LDOs statistikk: Flere melder fra om diskriminering

De siste ni årene har vi i Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) mottatt mer enn 15 000 saker om diskriminering. I 2015 økte antallet kraftig. Da fikk vi inn 2000 saker, en økning på 15 prosent fra året før

Mange av disse sakene gjelder diskriminering på grunn av kjønn, og nærmere bestemt graviditet og foreldrepermisjon. Økt fokus på denne problemstillingen i 2015, førte til at mange flere ble oppmerksom på sine rettigheter, og tok kontakt med oss.

Statistikk 2007-2015

På disse sidene finner du oversikter og tabeller som sier noe om hvilke type saker vi får, og hvordan utviklingen er over tid.

Ombudet skiller mellom klagesaker og veiledningssaker. I en klagesak vil ombudet vurdere etter loven om en person er diskriminert og komme med en uttalelse om hvorvidt loven er brutt eller ikke.

I en veiledningssak gir ombudet råd og informasjon om rettigheter og plikter.

Et diskrimineringsgrunnlag (grunnlag) kan beskrives som et kjennetegn eller en egenskap ved en person. De grunnlagene som har et vern i diskrimineringslovverket er kjønn, nedsatt funksjonsevne, etnisitet, språk, religion, alder, politisk syn, medlemskap i fagforeninger, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. En komplett oversikt over diskrimineringsgrunnlagene som er vernet i lover ombudet håndhever finnes her.

Et samfunnsområde beskriver hvor eller i hvilken sammenheng diskrimineringen skjer, for eksempel i arbeidslivet, på skolen eller på boligmarkedet.

Kvart år publiserer Likestillings- og diskrimineringsombodet statistikk over klage- og veiledningssaker. Den systematiske registreringa av saksopplysninger starta i 2007.

Gjennom sakene får LDO unik kunnskap om opplevd diskriminering i Noreg. Likevel er det ikkje mogleg å seie noko presist om det totale omfanget av diskriminering i samfunnet.

Det kan vere mange ulike årsaker til at ein person tar kontakt med ombodet med sine spørsmål, eller lar vere. Kjennskap til ombodet, språkferdigheiter og kunnskap om eigne rettar, kan for eksempel spele inn.

Når saksmengda blir brutt ned for eksempel på diskrimineringsgrunnlag eller ulik tematikk, kan den bli såpass liten at tala må tolkast med forsiktigheit. 

Kvalitetssikring og dokumentasjon av data

LDO driv kontinuerleg kvalitetssikring og retting av talgrunnlaget for statistikken over klage- og rettleiingssaker. Det medfører at tala kan endre seg fra ei publisering til ei anna.

Måten LDO registrerar saksår på fører også til at fordelinga mellom antall klage- og rettleiingssaker per saksår endrast frå eit år til eit anna.  

Registrering og publisering av opplysningar

Siden opprettinga av ombodet i 2006 har vi registrert opplysningar om kva for diskrimineringsgrunnlag og samfunnsområde klage- og veiledningssaker gjeld. Registreringa foretas i LDOs arkivsystem.

Sidan 2007 har ombodet registrert fleire opplysningar i klagesakene: Kven som klagar, kven det klagast på, kva for tematikk saken gjeld, kva for utfall saken får, og kva for konklusjon ombudet kjem til (brudd eller ikkke brudd på ei eller flere lover).  Det registrerast også opplysningar om utfall og konklusjon i saker som blir klaga inn for Likestillings- og diskrimineringsnemda (LDN).

Variablane

Diskrimineringsgrunnlag

Desse diskrimineringsgrunnlaga registrerast: kjønn, etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion, alder, nedsett funksjonsevne, seksuell orientering, politisk syn, medlemskap i arbeidstakarorganisasjon og annet. Dette er dei diskrimineringsgrunnlaga LDO handhevar.

Lovgrunnlaget

Lovgrunnlaget til LDO følger av diskrimineringsombudslova. Av diskrimineringsombudslova følgjer det at ombodet skal føre tilsyn med og medvirke til gjennomføringen av

  • likestillingslova (lov 9. juni 1978 nr. 45 om likestilling mellom kjønene)
  • diskrimineringslova (lov 3. juni 2005 nr. 33 om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion m.v.)
  • diskriminerings- og tilgjengelighetslova (lov 20. juni 2008 nr. 42 om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne)
  • arbeidsmiljølova kapittel 13 (lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern, med unntak av § 13-1 tredje ledd og § 13-9)
  • eierseksjonslova § 3a andre ledd (lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner)
  • husleielova § 1-8 (lov 26. mars 1999 nr. 17 om husleieavtaler)
  • burettslagslova (lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag)

Ombudet skal i tillegg føre tilsyn med at norsk rett og forvaltningspraksis er i samsvar med Noreg sine forpliktingar etter desse konvensjonar:

  • De forente nasjoners internasjonale konvensjon 18. desember 1979 om å avskaffe alle former for diskriminering av kvinner
  • De forente nasjoners internasjonale konvensjon 21. desember 1965 om avskaffelse av alle former for rasediskriminering

Ombodet registrerar følgjende diskrimineringsgrunnlag:

  • Alder
  • Etnisitet (inkl. hudfarge, nasjonalt opphav, avstamming)
  • Kjønn
  • Medlemskap i arbeidstakarorganisasjon
  • Nedsett funksjonsevne
  • Politisk syn
  • Religion
  • Seksuell orientering
  • Språk
  • Annet eller mangler opplysninger

Samfunnsområde

Dette er områda diskrimineringa skal ha funnet sted. Ombodet registrerer følgjende samfunnsområde:

  • Arbeidsliv
  • Boligmarked
  • Offentleg forvaltning
  • Organisasjonar
  • Politi, påtalemyndigheiter, straffesaker
  • Privatliv
  • Rettsvesen
  • Utdanning (grunnskole, høgskole, universitet)
  • Varer og tenester
  • Annet eller mangler opplysninger

Saksår

Saksåret og saksdato for ei sak refererer til det året/den datoen LDO fekk føresprunaden. Når det gjeld klagesaker har LDO nesten alltid gitt rettleiing til den som tar kontakt, før saken blir kategorisert som in klagesak. I slike tilfeller refererer saksåret (og saksdato) for klagesaken til det året LDO fekk førespurnaden og ga rettleiing. I dei sakene som først blir til klagesaker året etter at dei blei mottatt, refererer saksåret til det året LDO mottok førespurnaden, og ikkje det året saken blei til ei klagesak.

Dette inneber at fordelinga mellom talet på klage- og rettleiingssaker per saksår vil endre seg fra eit år til eit anna.

Utfallsår

Utfallsår er det året ombodet har konkludert i ei sak, det vil si gitt eit fråsegn, fatta eit vedtak eller henlagt/avvist ei sak.

Utfall i klagesaker

I statistikken gis det oversiktar over resultat i klagesaker. Ombodet benytter desse kategoriane:

  • Fråsegn
  • Fråsegn med varsel om hastevedtak
  • Hastevedtak
  • Omgjering av fråsegn
  • Leggje bort
  • Avvising

Fråsegn

Normalt vil ombodet gi eit fråsegn om diskriminering har funne sted eller ikkje. Ombodet gir ikkje-bindande fråsegn

Fråsegn med varsel om hastevedtak og hastevedtak

LDO kan fatte rettsleg bindande vedtak (hastevedtak) i saker der det ville føre til skade eller ulempe å vente til Likestillings- og diskrimineringsnemnda har fatta eit vedtak. Før det fattes eit vedtak, gir ombudet eit fråsegn med varsel om hastevedtak.

Endring av fråsegn

LDOs fråsegn i ei sak kan tas inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Når ombodet mottar ei klage vurderer ombudet å gjere om fråsegnet, før saka blir sendt til nemnda.

Leggje bort

Ombodet kan i særlige tilfeller leggje bort ei sak dersom det ikkje er grunn til videre behandling. Ombodets avgjerd om å leggje bort ei sak, kan påklages til nemnda. Når ombudet mottar en klage vurderer ombudet omgjøring før saken oversendes til nemnda.

Avvisning

Ombodet skal avvise ei sak dersom saka er brakt inn for eller avgjord av ein domstol. Ombodet skal også avvise ei sak dersom vilkåra for handsaming ikkje er oppfylt. Ombodets avvisning kan påklages til nemnda. Når ombodet mottar en klage vurderast omgjering før saka blir sendt til nemnda.

Konklusjon i klagesaker

I saker der ombodet gir fråsegn, blir det konkludert med

  • brot på ei eller fleire lover
  • ikkje brot på ei eller fleire lover

Tilbake til hovedside statistikk.