Mange av NSBs tog har skinner om bord, tiltenkt bruk ved av- og påstigning med rullestol. Skinnene om bord i toget fra Askim var for smale til at klager kunne komme om bord med en elektrisk rullestol.
Etter at ombudet henvendte seg til NSB, utplasserte Jernbaneverket en rampe på Askim stasjon.

Ombudet konkluderte med at det dermed ikke var i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, da det på nåværende tidspunkt vil innebære en uforholdsmessig byrde å universelt utforme alle tog.

Saksnummer: 09/449
Lovanvendelse: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9
Hele uttalelsen, datert 02.09.2010:

Uttalelse i klagesak - manglende tilgjengelighet for rullestoler på NSBs tog

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A av 19. februar 2009.

A mener at NSBs tog fra Askim til Ski ikke oppfyller kravet til universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9, fordi det ikke er mulig å komme om bord med en elektrisk rullestol. Skinnene om bord i togene er for smale.

Ombudet har vurdert saken, og konkluderer med at NSB og Jernbaneverket ikke bryter plikten til å sikre universell utforming av virksomhetens togsett jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 tredje ledd.

Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse kan bringes inn for Likestilings- og diskrimineringsnemnda innen tre uker fra mottakelsen av ombudets brev, se vedlagte orientering.

Sakens bakgrunn

Likestillings- og diskrimineringsombudet bygger på partenes skriftlige redegjørelser i sin fremstilling av sakens bakgrunn.

Onsdag 18. februar 2009 skulle A reise med toget fra Askim til Ski sammen med sin datter, som sitter i rullestol. A mener at hun tok kontakt med kundesenteret to dager i forveien for å spørre om det var mulig å komme om bord på toget med elektrisk rullestol. Hun ble forsikret om at dette var uproblematisk, da alle tog har skinner om bord som benyttes som hjelpemiddel for av- og påstigning. A reiste imidlertid med samme type tog dagen før, og fant ut at det ikke var mulig å komme om bord på toget med elektrisk rullestol, da skinnene om bord i toget var for smale. Ifølge A ville det være en balansekunst å sikte inn på de smale skinnene med en elektrisk rullestol som har store og kraftige hjul. De tok derfor med en manuell rullestol.

NSB viser til at de per i dag har særskilte bestemmelser for transport av rullestol. Bestemmelsene sier følgende om motoriserte rullestoler:

”Plassen for rullestoler tilfredsstiller internasjonale mål og er på 700 x 1200mm. Rullestolen må ikke veie mer enn 250 – 350 kilo inklusive bruker. Dersom disse målkravene tilfredsstilles, kan rullestolen sikres under transport, og brukeren får tilgang til handikaptoalett, ramper og heiser der det er tilstede.”

NSB viser også til at de har ulike typer togsett, med ulike løsninger når det gjelder tilgjengelighet. Ved på og avstigning viser NSB til at det benyttes både skinner og mobile ramper. På nye tog og tog som er under oppgradering vil det bli installert rullestolheiser i den ene vognen av togsettet. NSB hevder at det er praktisk umulig å bytte ut alt eldre materiell på en gang. De arbeider imidlertid aktivt for å sikre løsninger for bedre tilgjengelighet, særlig ved større oppgraderinger av eksisterende materiell eller ved nyanskaffelser. NSB mener at dette er i tråd med den kommende forskrift om universell utforming av rullende materiell.

I den forbindelse opplyser NSB at de allerede har inngått kontrakt om kjøp av 50 nye togsett. I mangel av foreliggende standarder og regelverk for universell utforming, har NSB hatt nær kontakt med funksjonshemmedes organisasjoner ved utforming av kravspesifikasjoner, som også skal ivareta hensynet til reisende med elektriske rullestoler. Disse togene vil settes i drift i løpet av 2012. Dette er også det tidsperspektivet NSB forholder seg til i dette arbeidet.

NSB viser videre i sin redegjørelse til at det er Jernbaneverket som har ansvaret for infrastruktur, herunder utplassering av mobile ramper. NSB kan imidlertid opplyse at de er kjent med at det i Jernbaneverket nå pågår et arbeid for å utplassere flere ramper. I e-post av 8. august 2010 bekrefter A at det nå er utplassert en rampe på Askim stasjon, som de har prøvd ut og som fungerer bra.

Rettslig grunnlag

Ombudet har kompetanse til å gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 3.

Denne saken reiser spørsmål om virksomheters plikt til å sikre universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9. Diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9 tredje ledd pålegger offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten en plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon.

Med universell utforming menes tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig, jf. § 9 andre ledd. Dette betyr at virksomhetens fysiske fasiliteter, som skal benyttes av allmennheten (reisende), skal tilrettelegges på en slik måte at flest mulig får tilgang til de tjenester virksomheten tilbyr. Det er hovedløsningen som skal være gjenstand for tilrettelegging. Det vil derfor være i strid med bestemmelsen at det lages egne innganger, områder eller lignende for bestemte grupper.

Plikten til universell utforming rekker så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten, se § 9 tredje ledd. Ved den konkrete uforholdsmessighetsvurderingen vil den positive effekten og viktigheten av tilretteleggingen måtte veies mot kostnader og andre former for belastning tilretteleggingen medfører. Lovgiver har bestemt at det særlig skal legges vekt på:

1. tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer (nytte vs kostnad)
2. om virksomhetens funksjon er av offentlig art
3. de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen
4. virksomhetens ressurser
5. sikkerhetsmessige hensyn
6. vernehensyn

Dersom ombudet kommer til at det er en uforholdsmessig byrde å sikre universell utforming, betyr ikke det at virksomheten kan la være å foreta seg noe. Virksomheten er uansett forpliktet til å jobbe for best mulig tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne.

Ombudets vurdering

NSB er en virksomhet som har plikt til å sikre at virksomhetens hovedløsninger er universelt utformet etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9. Virksomheten skal tilrettelegge de deler av virksomheten som benyttes av allmennheten (reisende eller andre medfølgende) på en slik måte at flest mulig, uavhengig av individuelle forutsetninger, får tilgang til virksomhetens tjenester og service.

For Nasjonal transportplans (St.meld. nr. 16) periode 2010-2019 vil regjeringen gi høy prioritet til arbeidet for et mer universelt utformet kollektivtransportsystem, i tråd med visjonen om et universelt utformet samfunn i 2025. Ombudet vil innledningsvis påpeke viktigheten av dette arbeidet, da alle skal ha samme rett til deltakelse i samfunnet. Muligheten til enkelt, effektivt og trygt å bevege seg rundt er avgjørende for å kunne delta i arbeidsliv og sosiale aktiviteter.

I tillegg til anskaffelsen av nye tog som skal tas i bruk i 2012, viser Nasjonal transportplan at arbeidet med å sikre tilgjengelighet og universell utforming er godt i gang. Det vises blant annet til etableringen av overordnede mål og prinsipper, konkrete standarder, arenaer for samhandling og etablering av verktøy for å identifisere og prioritere de mest effektive tiltakene. Ombudet er kjent med at det tidligere har vært lite helhetlig tenkning omkring transportsystemet og tilgjengelighet. For å kunne imøtekomme de forskjellige tilretteleggingsbehovene ser ombudet at det er store utfordringer i arbeidet med å oppnå standarden universell utforming i transportsektoren, noe som nødvendigvis vil ta noe tid.

Det er i den senere tid iverksatt flere tiltak for å bedre tilgjengeligheten til tog for passasjerer med nedsatt funksjonsevne. I denne konkrete saken var den manglende tilgjengeligheten knyttet til at det var vanskelig eller umulig for personer med elektrisk rullestol å komme om bord på togene på Askim stasjon. Jernbaneverket har nå utplassert en mobil rampe på stasjonen, som sikrer tilgjengelighet for reisende med rullestol frem til universelt utformede togsett tas i bruk.

For å oppnå et universelt utformet transportsystem kreves det betydelige ombygginger og nyanskaffelser, noe som dessverre vil kunne ha et tidsperspektiv på 10 år som angitt i Nasjonal transportplan. I denne perioden vil reisende med nedsatt funksjonsevne oppleve flere ulemper enn de ideelt sett burde. De stilles derfor dårligere enn andre reisende. Ulempene vil etter hvert bli mindre. Hensynet til personer med nedsatt funksjonsevne vil også til en viss grad ivaretas ved implementering av forordning om jernbanepassasjerers rettigheter, og etablering av assistanseordninger. I denne saken har tilgjengelighet for rullestolsbrukere som skal reise med toget fra Askim, blitt ivaretatt ved utplassering av en mobil rampe.

Konklusjon

Likestillings- og diskrimineringsombudet konkluderer med at NSB og Jernbaneverket på nåværende tidspunkt ikke handler i strid med kravet til universell utforming, jf diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9.