NSB i dag har om lag 15 forskjellige hovedvarianter av tog i drift, som til sammen utgjør en materiellpark på 364 enheter. Togene er anskaffet i perioden 1970 til 2004 og har derfor et stort aldersspenn. Togene er derfor i svært ulik grad universelt utformet. På bakgrunn av dette er følgelig heller ikke Sørlandsbanen universelt utformet.

Vil krav om universell utforming være uforholdsmessig?

Ombudet må derfor vurdere om det er uforholdsmessig byrdefullt å pålegge NSB å sikre universell utforming av alle tog nå.

For Nasjonal transportplans (St.meld. nr. 16) periode 2010-2019 vil regjeringen gi høy prioritet til arbeidet for et mer universelt utformet kollektivtransportsystem, i tråd med visjonen om et universelt utformet samfunn i 2025. Ombudet vil innledningsvis påpeke viktigheten av dette arbeidet, da alle skal ha samme rett til deltakelse i samfunnet. Muligheten til enkelt, effektivt og trygt å bevege seg rundt er avgjørende for å kunne delta i arbeidsliv og sosiale aktiviteter.

Forskrift om universell utforming av rullende materiell er fremdeles under behandling hos Samferdselsdepartementet. I tråd med denne forskriften, slik den foreslås i høringen, opplyser NSB at de jobber aktivt for å sikre løsninger som gir universell utforming eller bedre tilgjengelighet, blant annet ved større oppgraderinger av eksisterende materiell eller ved nyanskaffelser. NSB har allerede inngått kontrakt om kjøp av 50 nye togsett med spesifikke krav for å tilpasse standarden universell utforming. Det fremkommer også av As klage at NSB allerede har tatt i bruk tog på strekningen Skøyen – Eidsvoll, hvor det er mulig å komme om bord og reise med toget i en permobil.
 
I tillegg til anskaffelsen av nye tog som skal tas i bruk i 2012, viser Nasjonal transportplan at arbeidet med å sikre tilgjengelighet og universell utforming er godt i gang. Det vises blant annet til etableringen av overordnede mål og prinsipper, konkrete standarder, arenaer for samhandling og etablering av verktøy for å identifisere og prioritere de mest effektive tiltakene. Ombudet er kjent med at det tidligere har vært lite helhetlig tenkning omkring transportsystemet og tilgjengelighet. For å kunne imøtekomme de forskjellige tilretteleggingsbehovene ser ombudet at det er store utfordringer i arbeidet med å oppnå standarden universell utforming i transportsektoren, noe som nødvendigvis vil ta noe tid.

Det er i den senere tid iverksatt flere tiltak for å bedre tilgjengeligheten til tog for passasjerer med nedsatt funksjonsevne: Samferdselsdepartementet sendte den 8. februar 2010 et utkast til forskrift om gjennomføring av forordning (EF) nr. 1371/2007 om jernbanepassasjerers rettigheter og forpliktelser i norsk rett på høring. Høringsfrist var 24. mars 2010, og saken er fremdeles under behandling. Forordningen innholder detaljerte bestemmelser om blant annet assistanse mv. for funksjonshemmede og bevegelseshemmede. Norge vil ikke bruke muligheten som gis i forordningen til å kunne gjøre unntak fra forordningens virkeområde. Forordningen vil derfor i sin helhet gjelde både nasjonal og internasjonal jernbanetransport i Norge, jf Ot.prp. nr. 63 (2008-2009) kapittel 3.1.

Regjeringen angir at de for planperioden 2010 – 2019 vil gi høy prioritet til arbeidet for et mer universelt utformet kollektivtransportsystem. Ombudet mener at dette på den ene siden er et langt tidsperspektiv, som i de kommende år nødvendigvis vil innebære ulemper for personer med nedsatt funksjonsevne. På den annen side vil et universelt utformet transportsystem være å foretrekke, fremfor mange forskjellige individuelle spesialløsninger. Et universelt utformet transportsystem vil kunne være brukbart for flest mulig, uten behov for tilpassing eller spesiell tilrettelegging. Frem til man oppnår universell utforming er det imidlertid viktig at NSB etablerer ordninger og tilrettelegger så langt som mulig, slik at alle kan reise med toget i Norge.

NSB har dessuten sikret at personer med nedsatt funksjonsevne finner viktige opplysninger på NSB sine nettsider: ”Funksjonshemmede på tog”. Her fremgår det detaljerte opplysninger om mål og vekt, assistanse til håndtering av bagasje og informasjon om billettbestilling. NSB oppfordrer til å bestille reisen senest dagen før reise for å være sikker på at NSB er i stand til å møte de individuelle behov. Ved bestilling i forveien vil også konduktøren varsles og være spesielt oppmerksom på den enkeltes behov og sørge for at de nødvendige hjelpemidler er på plass.

På bakgrunn av dette mener ombudet at det vil være en uforholdsmessig byrde å universelt utforme alle tog i løpet av kort tid. For å oppnå et universelt utformet transportsystem kreves det betydelige ombygginger og nyanskaffelser, noe som dessverre vil kunne ha et tidsperspektiv på 10 år som angitt i Nasjonal transportplan. I denne perioden vil reisende med nedsatt funksjonsevne oppleve flere ulemper enn de ideelt sett burde. De stilles derfor dårligere enn andre reisende. Ulempene vil etter hvert bli mindre. Hensynet til personer med nedsatt funksjonsevne vil også til en viss grad ivaretas ved implementering av forordning om jernbanepassasjerers rettigheter, og etablering av assistanseordninger.

Konklusjon

Likestillings- og diskrimineringsombudet konkluderer med at NSB ikke handler i strid med kravet til universell utforming, jf diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9, da det på nåværende tidspunkt vil være uforholdsmessig byrdefullt å universelt utforme alle tog.