Om forslag om vilkår for statsstøtte til tros- og livssynssamfunn
Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til utspillet fra Arbeiderpartiets Jan Bøhler om krav til kjønnsrepresentasjon i trosamfunns styrer som vilkår for statsstøtte. Bøhler stilte deg spørsmål om dette i Stortinget 12. januar.
I ditt svar til Bøhler, viste du til diskrimineringslovverket og at det i så fall må en lovendring til. Videre viste du til uenighet om tolkningen av Kvinnediskrimineringskonvensjonen (KDK), og fulgte opp med å si følgende:
«Jeg tror vi kan gjøre veldig mye ved å bruke andre virkemidler enn å ty til lovverket eller holde tilbake økonomiske tilskudd. Det å gripe inn i religionsfriheten tror jeg vi skal være veldig varsomme med.»
Ombudet er ikke uenig i dette utgangspunkt. Vi støtter departementets tolkning av KDK, herunder at den neppe kan tolkes slik at den pålegger staten å frata statsstøtte til trossamfunn som forskjellsbehandler på grunn av kjønn.
Det er heller ikke utelukket at forskjellsbehandlingen av kvinner i trossamfunns styrer i enkelte tilfeller vil være lovlig etter unntaksadgangen i likestillingsloven. Dette vil imidlertid bero på trossamfunnets begrunnelse for å utelukke kvinner, herunder om det foreligger en religiøs begrunnelse som gjør en forskjellsbehandling saklig, nødvendig og ikke uforholdsmessig inngripende.
Ombudet er likevel opptatt av at staten etter KDK har en plikt til å sette i gang aktive tiltak for å sikre likestilling mellom kjønnene også i trossamfunn. Vi vil understreke at dette gjelder samtlige trossamfunn i Norge, tilhørende alle religioner, og ikke bare moskéene.
Dette betyr blant annet at staten har en plikt til å påse at trossamfunnene ikke forskjellsbehandler i større utstrekning enn det som er nødvendig for å sikre religionsfriheten. Her har vi en utfordring ved at vi sjelden mottar saker fra andre trossamfunn enn Den norske kirke, og at vi derfor i liten grad foretar slike vurderinger.
Ombudets erfaring er at likestillingsarbeid virker best med aktører som selv ønsker å gjøre noe. Derfor er vi positive til tiltak som gir insentiv til deltakelse og et internt engasjement for likestilling og ikke-diskriminering.
Du viser i ditt svar til Bøhler til nettopp slike «andre virkemidler». Gitt viktigheten av å få iverksatt tiltak for å sikre likestilling på dette området, tør vi be om en nærmere redegjørelse for hvilke vurderinger departementet har gjort seg, og når vi kan forvente disse iverksatt.
Ombudet jobber kontinuerlig med denne typen spørsmål, og vi bidrar gjerne inn i dette arbeidet dersom det er ønskelig.