Høring NOU 2019:26 - Fra straff til hjelp
1. Ombudets mandat og diskrimineringsvern
Likestillings- og diskrimineringsombudet (ombudet) skal fremme likestilling og hindre diskriminering på alle samfunnsområder pga. bl.a. funksjonsnedsettelse.
Som utgangspunkt for vårt høringssvar viser ombudet til at personer med rusproblemer er vernet av likestillings- og diskrimineringsloven, jf. § 1 og § 6 – dersom rusproblemene har medført en nedsatt funksjonsevne. Dette fremgår av lovforarbeidene til likestillings og diskrimineringsloven. I Ot.prp nr 44 (2007-2008) s. 92 uttales at «Etter departementets vurdering kan fysisk og psykisk avhengighet av rusmidler innebære nedsatt funksjonsevne og således omfattes av diskrimineringsvernet. Det vil imidlertid ikke alltid være slik.»
Videre uttales i Prop. 88 L (2012-2013) s. 63 – Hiv, rusavhengighet og overvekt «Rusmisbruk, overvekt og utseendemessige forhold vil unntaksvis regnes som funksjonsnedsettelse dersom tilstanden er av en slik karakter at den har medført nedsatt funksjonsevne, eller den har sin årsak i en underliggende funksjonsnedsettelse». I denne sammenheng er det verd å merke seg at nedsatt funksjonsevne også omfatter psykososiale funksjonsnedsettelser.
Ombudet har også tilsynsansvar for FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD). I den grad personer med rusproblemer har nedsatt funksjonsevne, herunder psykososial funksjonsnedsettelse, er de også vernet av CRPD.[1]
2. Støtte til avkriminalisering og rett til helsehjelp
Med utgangspunkt i vårt mandat er ombudet positiv til forslaget om å avkriminalisere besittelse og bruk av narkotika. Vi viser i den sammenheng blant annet til punkt 3. 9 i utredningen side 70 hvor det fremheves at «kriminalisering av narkotikabruk og -besittelse og intensivert strafforfølgning av brukere har store negative implikasjoner for rusbrukeres livssituasjon og helse» . Videre merker vi oss at kunnskapoppsummering publisert av det medisinske tidsskriftet The Lancet konkluderer med at kriminalisering blant annet har bidratt, direkte og indirekte, til blant annet dødelig vold, sykdom og diskriminering samt har underminert helse.
Ombudet fremhever også at FNs høykommissær for menneskerettigheter og FNs spesialrapportør for retten til helse har anbefalt stater å vurdere nedkriminalisering eller avkriminalisering av besittelse og bruk av narkotika, og at hovedargumentet er at kriminalisering på flere vis er til hinder for å fremme retten til helse.
3. Særlig om behov for tilrettelagt oppfølging av minoriteter og om kjønnsspesifikke behandlings- og oppfølgingsbehov mm
Ombudet fremhever betydningen av at tjenestene, både spesialisthelsetjenstene og primærtjenstene i kommunene, ivaretar anbefalingene fra Helsedirektoratet om hvordan tjenestene skal nærme seg pasienter med etnisk minoritetsbakgrunn, seksuelle minoriteter samt ivareta kjønnspesifikke behandlings- og oppfølgingsbehov.Vi viser til utvalgets forutsetning om dette under pkt 16.10 på sode 342.
Videre mener vi også det er viktig at også personer som ikke har fulle rettigheter til helsehjelp, herunder utlendinger som oppholder seg til Norge og personer som ikke er medlemmer av folketrygden, omfattes av utvalgets modell. Vi slutter oss dermed til utvalgets forslag om at dersom en person har avkriminalisert befatning med narkotika til egen bruk, skal personen pålegges oppmøte for rådgivende enhet i den kommunen vedkommende har opphold – uavhengig av om personen har fulle rettigheter til helsehjelp eller medlemskap i folketrygden.
Med vennlig hilsen
Hanne Inger Bjurstrøm, likestillings- og diskrimineringsombud Guri Hestflått Gabrielsen, fagdirektør
Brevdato: 25.03.20
[1] Dette legges til grunn blant annet av tvangslovutvalget i NOU 2019 : 14 Tvangsbegrensningsloven, se side 164.