Ombudets uttalelse

Sakens bakgrunn

Likestillings- og diskrimineringsombudets fremstilling av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser i saken. Klagers påstander er delvis nedskrevet av saksbehandler A etter telefonsamtaler  med X.

Y søkte etter fire lærlinger til yrkessjåførfaget i mai 2009. Det var ni søkere til læreplassen. Alle søkerne var på intervju, også X. Det var fire stykker som fikk læreplass. De som fikk tilbud om læreplass som yrkessjåfør var B, C, D, og E. Alle de fire som fikk læreplass oppfylte kravet til Vg1 og Vg2 transport og logistikk. I søknadspapirene til X står det at han har fullført videregående kurs II allmenne fag. X har derimot ikke dokumentert at han har bestått Vg1 Service og samferdsel eller Vg2 Transport og logistikk.

Lærlingplassen er et yrkesforberedende utdanningsprogram der man har to år i lære i en bedrift etter to års teoretisk videregående opplæring. Y benytter opplæringskontoret for Z (opplæringskontoret) for rekruttering av lærlinger. Y er andelshaver/medlem av det ovenfor nevnte opplæringskontoret. En lærling er ansatt under utdanning, og er dermed ansatt på bestemte vilkår med en tidsbestemt kontrakt. Det er lærebedriften, i denne saken Y, som er arbeidsgiver. Søknadene registreres i fylkeskommunen som videresender de til opplæringskontoret. Opplæringskontoret foretar en vurdering av søkerne, før de blir sendt videre til aktuelle lærebedrifter. Det er bedriften, i denne sak Y, som bestemmer hvem som skal tas inn som lærling.

Y har opplyst at det er følgende generelle retningslinjer/kvalifikasjonskrav for rekruttering av lærlinger til Y:

• Lærlinger må ha gjennomført opplæring på aktuelle studieprogram.
• Lærlingen må ha bestått eksamen i alle felles allmenne fag Vg1 og alle yrkesteoretiske fag som er fastsatt for det aktuelle lærefaget. 
• Læreplanen for yrkessjåførfaget er fastsatt av Undervisningsdirektoratet. 
• For å kvalifisere til lærlingplass i yrkessjåførfaget må kandidatene ha bestått Vg1 (service og samferdsel) og Vg2 (transport og logistikk). 
• Førerkort er ikke et kvalifikasjonskrav til stillingen. Lærlingen må kunne vise til lavt fravær gjennom skoletiden i videregående skole. Lavt fravær defineres som mindre enn 20 dager i ett skoleår. Gyldig grunn for høyere fravær må dokumenteres.
• Lærlingen må ha fylt 18 år. 
• Lærlingen må i utgangspunktet ha førerkort klasse B ved inntak. I Vg2 transport og logistikk inngår teorikurs til førerkort og et visst antall kjøretimer. 
• Lærlingen må ha helseattest som viser at helsekravene til førerkort C/CE er tilfredstilt.

SAken ble påklaget til Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Nemnda opprettholdt ombudets uttalelse. Saksnummer for nemnda er 10/2011

Partenes syn på saken

X

Ombudet mottok en henvendelse fra X den 21. juni 2009. På bakgrunn av at henvendelsen var uklar, tok saksbehandler kontakt med X per telefon den 6. august 2009. X hevder at han har blitt diskriminert på grunn av alder da han ikke fikk læreplass som yrkessjåfør i Y.

X viser til at han i forbindelse med søkerprosessen sendte e-post til transportleder for Ys Regionkontor, F, hvor han ba om begrunnelse på hvorfor han ikke fikk læreplass som yrkessjåfør i Y. I e-post av 19. juni 2009 uttalte F følgende: ”Som nevnt i telefon rakk du ikke opp i vurdering til en læreplass. Vår vurdering er at vi ønsker å tilby læreplass til lærlinger i et standardløp.” sic.

X har i telefon med saksbehandler Jesnes uttalt at denne uttalelsen fra Y viser at de kun ønsker søkere fra videregående skole, og at dette utelukker søkere som er eldre enn typisk videregående alder.

X var 36 år på søkertidspunktet og mener at han ikke fikk yrkesplass i Y på grunn av sin alder. X mener han er bedre kvalifisert enn de andre søkerne som kommer rett fra videregående fordi han har førerkort klasse B, C og D, mens kandidatene som kommer rett fra videregående skole kun har førerkort klasse B. X bestrider Ys påstand om at han ikke oppfyller kravene til Vg3(2) transport og logistikk. Han påpeker at han gikk Vg3 transport og logistikk yrkessjåfør linje og at det oppfyller kravet til læreplass.

Han viser videre til at han har generell studiekompetanse, ADR, truckfører bevis som kvalifiserer for kjøring av buss etter yrkessjåfør direktivet. X har derimot ikke dokumentert dette.  Det han har dokumentert ovenfor ombudet er at han vår 2009 har fullført følgende fag i yrkessjåfør for voksne halvår LL: YSL 2001 Bransjeetikk, YSL 2002 Transport og logistikk 2002, YSL 3001 Transport og YSL 3002 Planlegging og drift. Disse papirene er ikke vedlagt Xs søknad om læreplass. X har videre oppfordret ombudet til å ta kontakt med G i opplæringskontoret som han mener kan bekrefte at han oppfyller kravene til å få lærerplass.

I telefonsamtale med saksbehandler den 25. januar 2010 har X vist til at han er fra Land H og han har videre anført at hans etniske bakgrunn også kan være årsak til at han ikke fikk læreplass hos Y.

X har på denne bakgrunn bedt ombudet vurdere om Y har handlet i strid med vernet mot aldersdiskriminering i arbeidsmiljøloven § 13-1 første ledd og vernet mot diskriminering på grunn av etnisitet i diskrimineringsloven § 4.

Y

Y bestrider påstanden om at X har blitt diskriminert på grunn av alder og etnisitet, da han ikke fikk læreplass i yrkessjåførfaget i Y Norge. Y hevder at X ikke var kvalifisert til læreplass fordi han ikke oppfylte kvalifikasjonskravet som er fullført Vg1(Service og samferdsel) og Vg2 (transport og logistikk). Y viser til at de fire som fikk læreplass hadde de formelle kvalifikasjonene. Y tilbakeviser Xs påstand om at han er best kvalifisert fordi han har førerkort klasse B, C og D, og påpeker at førerkort ikke er noe vesentlig kvalifikasjonskrav for å få læreplass, fordi elevene lærer dette under utplasseringen. Dessuten hadde X kun førerkort klasse B på søkertidspunktet.

Y viser til at det fra myndighetenes side, er en uttalt målsetning om at to år teori og to år i lære sikrer at ungdom får arbeid, noe myndighetene også har lagt til rette for. Y viser til at opplæringskontoret oppfordrer sine medlemsbedrifter, blant annet Y, om å prioritere søkere med ungdomsrett til læreplass. Dette er i hovedsak ungdom som har fullført to år i skole og som er 18 til 21 år når de søker om læreplass. Bakgrunnen for tiltaket er å få flere ungdommer til å fullføre videregående skole, og for at elevene skal ha et helhetlig utdanningsløp. Y viser som støtte for dette til Stortingsmelding nr. 30 (2003-2004)” Kultur for læring” som var forløper til Kunnskapsløftet.

Når det gjelder påstanden om etnisk diskriminering så fremhever Y at de i 2000 inngikk en avtale med Norsk Folkehjelp og LO som erklærer Y som en rasismefri sone. Y viser videre til at over 70 nasjonaliteter er representert blant selskapets ansatte. Som arbeidsgiver har Y tydeliggjort den enkeltes ansvar for å skape et godt arbeidsmiljø ovenfor alle sine ansatte, uansett hudfarge, rase, handikap, etnisitet, kulturell eller religiøs bakgrunn.

Y viser videre til at Xs påstand om etnisk diskriminering først fremkom for Y i Xs e-post til faglig ansvarlig for lærlingordningen den 22. januar 2010, mens tilsettingen fant sted i mai til august 2009.

Y avviser på dette grunnlag Xs påstand om etnisk diskriminering, og viser til, som nevnt ovenfor, at det var Xs manglende formelle kvalifikasjoner som var årsaken til at X ikke fikk læreplass som yrkessjåfør.

Rettslig grunnlag

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med arbeidsmiljøloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 4.

Arbeidsmiljøloven:

Arbeidsmiljøloven § 13-1 forbyr direkte og indirekte diskriminering på grunn av alder. Vernet i arbeidsmiljøloven § 13-1 gir i utgangspunktet kun beskyttelse mot diskriminering til arbeidstakere. Det er likevel bestemt i forskrift av 2005-12-16 nr 1568 § 5, at personer som uten å være arbeidstakere utplasseres i virksomheter i opplærings- eller attføringsøyemed eller som deltar i arbeidsmarkedstiltak, skal anses som arbeidstakere i forhold til arbeidsmiljøloven kapittel. 13.  Det betyr at forbudet mot aldersdiskriminering også gjelder for lærlinger som søker om læreplass.

Arbeidsmiljølovens forbud mot aldersdiskriminering gjelder alle sider ved arbeidsforholdet, det vil blant annet si utlysning av stilling og ansettelse, jf arbeidsmiljøloven § 13-2 første ledd bokstav a). Med direkte diskriminering menes en handling eller unnlatelse som har som formål eller virkning at personer på grunn av alder blir behandlet dårligere enn yngre eller eldre personer blir, har blitt eller ville ha blitt i en tilsvarende situasjon.

Forskjellsbehandling på grunn av alder kan være tillatt i særlige tilfeller. I følge arbeidsmiljøloven § 13-3 annet ledd vil forskjellsbehandling være tillatt dersom den er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og forskjellsbehandlingen ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den som forskjellsbehandles.

Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke arbeidsgiver sannsynliggjør at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. arbeidsmiljøloven § 13-8.

Diskrimineringsloven:

Diskrimineringsloven § 4 forbyr forskjellsbehandling på grunn av etnisitet.

Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer eller foretak på grunnlag som nevnt over blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon.

Forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles, jf. § 4 fjerde ledd, er tillatt.

Diskrimineringsloven § 10 har tilsvarende bevisbyrderegel som arbeidsmiljøloven § 13-8.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om Y har handlet i strid med arbeidsmiljølovens vern mot diskriminering på grunn av alder, og/eller diskrimineringslovens forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet.

Det første spørsmålet ombudet må vurdere er om det er grunn til å tro at Y la negativ vekt på Xs alder og/eller etnisitet i forbindelse med tildeling av læreplass som yrkessjåfør, jf. arbeidsmiljøloven § 13-8 og diskrimineringsloven § 10. Dersom ombudet finner at det er grunn til å tro at alder og/eller etnisitet har hatt betydning for at X ikke fikk læreplass til yrkessjåførfaget, går bevisbyrden over på Y.
Det er i utgangspunktet X, som har bevisføringsrisikoen for at avslag på læreplass i Y hadde sammenheng med hans alder og/eller etnisitet. En påstand om diskriminering, eller kun det faktum at han er eldre enn, og har en annen etnisitet, enn de som fikk tildelt læreplass, er ikke tilstrekkelig for å konstatere diskriminering. For at det skal foreligge slike omstendigheter, må Xs påstand støttes av hendelsesforløpet og sakens ytre omstendigheter for øvrig.

Alder

X viser til at F i Y har uttalt i e-post at de ønsker kandidater i et standardløp, altså kandidater som kommer rett fra videregående. X oppgir at han på søkertidspunktet var eldre enn 35 år, og han mener derfor at Ys utsagn underbygger hans påstand om at han ikke fikk læreplass på grunn av alder.

Y bestrider påstandene om at det ble lagt vekt på alder ved tildeling av læreplass. Y hevder på sin side at X ikke oppfylte de formelle kvalifikasjonskravene, herunder Vg1 (service og samferdsel) og Vg2 (transport og logistikk) på søkertidspunktet, og at det er begrunnelsen for at han ikke fikk læreplass. X hevder på sin side at han oppfyller de formelle kravene til læreplass.

Ut fra de opplysningene som er fremlagt for ombudet, kan ombudet ikke se at X har dokumentert at han på søkertidspunktet hadde oppfylt de formelle kravene for læreplass, herunder Vg1 og Vg2 (transport og logistikk). X har i telefon med  saksbehandler A forklart at han har tatt yrkesfag som han mener samsvarer med de formelle kravene til Vg2 transport og logistikk. Han har oversendt et kompetansebevis for videregående opplæring fra L Skole, som dokumenterer at han våren 2009 fullførte følgende fag i yrkessjåfør for voksne: YSL 2001 Bransjeetikk, YSL 2002 Transport og logistikk 2002, YSL 3001 Transport og YSL 3002 Planlegging og drift.

Ombudet vil understreke at det er den dokumentasjon som forelå på søkertidspunktet, som er relevant for ombudets vurdering av omdiskrimineringsforbudet er overtrådt. Ombudet kan ikke se at kompetanse beviset som X viser til, forelå på søkertidspunktet. Ombudet har heller ikke kompetanse til å overprøve i hvilken grad de kursene X viser til, oppfyller kravene til Vg1 og Vg2 transport og logistikk. Ombudet kan heller ikke overprøve Ys vurderinger av hvilken kompetanse som er relevant for å få læreplass, herunder utdannelse eller annen kompetanse slik som førerkort.

Det faktum at Y har uttalt at Z (opplæringskontoret) oppfordrer lærebedrifter, slik som Y, til å prioritere elever som er mellom 18 og 21 år, kan trekke i retning av at alder er negativt vektlagt. Det faktum at de fire kandidatene som fikk læreplass var mellom 17 og 19 år, kan også trekke i retning av at alder er vektlagt i vurderingen. Ombudet kan likevel ikke se at det er grunn til å tro at det var Xs alder som var utslagsgivende for at han ikke fikk lærlingplass, men heller det faktum at Y vurderte han som ikke kvalifisert.

Etnisitet

X mener videre at er av grunnene til at han ikke fikk læreplass, er at han er fra Land H, og at Y har lagt negativ vekt på hans bakgrunn. Y bestrider påstanden om at Xs etnisitet er negativt vektlagt, men at det er hans manglende kvalifikasjoner som er årsaken til at han ikke fikk læreplass, jf. drøftelsen ovenfor.

X har ikke dokumentert eller vist til andre forhold som underbygger påstanden om at han er diskriminert på grunn av hans etniske bakgrunn. Ombudet kan ikke legge den ene versjonen til grunn som mer sannsynlig enn den andre. Av nemndas praksis følger det at en påstand om diskriminering ikke er tilstrekkelig for å kunne si at det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at man er utsatt for diskriminering på grunn av etnisitet 

Ombudet er derfor kommet til at det ikke er grunn til å tro at Y har handlet i strid med diskrimineringsloven § 4.

Konklusjon

Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet til at Y ikke har handlet i strid med vernet mot aldersdiskriminering i arbeidsmiljøloven § 13-1, eller vernet mot diskriminering på grunn av etnisk bakgrunn i diskrimineringsloven § 4.

Selv om ombudet finner at vernet mot aldersdiskriminering i arbeidsmiljøloven § 13-1 ikke er brutt i denne konkrete saken, så vil ombudet vurdere å be om en redegjørelse fra opplæringskontoret for Z for deres retningslinjer/anbefalinger de gir for prioritering av søkere til lærlingplasser. Dersom opplæringskontoret har en praksis hvor de anbefaler å prioritere elever mellom 18 og 21 år, kan det i seg selv reise spørsmål om alders diskriminering.

Ombudets konklusjon ble opprettholdt av Nemnda i vedtak 10/2011.