Vi viser til Konkurransetilsynets høringsbrev, datert 28.6.2010.
Likestillings- og diskrimineringsombudet beklager forsinket høringssvar, men håper likevel den kan komme i betraktning.

Selv om det kun er deler av forskriften som er endret siden fjorårets høringsrunde, ønsker LDO å kommentere forskriftens § 11 som gir  drosjeselskapene anledning til å kreve tillegg for drosjetransport av rullestolbrukere dersom passasjeren sitter i rullestolen under transporten. For ekstra tidsbruk i anledning transporten, for å hjelpe passasjeren inn / ut av bilen, kan det kreves tidstakst i henhold til § 7 fjerde ledd.

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) skal bekjempe diskriminering og
fremme likestilling uavhengig av blant annet kjønn, etnisitet, funksjonsevne, språk, religion, seksuell orientering og alder. Ombudet skal også være pådriver for å bidra til økt likestilling i samfunnet som helhet. Dette innebærer blant annet å avdekke og påpeke forhold som motvirker likestilling og likebehandling.

Diskriminerings- og tilgjengelighetslovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. § 1. Videre i lovens § 4 står det: Direkte og indirekte diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt.

Forskriftens § 11 om takstberegning og maksimalpriser for løyvepliktig
drosjetransport med motorvogn stilles i utgangspunktet rullestolbrukere dårligere enn andre, fordi de ilegges et ekstra gebyr. Et slikt gebyr, som ilegges en bestemt gruppe reisende, kan være i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven dersom det ikke er tilstrekkelig saklig begrunnet.

Ombudet mener også det er uheldig dersom rullestolbrukere ilegges et særskilt gebyr for reiser med drosje etter at diskriminerings og tilgjengelighetsloven har trådt i kraft. Offentlige myndigheter har plikt til å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestillings- og diskrimineringslovens formål, jf. § 3 første ledd. Aktivitetsplikten innebærer en plikt til å se til at hensynet til likestilling integreres i all offentlig virksomhet, og at regelverk og forvaltningsvedtak er i samsvar med formålet i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, jf. Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) om lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevnepunkt 13.8.4 side 210.

Utgangspunktet for vurderingen er at passasjerer er forskjellige. Enkelte krever mer tid og mer assistanse enn andre, for eksempel fordi man har med barnevogn eller har særskilt assistansebehov på grunn av alder eller svekket helsetilstand. Alle drosjebiler vil med tiden ha slitasje og alle drosjesjåfører vil møte på mer tidkrevende passasjerer eller passasjerer som krever ekstrautstyr. Det er urimelig å kreve en særavgift fra kun én passasjergruppe, i stedet for eksempel for å fordele eventuelle ekstrakostnader mellom alle drosjekunder.

LDO leser i Samferdselsdepartementets høringssvar av 12.11.2009 at departementet er inne på en ordning med fordeling av ekstrautgifter mellom alle kunder, men er også bekymret for at drosjer som er tilgjengelig for rullestolbrukere som er avhengig av å sitte i sin rullestol under transporten vil reduseres. LDOs oppfatning er at en slik bekymring først må utredes før man tillater en diskriminerende forskjellsbehandling mellom kunder.

Rullestolbrukere blir i dag svært forskjellsbehandlet sammenlignet med andre
passasjerer i drosjenæringen. Senest denne uken fikk LDO en henvendelse fra en
rullestolbruker som kunne dokumentere prisforskjeller for rullestolbruker (som må sitte i sin egen rullestol under transport) mellom Ski og Gardermoen.

LDO ber Konkurransetilsynet se nærmere på dagens praksis der rullestolbrukere
forskjellsbehandles generelt, og ber om at § 11 der sjåfører kan kreve et tillegg for
rullestolbrukere fjernes.


LDOs høringssvar - Konkurransetilsynet (PDF).