FNs konvensjon for rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD)

FN-konvensjonen for rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) skal sikre menneskerettighetene til funksjonshemmede.

I 2006 ble FNs konvensjon for rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne vedtatt av FNs generalforsamling. Konvensjonen er rettslig bindende.

Konvensjonen skal sikre at personer med nedsatt funksjonsevne nyter likeverdig rett til anerkjente menneskerettigheter og grunnleggende friheter. Konvensjonen skal også fremme respekten for mennesker med nedsatt funksjonsevnes iboende verdighet. Konvensjonen dekker mange områder hvor personer med nedsatt funksjonsevne opplever diskriminering, slik som tilgang til rettigheter, deltakelse i offentlig og politisk liv, rett til utdannelse, rett til deltakelse i arbeidsliv, frihet fra tortur, utnyttelse og vold, samt bevegelsesfrihet.

Konvensjonen representerer en holdningsendring fra at personer med nedsatt funksjonsevne vurderes som velferdstrengende og med behov for medlidenhet, til en anerkjennelse av at det er samfunnet selv som bidrar til å fremme funksjonshemming. Konvensjonen er et betydelig skritt i retning av et endret syn på funksjonshemming og skal sikre at samfunnet anerkjenner at alle mennesker skal ha mulighet til å nå sitt fulle potensial.

Norge undertegnet konvensjonen i 2007, og ratifiserte den 3. juni 2013. Fra 3. juli har Likestillings- og diskrimineringsombudet tilsynsansvaret for konvensjonen.

FNs komité for personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD-komitéen) avgir uttalelser om ulike temaer, såkalte “general comments”.

Som enhver annen menneskerettighetskonvensjon, er FNs konvensjon om mennesker med nedsatt funksjonsevne et dynamisk regelverk, og CRPD-komitéen vil derfor ved behov avgi kommentarer som redegjør for komitéens forståelse av konvensjonens ulike artikler eller viktige temaer. De generelle kommentarene kan også ta opp temaer som ikke er nevnt i selve konvensjonsteksten.

Slik generelle anbefalinger fra komitéen vil ikke være rettslig bindende, men vil være et viktig moment i tolkningen av konvensjonen. Den første generelle kommentaren fra CRPD komitéen er forventet i mars 2013.

Under den valgfrie tilleggsprotokollen til konvensjonen, kan individer fremme klager til CRPD-komiteen dersom de opplever brudd på deres rettigheter i de tilfelle hvor staten har undertegnet den individuelle tilleggsprotokollen. Norge har ikke ratifisert den frivillige tilleggsprotokollen til konvensjonen som gir enkeltpersoner adgang til å klage til CRPD-komitéen.

Det gjennomføres en dialog mellom CRPD-komitéen og hvert enkelt land som har ratifisert konvensjonen. Norge skal rapportere til komitéen innen utgangen av to år etter at Norge har ratifisert, det vil si 2015, og deretter hvert fjerde år.

På bakgrunn av rapporten vil komitéen ha muntlige høringer av Norge. Både offentlige myndigheter og sivilt samfunn deltar på slike eksaminasjoner. Deretter kommer komitéen med anbefalinger om tiltak som Norge bør gjennomføre. Det vil være en sentral oppgave for ombudet å føre tilsyn med hvordan staten følger opp komitéens merknader. Som ledd i LDOs egen rapport til CRPD-komitéen vil det være et omfattende samarbeid med sivilt samfunn.

Siste nytt fra vårt konvensjonsarbeid

Ombud Hanne Bjurstrøm
Ombud Hanne Bjurstrøm
Ombudet sterkt kritisk til asylbarn-forslag

Ombudet sterkt kritisk til asylbarn-forslag

Likestillings- og diskrimineringsombudet reagerer på at Regjeringen vil svekke enslige mindreårige asylsøkeres rett til omsorg og beskyttelse. 

To på tur.
To på tur.
Krever trygghet for alle

Krever trygghet for alle

– Funksjonshemmede må få bedre hjelp og beskyttelse mot vold i nære relasjoner, sier likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik.

CRPD illustrasjon
CRPD illustrasjon
Bryter funksjonshemmedes menneskerettigheter

Bryter funksjonshemmedes menneskerettigheter

Personer med nedsatt funksjonsevne får ikke sine grunnleggende menneskerettigheter oppfylt.