Blindeforbundet viste til at det er vanskelig/umulig for mange synshemmede å ta i bruk nettbank. Siden Telenors kunder må gjennom nettbanken for å betale gebyrfritt mente Blindeforbundet at gebyret stiller synshemmede kunder dårligere enn andre. Andre kunder har en valgfrihet i forhold til betaling som mange synshemmede ikke har. Det er urettferdig at synshemmede da pålegges et gebyr.

Ombudet fant at synshemmede kunder stilles dårligere enn andre gjennom gebyret. Ombudet viste til at det fortsatt er mange nettbanker som ikke er tilrettelagt for synshemmede i dag. Det oppstår vanskeligheter med hjelpemidler og programmet Bank ID som brukes for sikkerhet og identifisering. Ombudet la også vekt på at Telenor ikke tilbyr andre gebyrfrie måter å betale regninger på enn via nettbank.

Ombudet fant at de formål med gebyret som Telenor anførte – kostnadsbesparelser, og selskapets ønske om å bruke mindre papir i utgangspunktet var saklige formål, jf diskriminerings – og tilgjengelighetsloven § 4 fjerde ledd. Ombudet mente imidlertid at dagens ordning hvor alle kunder pålegges gebyret ikke er nødvendig for å oppnå disse formålene. Ombudet mente Telenor kunne unnta synshemmede kunder fra gebyret, og likevel oppnå formålene.

Saksnummer: 09/1082
Lovanvendelse: Diskriminerings – og tilgjengelighetsloven § 4
Dato: 11. mai 2010

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 7. mai 2009fra Norges Blindeforbund, på vegne av et medlem.

Norges Blindeforbund klager på at Telenor har innført gebyr på 35 kroner for kunder som benytter papirfaktura. Norges Blindeforbund mener Telenor diskriminerer blinde og svaksynte kunder gjennom gebyret.

Likestillings-og diskrimineringsombudet har vurdert saken, og konkludert med at dagens praktisering av gebyret, hvor det ikke gjøres unntak for synshemmede, er i strid med forbudet mot indirekte diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. diskriminerings-og tilgjengelighetsloven § 4 tredje ledd.

Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse kan bringes inn for Likestillings-og diskrimineringsnemnda. Fristen er tre uker fra mottakelsen av dette brevet, se vedlagte orientering.

Sakens bakgrunn

Telenors kunder kan betale regninger fra Telenor med e-faktura, avtalegiro eller papirfaktura.

Den 25. mai 2009 innførte Telenor et gebyr på 35 kroner for utsending av papirfaktura til sine kunder. Kundene må også betale gebyret hvis de velger avtalegiro. E-faktura er gebyrfritt.

Det følger av Telenors hjemmesider på internett at e-faktura ikke kan bestilles av Telenor per telefon eller brev. Kundene må ha tilgang til nettbank for å bestille og betale med e-faktura. Kundene unngår ikke gebyret ved å bruke avtalegiro. Dette er fordi Telenor må sende en papirkopi av avtalegiroen til kundene. Telenor tilbyr ikke tjenesten faktura via e-post til sine kunder på privatmarkedet. Detaljert og spesifisert faktura fra Telenor sendes i dag kun som avtalegiro/e-faktura eller papirfaktura.

Den 15. april 2009 sendte Telenor et brev til alle kundene. Kundene ble oppfordret til å opprette e-faktura. I samme brev fikk kundene informasjon om at e-faktura ville sendes til den enkelte kundes nettbank gebyrfritt. Kundene fikk samtidig informasjon om innføring av papirfakturagebyret.
Norges Blindeforbund klaget saken inn til ombudet på vegne av et medlem den 7. mai 2009.

Partenes anførsler

Norges Blindeforbund:

Blindeforbundet mener Telenor gjennom gebyret bryter forbudet mot diskriminering i diskriminerings-og tilgjengelighetsloven § 4.
Blindeforbundet hevder gebyret på papirfaktura fører til at synshemmede som gruppe stilles dårligere enn andre kunder.

Blindeforbundet viser til at mange blinde og svaksynte ikke har mulighet til å bruke nettbank, og derfor ikke har  samme valgfrihet som andre når det gjelder betalingsmåte. Problemene med nettbank for blinde og svaksynte oppstår på flere plan. For det første er mange nettbanksider ikke i tråd med retningslinjene fra Web Accessibility (WAI) og Web Content Accessibility Guidelines (WCAG 2.0). Nettbankene ville blitt mer tilgjengelige dersom de var utformet etter disse retningslinjene.

Videre viser Blindeforbundet til at de fleste nettbanker bruker Bank ID for innlogging og identifisering. Bank ID er basert på programmeringsspråket Java Applet. Dette programmet fungerer ikke i tekstbaserte nettlesere, som mange blinde bruker. Videre er skjemafeltene mangelfullt kodet slik at informasjon om hva som skal fylles inn i skjemafeltet ikke gis i punkt på leselist eller med talesyntese. Blindeforbundet viser også til at mange nettbanker ikke har alternativ til skriftprogrammet Java Script. Java Script tilfører dynamiske elementer, som pop up bilder til nettsider. Dette fanges ikke opp av leselist.
Ikke alle banker tilbyr tilrettelagte kodebrikker til bruk for innlogging i nettbank for blinde og svaksynte.

Blindeforbundet mener at fordi nettbanker ikke er universelt utformet er det vanskelig eller umulig for mange synshemmede å ta i bruk nettbank. En del synshemmede har ikke annet valg enn å betale regningene med papirfaktura manuelt i bank eller per post. Det er urimelig at mange synshemmede, som ikke kan velge betalingsmåte, pålegges et gebyr.

Subsidiært anfører Blindeforbundet at gebyret ikke er nødvendig for å oppnå et saklig formål. De kundene som er avhengig av å betale med papirfaktura er i mindretall. Sparing av kostnader og ressurser, samt sparing av utskrift av papir, vil ikke bli omfattende med gebyret.

Blindeforbundet mener også det er mulig for Telenor å unnta synshemmede kunder fra gebyret. Kostnader til å administrere et unntak fra gebyret for synshemmede vil ikke bli omfattende. Blindeforbundet viser til at Telenor allerede har innført rabattordning for blinde og svaksynte på opplysningstjenesten 1881.

Blindeforbundet anfører at gebyret virker uforholdsmessig inngripende. Blindeforbundet viser til at 35 kroner per regning er en betydelig størrelse i forhold til den samlede telefonregningen. Blindeforbundet viser til at flere selskaper allerede har innført gebyrer på papirfakturaer. Dette betyr større utgifter for synshemmede kunder som ikke har mulighet til å ta i bruk nettbank. Blindeforbundet understreker også hvor viktig Telenor er som selskap for blinde og svaksynte personer. Det er gjennom Telenor synshemmede får rabatt på bruk av tjenesten 1881. Denne tjenesten er viktig for mange synshemmede kunder.

Telenor:

Telenor avviser at gebyret er indirekte diskriminerende overfor synshemmede.

Telenor anfører at blinde og svaksynte er en uensartet gruppe. Blinde og svaksynte består som ellers i samfunnet av folk med ulike forutsetninger.  Telenor viser til at mange synshemmede kan bruke nettbank. Mange er ikke avhengig av papirfaktura for å betale. Det finnes hjelpemidler for dette. Det finnes standard¬funksjon i Microsoft Vista som gjør tekst om til tale. Leselist utleveres fra Hjelpemiddelsentralen. Telenor viser til Blindeforbundets nettsider og brosjyren ”Sjef i egen bank”. Der redegjøres det for nettbank og hjelpemidler for tilgang til nettbank. Det følger av brosjyren at mange blinde og svaksynte kan bruke nettbank.

Telenor anfører at blinde og svaksynte ikke stilles dårligere fordi Telenor har innført et annet abonnement, Ring 200. Kundene som velger dette abonnementet, pålegges ikke gebyr på papirfaktura. Abonnementet er opprettet særskilt for kundegruppene som er hardest rammet av gebyret. Svaksynte som ikke kan bruke nettbank kan velge dette abonnementet. De vil da unngå gebyret.

Subsidiært anfører Telenor at gebyret er nødvendig for å oppnå saklige formål. Telenor viser til at gebyret er innført for å dekke kostnader selskapet har til å administrere papirfakturaordningen.

Gebyret er en viktig faktor for å påvirke flere kunder til å betale med e-faktura. Telenor viser til at det kun er 23 % av selskapets kunder som i dag betaler med e-faktura. Gebyrer er derfor et nyttig tiltak for å få folk til å benytte e-faktura. Selskapet vil unngå store kostnader til utskrift av papir, administrasjon og distribusjon dersom flere tar i bruk e-faktura.

Telenor påberoper også miljøhensyn – ønsket om mindre utskrift av papir, som bakgrunn for innføring av gebyret. Telenor viser til at selskapet sender ut 16 millioner papirfakturaer per år.

Telenor ønsker ikke å unnta synshemmede fra gebyret. Telenor viser til at dersom synshemmede unntas fra gebyret, vil andre kunder kunne oppleve det som urimelig. Telenor mener også et unntak vil være svært ressurskrevende å administrere for selskapet.

Telenor mener uansett at gebyret ikke er uforholdsmessig inngripende overfor personer med nedsatt syn. Det vises til at kundene kan samle regningene i en felles faktura. Det årlige gebyret vil bli en lav sum, 140 kroner per år med kvartalsvis fakturering. Flere andre offentlige etater har innført gebyr på papirfaktura, blant annet Lånekassen. 

Rettslig grunnlag

Diskriminerings-og tilgjengelighetsloven forbyr ”direkte og indirekte diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne”.
 
Denne saken gjelder spørsmål om indirekte diskriminering på grunn av nedsatt synsevne. Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer på grunn av nedsatt funksjonsevne stilles dårligere enn andre, jf diskriminerings-og tilgjengelighetsloven § 4 tredje ledd.

Det følger av Ot.prp. nr 44 (2007-2008) s. 101 at det for å anses som indirekte diskriminering ikke er krav om diskriminerende hensikt. Den negative effekten må likevel ha sammenheng med nedsatt funksjonsevne.

Diskriminerings-og tilgjengelighetsloven § 4 fjerde ledd oppstiller et generelt unntak fra forbudet mot direkte og indirekte diskriminering. Forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende, anses ikke som diskriminering, jf diskriminerings – og tilgjengelighetsloven § 4 fjerde ledd. Dette er kumulative vilkår som alle må være oppfylt for at forskjellsbehandlingen skal anses som saklig, og skal kunne tillates, jf Ot.prp. nr 44 (2007-2008) s. 107.

Ombudets vurdering

Denne saken reiser spørsmål om indirekte diskriminering etter diskriminerings-og tilgjengelighetsloven § 4.

Stilles blinde og svaksynte dårligere enn andre?

Ombudet ser at innføringen av gebyret retter seg mot alle Telenors kunder. Gebyret er et tilsynelatende nøytralt tiltak. Ombudet skal vurdere om Telenor gjennom gebyret bryter forbudet mot indirekte diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. diskriminerings-og tilgjengelighetsloven § 4. Lik behandling av ulike tilfeller kan være i strid med forbudet mot indirekte diskriminering.

Det første spørsmålet er om innføringen av gebyret fører til at Telenors synshemmede kunder stilles dårligere enn andre?

Det følger av Telenors hjemmeside på internett at e-faktura ikke kan bestilles via Telenors kundeservice. Kundene må bestille e-faktura i nettbanken. Telenor tilbyr ikke tjenesten faktura via e-post til kunder på privatmarkedet. Tilgang til spesifisert, gebyrfri faktura for valgfritt abonnement, forutsetter at kundene har mulighet til å bruke nettbank. Et sentralt spørsmål i vurderingen av om synshemmede kunder stilles dårligere, er om synshemmede som gruppe har mulighet til å bruke nettbank på lik linje med andre kunder.

Blindeforbundet anfører at det er vanskelig for mange blinde og svaksynte å bruke nettbank fordi bankene ikke er utformet i tråd med kravene til tilgjengelighet i Web Accessibility (WAI) og Web Content Accessibility Guidelines. Dette er internasjonale retningslinjer som er utarbeidet for å gjøre nettsider mer tilgjengelige. Ombudet ser ikke bort fra at nettbankene ville blitt mer tilgjengelige dersom bankene innrettet seg etter disse kravene. Retningslinjene er likevel ikke juridisk bindende krav. Det er således ikke avgjørende i ombudets vurdering om nettbankene er i tråd med de internasjonale retningslinjene eller ikke.

Ombudet vet at mange blinde og svaksynte personer med de rette hjelpemidlene kan bruke enkelte nettbanker i dag. Det følger blant annet av side seks i brosjyren ”Bank for alle” på Blindeforbundets nettsider at

”… Stadig flere bruker nettjenester hjemmefra, også blinde og svaksynte. Pålogging med engangskoder har lenge vært en utfordring for synshemmede. Nå er det utviklet kodebrikke med store tydelige tall der koden også leses høyt…”

Blindeforbundet opplyser at innlogging, og identifisering i nettbanken er et problem for mange synshemmede. Det er et særlig stort problem at identifiseringsprogrammet Bank ID, som de fleste banker bruker for innlogging i nettbank, ikke virker i tekstbaserte nettlesere. Dette skyldes programmet Java Applet, som Bank ID består av. I andre nettlesere gjør mangelfull koding av Bank ID at synshemmede ikke får informasjon om hva som skal fylles inn i skjemaet i punkt eller tale. Java Appletten vil ikke være tilgjengelig for leselistbrukere i tekstbaserte nettlesere. Java Applet kan også skape problemer i andre nettlesere grunnet mangelfull koding.

Noen banker tilbyr kode for innlogging sendt til kundenes mobiltelefon via sms. De fleste synshemmede har tilgang til hjelpemidler som gjør at de kan bruke mobiltelefon. Et slikt tiltak vil gjøre det lettere for blinde og svaksynte å bruke nettbank.  Mange banker tilbyr imidlertid ikke slike alternativer til Bank ID for innlogging og identifisering i dag. Det er heller ikke alle banker som tilbyr tilrettelagte kodebrikker for innlogging.

Ombudet har ikke forutsetning for å overprøve, eller grunn til å tvile på, Blindeforbundets tekniske opplysninger rundt vanskelighetene med bruk av leselist og Bank ID. Ombudet har også fått bekreftet at ikke alle banker  tilbyr tilrettelagte kodebrikker for synshemmede.

Ombudet forstår Telenors anførsel om at blinde og svaksynte er en uensartet gruppe. Ombudet ser, at som ellers i befolkningen, er det noen synshemmede som har større forutsetning for å ta i bruk nettbank enn andre. Noen brukere er mer datakyndige enn andre. Noen har også bedre tilgang til, og får bedre opplæring i, bruk av hjelpemidler.

Etter en vurdering mener ombudet likevel at det er svært mange kriterier som må være oppfylte for at synshemmede som gruppe skal kunne ta i bruk nettbank på lik linje med andre. Det vil avhenge av om nettbanken er tilrettelagt, hvilke sikkerhetsløsninger nettbanken har valgt, om en har tilgang til hjelpemidler, samt har fått opplæring i bruken av disse. I mange tilfeller vil et eller flere av disse momentene ikke være tilstede. I banker som kun bruker Bank ID og Java Applet vil det uansett oppstå problemer for leselistbrukere. Dette fører til at mange synshemmede er avskåret fra å bruke nettbank i dag.

En konsekvens av at en del synshemmede ikke kan bruke nettbank er at disse kundene må betale med papirfaktura med gebyr. Spørsmålet er da om Telenor har andre gebyrfrie måter å fakturere på, som ikke krever bruk av nettbank. Svaret på dette er nei. Kundene må gjennom nettbanken for å betale gebyrfritt.

Telenor har anført at synshemmede kunder uansett ikke stilles dårligere fordi Telenor tilbyr et abonnement, Ring 200. Å betale dette abonnementet med papirfaktura er gebyrfritt. Synshemmede kunder som ikke har tilgang til e-faktura i nettbank kan velge dette abonnementet. De unngår gebyr på papirfaktura ved å velge dette abonnementet.

Ombudet ser at Telenor ved å unnta gebyret fra Ring 200 til en viss grad har tatt hensyn til at enkelte grupper ikke kan betale med nettbank. Ombudet mener imidlertid ikke at dette gjør at synshemmede ikke stilles dårligere. Ring 200 er et fasttelefonabonnement. Gebyrordningen betyr at papirfakturakunder må betale gebyret for mobilabonnement, bredbåndstelefoni og andre fasttelefonabonnement. Den ordningen Telenor har valgt, innebærer også at synshemmede må velge dette fasttelefonabonnementet for å unngå gebyret. Mange synshemmede har vanskeligheter med å bruke nettbank, eller er helt utestengt fra å bruke nettbank. Når det kreves gebyr for papirfaktura for nesten alle abonnement, innebærer det at mange synshemmede ikke har samme valgfrihet som andre kunder.

Ombudet finner at synshemmede kunder stilles dårligere gjennom papirfakturagebyret.

Er gebyret begrunnet i saklige hensyn?

Ombudet skal vurdere om gebyret på papirfaktura er nødvendig for å oppnå et saklig formål, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4 fjerde ledd.

Telenor anfører at gebyret er innført som påvirkningsfaktor for å få flere kunder til å velge e-faktura som betalingsmåte, både for å spare kostnader og av miljøhensyn.

I forarbeidene til diskriminerings-og tilgjengelighetsloven har Barne- og likestillingsdepartementet presisert at en rekke formål kan tenkes å være
saklige, og at vurderingen må være om formålet er knyttet til en beskyttelsesverdig interesse. Et formål om økonomisk vinning kan etter omstendighetene være saklig. Næringsdrivende og arbeidsgivere kan ha et berettiget behov for å sikre økonomien i sin virksomhet, jf. ot.prp. nr 44 (2007-2008) s. 107.

I dag er det kun 23 % av Telenors kunder som velger e-faktura. Dersom flere kunder velger e-faktura som betalingsmåte vil selskapet spare utgifter til papir, trykking, administrasjon og distribusjon.

Telenor anfører også at gebyret vil påvirke flere til å velge e-faktura. Dette redusere Telenors papirforbruk. Den miljømessige gevinsten av tiltaket vil være stor. Dette er fordi Telenor sender ut 16 millioner papirfakturaer i året.

Ombudet ser at det er et beskyttelsesverdig formål å søke å motvirke et stort forbruk av papir. Et slikt formål er noe samfunnet som helhet vil kunne dra nytte av. Hensynet til å spare miljøet for mye papirutskrift må anses som et saklig formål.

Er gebyret nødvendig av hensyn til kostnader?

Ombudet skal vurdere om det er nødvendig for Telenor å kreve gebyr av alle papirfakturakunder, for å oppnå de anførte formålene, jf. § 4 fjerde ledd.

Ombudet skal først vurdere om Telenor har sannsynliggjort at dagens ordning hvor alle papirfakturakunder pålegges gebyret er nødvendig, av hensyn til selskapets formål om administrative kostnadsbesparelser. I dette ligger et krav om at tiltaket er egnet til å oppnå formålet, og at det ikke finnes andre tiltak som er mindre inngripende overfor personene som rammes.

Selskapet har i hovedtrekk anført ønsket om å få ned administrative kostnader som bakgrunn for gebyret. Telenor har informert ombudet om at det bare er  23 % av Telenors kunder som tar i bruk e-faktura. Dersom flere velger e-faktura vil dette være en stor økonomisk fordel for selskapet og kundene.

Det er ikke klart for ombudet hvor mye det koster Telenor å administrere papirfakturaordningen. Ombudet har ikke forutsetninger for å tvile på selskapets analyser om at gebyret vil føre til at flere kunder velger e-faktura, og at dette vil ha økonomisk betydning for selskapet. Det er selskapet som er nærmest til å vurdere dette. Ombudet mener derfor at dagens gebyrordning hvor alle papirfakturakunder pålegges gebyr, i utgangspunktet fremstår som et egnet tiltak for å redusere administrative kostnader.

Spørsmålet er om det finnes andre ikke- diskriminerende alternativer til dagens ordning, hvor Telenor fremdeles kan oppnå formålet om lavere kostnader til administrasjon og distribusjon.

Blindeforbundet har foreslått som et alternativ til dagens ordning at gebyret på papirfaktura opprettholdes, men at synshemmede unntas fra papirfakturagebyret. Blindeforbundet mener en slik løsning er mulig for Telenor å gjennomføre, fordi synshemmede kunder allerede får rabatt (gratis) fra Telenor på opplysningstjenesten 1881. Blindeforbundet mener en tilsvarende ordning kan innføres for papirfakturagebyret.

Telenor har erkjent at det ikke vil være særlig ressurskrevende for selskapet å innføre en unntaksordning fra gebyret for medlemmer av Blindeforbundet. Telenor har likevel avvist Blindeforbundets alternativ. Telenor viser til at kunder med andre funksjonshemninger enn synshemming og eldre vil oppleve det som urimelig dersom bare synshemmede kunder skal unntas fra gebyret.

Ombudet utelukker ikke at andre kundegrupper enn synshemmede også har problemer med bruk av nettbank, og er avhengig av papirfaktura. Det er imidlertid uklart for ombudet hvilke funksjonsnedsettelser Telenor sikter til. Ombudet minner om at det bare er personer som ikke kan bruke nettbank grunnet nedsatt funksjonsevne, som er vernet i diskriminerings-og tilgjengelighetsloven, ikke kunder som av andre grunner ikke ønsker, eller ikke har mulighet til å ta i bruk nettbank og e-faktura.

Det største problemet for synshemmede med bruk av nettbank er at Bank ID ikke virker i tekstbaserte nettlesere, som mange synshemmede bruker. Mange banker tilbyr heller ikke tilrettelagte kodebrikker for synshemmede. Telenor har ikke kommet med opplysninger som gir ombudet grunn til å tro at kunder med andre former for nedsatt funksjonsevne har samme problemer med bruk av nettbank som synshemmede. Ombudet har heller ikke grunn til å tro at kunder med andre funksjonsnedsettelser stilles dårligere gjennom gebyret. Ombudet mener Telenor ikke legitimt kan avvise et unntak for synshemmede basert på hypotetiske forutsetninger om at andre kundegrupper med funksjonsnedsettelser også har problemer med nettbank. Dette er noe som må vurderes konkret i forhold til hvilken nedsatt funksjonsevne det er tale om.

Ombudet mener også at Telenor har mulighet til å hindre at andre kunder opplever det som urimelig at synshemmede, unntas særskilt fra gebyret. Dette kan gjøres ved at Telenor på sine hjemmesider gir kundene informasjon om hvilke kundegruppe som unntas fra papirfakturagebyret, og hva som er årsaken til dette.

Ombudet finner derfor ikke grunn til å vektlegge Telenors anførsel om at et unntak fra papirfakturagebyret, vil oppleves som urimelig av andre kunder.

Ombudet finner at en unntaksordning fra gebyret, fremstår som et mulig praktisk alternativ til dagens ordning. Et annet spørsmål er om det vil være uforholdsmessig ressurskrevende for Telenor å administrere et særskilt unntak for synshemmede, og eventuelt andre kunder som ikke kan bruke nettbank grunnet andre funksjonsnedsettelser.

Telenor har anført at det administrativt vil være svært ressurskrevende å gjennomføre en unntaksordning fra gebyret. Telenor viser til at det vil være tyngende ressursmessig å måtte vurdere den enkelte kundes situasjon. Et unntak fra gebyret vil føre til at Telenor må kreve dokumentasjon fra alle kundene som påberoper seg unntaket.

Telenor administrerer imidlertid allerede en særordning for synshemmede på opplysningstjenesten 1881. Rabatten forutsetter at synshemmede kunder i en skriftlig søknad kan dokumentere nedsatt synsevne med legeattest. At Telenor allerede har innført en særordning for synshemmede på opplysningstjenesten, taler for at det er mulig for selskapet å unnta synshemmede fra gebyret, uten at dette vil være for ressurskrevende.

Synshemmede som ikke har mulighet til å bruke nettbank utgjør dessuten en liten del av befolkningen. Selv om tallet kan ha endret seg noe viser en undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå fra 2002 at kun 3 % i den voksne befolkning har vanskeligheter med å lese avistekst, selv med briller. Ombudet har således ikke grunn til å tro at et unntak for synshemmede kunder, vil føre til en stor strøm av søknader om fritak fra synshemmede kunder.

Ombudet understreker viktigheten av at Telenor prøver andre ikke diskriminerende alternativer for å oppnå sine formål. Ombudet viser til at formålet med diskriminerings-og tilgjengelighetsloven er å bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes, jf. lovens § 1 andre ledd. Når situasjonen er slik at det fortsatt er vanskelig og umulig for mange synshemmede å ta i bruk nettbank, har også Telenor, som Norges ledende telefoniselskap plikt til å ta hensyn til dette i forhold til sine kunder.

På bakgrunn av dette mener ombudet det ikke vil være uforholdsmessig ressurskrevende for Telenor å unnta synshemmede kunder fra papirfakturagebyret.

Ombudet finner på denne bakgrunn at Telenor ikke har sannsynliggjort at dagens gebyrordning er nødvendig av hensyn til Telenors formål om lavere kostnader. Ombudet mener det er mulig for Telenor å oppnå dette formålet, selv om det innføres en unntaksordning fra gebyret for synshemmede.

Er gebyret nødvendig av miljøhensyn?

Ombudet skal så vurdere om Telenor har sannsynliggjort at dagens ordning, hvor alle papirfakturakunder pålegges gebyret, er nødvendig av miljøhensyn. Tiltaket må som nevnt være egnet til å oppnå formålet. Videre må det ikke finnes andre tiltak som er mindre inngripende overfor personene som rammes.

Ombudet ser at det vil bidra til mindre forbruk av papir dersom flere kunder tar i bruk e-faktura. Selv om Telenors tiltak i seg selv ikke er avgjørende for de store miljøutfordringer samfunnet står overfor, ser ombudet at mindre forbruk av papir er et miljøtiltak. Ombudet finner derfor at gebyret i utgangspunktet er et egnet tiltak for å spare miljøet for mye utskrift av papir.

Telenor har ikke gitt ombudet opplysninger om selskapet har forsøkt å få ned papirforbruk i selskapet på andre måter enn gjennom gebyret. Ombudet er uansett av den oppfatning at et unntak for synshemmede fra gebyret ikke vil være til hinder for at Telenor bidrar til mindre utskrift av papir i samfunnet.

Ombudet viser til at Telenor har gitt opplysninger om at det fortsatt kun er 23 % av Telenors kunder som tar i bruk e-faktura. Det er således 77 % av kundene som fortsatt betaler med papirfaktura. Av disse utgjør synshemmede kunder, eller kunder med andre funksjonsnedsettelser som ikke kan bruke nettbank, en liten andel. Gebyret vil således kunne ha en effekt overfor svært mange kunder, selv om synshemmede som gruppe unntas fra gebyret. Som drøftet ovenfor er ombudet heller ikke av den oppfatning at et unntak fra gebyret for synshemmede vil være uforholdsmessig ressurskrevende for Telenor å gjennomføre.

Ombudet finner at Telenor ikke har sannsynliggjort at det er nødvendig av hensyn til miljøet å opprettholde gebyr på papirfaktura for alle kunder, uten unntak.

Ombudet har på denne bakgrunn kommet til at Telenor ikke har sannsynliggjort at det er nødvendig for Telenor å opprettholde dagens ordning, hvor synshemmede ikke unntas fra gebyret, av kostnadsmessige og miljømessige hensyn. Ombudet mener dette er formål Telenor kan oppnå selv om synshemmede unntas fra gebyret.

Ombudet finner derfor at unntaket fra diskrimineringsforbudet for saklig forskjellsbehandling ikke er oppfylt.

Konklusjon

Ombudet konkluderer med at Telenors gebyr på papirfaktura, uten unntak for synshemmede, er i strid med forbudet mot indirekte diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, jf diskriminerings-og tilgjengelighetsloven § 4 tredje ledd.

***

Ombudets uttalelser er ikke rettslig bindende. Ombudet vil likevel oppfordre Telenor til å revurdere muligheten for å unnta synshemmede kunder fra gebyret. Alternativt må Telenor finne andre løsninger som gjør at synshemmede kunder kostnadsfritt får spesifiserte betalingsopplysninger og kan betale sine regninger, uten å måtte gå veien om nettbank. Hvilke løsninger som velges for å oppnå dette, er det ikke opp til ombudet å ta stilling til.

Dersom Telenor ikke retter seg etter ombudets uttalelse, vil ombudet vurdere å bringe saken inn til vurdering hos Likestillings- og diskrimineringsnemnda.

Ombudet ber Telenor gi tilbakemelding på om selskapet vil rette seg etter ombudets uttalelse innen 30. mai 2010.