Skedsmo kommune hadde i følge Blindeforbundet etablert ledelinjer som førte til mindre framkommelighet for synshemmede. Ombudet har konkludert med at Skedsmo kommune bryter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 på grunn av manglende universell utforming av Storgata i Lillestrøm.

Saken reiser spørsmål om virksomheters plikt til å sikre universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9. Offentlige og private virksomheter som brukes av allmennheten har en plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon. Gjennom fysisk tilrettelegging skal flest mulig få tilgang til virksomhetens lokaler. Det er i utgangspunktet i strid med bestemmelsen at det lages egne innganger, områder eller lignende for bestemte grupper.

Skedsmo kommune er en virksomhet som har plikt til å sikre at virksomhetens hovedløsninger er universelt utformet etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9. Dette gjelder også uteområder. Det må etter ombudets vurdering stilles særlige krav til gater i sentrum der folk treffes, hvor man handler, går på kafé, benytter kulturtilbud eller møtes på andre måter.
Ombudet innhentet fagvurdering fra Deltasenteret på tilgjengeligheten for svaksynte i gågaten i Lillestrøm.  Deltasenteret konkluderte med at den valgte løsningen ikke er egnet for blinde og svaksynte. Idet Deltasenteret fagvurdering var at ledelinjene i Storgata ikke egnet for blinde og svaksynte, vurderte ombudet det slik at den løsningen som var valgt heller ikke kunne anses å være universell i henhold til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 annet ledd, jf. § 9 tredje ledd, første setning.

Ombudet vurderte deretter om det ville være uforholdsmessig byrdefullt å sikre universell utforming av gågaten. Etter en konkret vurdering kom ombudet fram til at alt i alt at det ikke er en uforholdsmessig byrde for kommune å gjennomføre universell utforming i Storgata i Lillestrøm. Ombudet la blant annet vekt på at det skal legges vekt på om en endring vil føre til nedbygging av funksjonshemmede barrierer, og at sikkerhetsmessige hensyn skal vektlegges. Kommunen har laget ledelinjer som faktisk kan være farlige å bruke hvis man er blind eller svaksynt. Deltasenteret har påpekt at plasseringen av ledelinjene i praksis vil kunne utgjøre en risiko for synshemmede. En blind eller svaksynt som bruker ledelinjene i den tro at her er man trygg, vil kunne risikere å bli skadet. Dette er selvfølgelig uholdbart, og de arbeidene som har blitt gjort må rettes opp, selv om kostnadene til dette blir høye. Slik ombudet ser det, er den løsningen som her er valgt faktisk verre enn om man ikke hadde gjort noe.

Saksnummer: 09/2056
Lovhjemmel: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9
Hele uttalelsen, datert 14. juni 2010:

UTTALELSE OM UNIVERSELL UTFORMING AV STORGATA I LILLESTRØM

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra Norges Blindeforbund avdeling Akershus av 29. september 2009.

Blindeforbundet mener at Storgata i Lillestrøm ikke oppfyller kravet til universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9. Grunnen er at ledelinjene er lagt slik at man kan støte på hindringer når man bruker den.

Ombudet har vurdert saken, og konkluderer med at Skedsmo kommune bryter plikten til å sikre universell utforming jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 tredje ledd. ved måten ledelinjen i Storgata i Lillestrøm er etablert på. Brudd på plikten regnes som diskriminering, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 fjerde ledd.

Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse kan bringes inn for Likestilings- og diskrimineringsnemnda innen tre uker fra det tidspunkt Skedsmo kommune mottar ombudets brev, se vedlagte orientering.

Sakens bakgrunn

Likestillings- og diskrimineringsombudet bygger på partenes skriftlige redegjørelser i sin fremstilling av sakens bakgrunn.

Storgata i Lillestrøm ble påbegynt prosjektert i 2002. Arbeidet startet 21. april 2008. Prosjektet var ferdig 6. november 2009. I prosessen som ledet fram til det endelige resultat hadde kommunen møter både med Norges Blindeforbund og med Rådet for nedsatt funksjonsevne. Rådet for nedsatt funksjonsevne i kommunen var uenige i plasseringen av ledelinjen. Den 26. mars 2009 ble det holdt et møte i en politisk gruppe som mente at plasseringen av ledelinjen ikke var i strid med gjeldende veileder.

Norges Blindeforbund Akershus klaget til ombudet 29. september 2009.

Partenes syn på saken

Norges Blindeforbund har gjort gjeldende at plasseringen av ledelinjen i Storgata i Lillestrøm er i strid med prinsippet om universell utforming. Forbundet gjør gjeldende at ledelinjen går for nær hindringer i gata. På den ene siden av ledelinjen er det stolper og beplantningskasser så nær inntil ledelinjen at det ikke er trygt å gå der. Sykkelstativer er også plassert slik at bakhjulet på syklene stikker ut i ledelinjen. Restauranter plasserer også sine møbler i konflikt med ledelinjen, og butikker plasserer varene sine på den.

Skedsmo kommune mener at ledelinjen er i tråd med gjeldende regler, og at plasseringen ikke bryter med prinsippet om universell utforming. Skedsmo kommune viser til at det vil koste inntil 440.000 kroner eks. mva å gjøre nødvendige endringer for å unngå de problemer som blindeforbundet har vist til.

Rettslig grunnlag

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 3.

Denne saken reiser spørsmål om virksomheters plikt til å sikre universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9. Offentlige og private virksomheter som brukes av allmennheten har en plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon. Gjennom fysisk tilrettelegging skal flest mulig få tilgang til virksomhetens lokaler. Det er i utgangspunktet i strid med bestemmelsen at det lages egne innganger, områder eller lignende for bestemte grupper.

Plikten til universell utforming faller bort hvis gjennomføringen av tiltakene er en uforholdsmessig byrde for virksomheten, se § 9 tredje ledd. Ved den konkrete uforholdsmessighetsvurderingen vil den positive effekten og viktigheten av tilretteleggingen måtte veies mot kostnader og andre former for belastning tilretteleggingen medfører. Lovgiver har bestemt at det særlig skal legges vekt på:

1. tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer (nytte vs kostnad)
2. om virksomhetens funksjon er av offentlig art
3. de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen
4. virksomhetens ressurser
5. sikkerhetsmessige hensyn
6. vernehensyn

Når det er en uforholdsmessig byrde å sikre universell utforming, kan ikke virksomheten unnlate å gjøre noe, men må sikre best mulig tilgjengelighet til virksomheten innefor de rammer som ikke er uforholdsmessig.

Ombudets vurdering

Skedsmo kommune er en virksomhet som har plikt til å sikre at virksomhetens hovedløsninger er universelt utformet etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9. Dette gjelder også uteområder. Det må etter ombudets vurdering stilles særlige krav til gater i sentrum der folk treffes, hvor man handler, går på kafé, benytter kulturtilbud eller møtes på andre måter.

Er Storgata i Lillestrøm universelt utformet?

For å få en nærmere avklaring av spørsmålet om kravene til tilgjengelighet når det gjelder ledelinjer kontaktet ombudet Deltasenteret for å få en faglig vurdering. Deltasenteret ga sin vurdering i brev av 21. januar 2010 og konkluderte på denne måten:

”På grunnlag av redegjørelsen ovenfor, anser ikke Deltasenteret løsningen i gågateløpet som egnet for blinde og svaksynte. Deltasenteret har ikke gjort en egen vurdering av hvor stor avstand det bør være mellom ledelinjer og hindringer i gaten, men vi viser til Vegvesenets vurdering om 90cm. Det viktigste er at ledelinjen skal kunne følges uten fare for å støte på hindringer. I dette tilfellet, med kun 30 cm, viser det seg at det i praksis kan gi fare for hindringer i stor grad.

Deltasenteret ser positivt på at Skedsmo kommune vil følge opp med informasjon til serveringsstedene i gågaten. De fleste næringsvirksomheter i dag kjenner ikke til ledelinjers funksjon. Ved økt kunnskap og forståelse om ledelinjer, vil trolig virksomhetene ta mer hensyn til installasjonene og bruken av dem.”

Ombudet legger i denne saken vekt på Deltasenterets vurdering av spørsmålet om den løsningen som er valgt av Skedsmo kommune er universell.  Deltasenteret konkluderer med at den valgte løsningen ikke er egnet for blinde og svaksynte. Idet Deltasenteret fagvurdering er at ledelinjene i Storgata ikke egnet for blinde og svaksynte, vurderer ombudet det slik at den løsningen som er valgt heller ikke kan anses å være universell i henhold til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 annet ledd, jf. § 9 tredje ledd, første setning.

Vil krav om UU være uforholdsmessig?

Ombudet må deretter vurdere om Skedsmo kommune har dokumentert at det er en uforholdsmessig byrde å sikre universell utforming av gågata i Lillestrøm. Det er kommunen som må sannsynliggjøre at det er en uforholdsmessig byrde å gjennomføre universell utforming.

Kommunen har vist til at det vil koste 440.000 kroner eks. mva. å gjøre nødvendige endringer. De nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen er relevant ved vurderingen av om det er uforholdsmessig, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 annen setning, tredje alternativ. Summen på 440.000 kroner eks. mva. er i utgangspunktet høy.

Ombudet er av den oppfatning at dette er en helt spesiell sak når det gjelder vurderingen av om det er en uforholdsmessig byrde å gjennomføre nødvendige tiltak for å få universell utforming. I dette tilfellet mener ombudet at det ikke er uforholdsmessig. Ombudet vil spesielt vise til at det ved vurderingen skal legges vekt på sikkerhetsmessige hensyn og at loven skal bidra til nedbygging av funksjonshemmende barrierer.

Sikkerhetsmessige hensyn skal vektlegges ved vurderingen av om utbedringen vil være uforholdsmessig, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 tredje ledd, annen setning, femte alternativ. Kommunen har laget ledelinjer som faktisk kan være farlige å bruke hvis man er blind eller svaksynt. Deltasenteret har påpekt at plasseringen av ledelinjene i praksis vil kunne utgjøre en risiko for synshemmede. En blind eller svaksynt som bruker ledelinjene i den tro at her er man trygg, vil kunne risikere å bli skadet. Dette er selvfølgelig uholdbart, og de arbeidene som har blitt gjort må rettes opp, selv om kostnadene til dette blir høye. Slik ombudet ser det, er den løsningen som her er valgt faktisk verre enn om man ikke hadde gjort noe.

I den sammenheng vil også ombudet påpeke at det i uforholdsmessighets-vurderingen skal legge vekt på hvorvidt utbedringen vil føre til nedbygging av funksjonshemmede barrierer, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 annen setning, første alternativ. Utformingen slik den er i dag hindrer synshemmede å benytte seg av Storgata som det levende sentrum gågaten er ønsket å være i Lillestrøm.

Ombudet vil også påpeke at kommunen heller ikke har noen planer for på sikt rette opp forholdet. Selv om kommunen i ettertid har fått mange innspill på at organiseringen av gågaten er en fare, hevder kommunen at plasseringen av ledelinjene er universelt utformet.

Alt i alt har ombudet kommet til at det ikke er en uforholdsmessig byrde for kommune å gjennomføre universell utforming i Storgata i Lillestrøm.

Konklusjon

Likestillings- og diskrimineringsombudet konkluderer med at Skedsmo kommune bryter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 på grunn av manglende universell utforming av Storgata i Lillestrøm.

* * *

Dersom Skedsmo kommune ikke retter seg etter ombudets uttalelse vil ombudet vurdere å bringe saken inn til vurdering hos Likestillings- og diskrimineringsnemnda.

Likestillings- og diskrimineringsnemnda kan treffe vedtak om at det foreligger brudd på plikten til universell utforming, jf. diskrimineringsombudsloven § 7. Nemnda har også kompetanse til å pålegge stansing, retting eller andre tiltak. Dersom Skedsmo kommune ikke følger et pålegg fra Likestillings- og diskrimineringsnemnda, har nemnda myndighet til å ilegge en løpende tvangsmulkt frem til forholdet er brakt i orden.

Likestillings- og diskrimineringsombudet ber Skedsmo kommune om å gi en tilbakemelding på om kommunen vil rette seg etter ombudets uttalelse innen tre uker fra det tidspunkt Skedsmo kommune mottar ombudets brev.