NOU 2020 6 - Frie og hemmelig valg - Ny valglov - høringsuttalelse
Likestillings- og diskrimineringsombudet vil konsentrere seg om følgende punkter når det gjelder denne høringen:
- Elektronisk stemmegivning – bedre valg for blinde og svaksynte.
- Valglokaler
- Opphevelse av Grunnlovens § 50 tredje ledd.
Innledningsvis vil ombudet påpeke at CRPD skal ha betydning for norsk lovgivning. Norge har ratifisert CRPD og da skal ny norsk lovgivning som vedtas være i overensstemmelse med CRPD. CRPD har to sentrale artikler som er viktige her. For det første artikkel 29 som fastslår funksjonshemmedes rett til å delta i valg. Dernest artikkel 9 om tilgjengelighet. Vi mener at det lovforslaget som er lagt fram ikke er godt nok når det gjelder å oppfylle CRPD.
Videre mener vi at også likestillings- og diskrimineringsloven stiller krav som vi mener i for liten grad er ivaretatt i dette lovforslaget.
Likestillings- og diskrimineringsloven § 6 jfr. § 8 forbyr indirekte diskriminering. Dersom det finnes regler som gjelder for alle, men som gjør at noen stilles dårligere, i dette tilfellet på grunn av nedsatt funksjonsevne, kan dette være diskriminerende. Vi mener at vilkåret om at alle må stemme med bruk av papirstemme i valglokalet, kan være indirekte diskriminerende.
Vi mener at det bør innføres en større grad av fleksibilitet når det gjelder stemmegivning.
1. Elektronisk stemmegivning – bedre valg for blinde og svaksynte.
Dette punktet er blant annet behandlet i punkt 1.2.5 i NOU 2020:6. Her fastslår utvalget at de på grunn av sikkerhet ikke vil innføre elektroniske valg.
For mange av de gruppene som ombudet ivaretar vil imidlertid elektronisk stemmegivning være en fordel. Disse gruppene kan ha redusert mobilitet, og elektronisk stemmegivning på internett vil gjøre det lettere og mindre ubehagelig å stemme. Vi har tidligere levert inn høringsuttalelse når det gjelder muligheten for å ha med seg en personlig utpekt assistent inn i avlukket, istedenfor en valgfunksjonær. Dette er viktig for å unngå det ubehaget mange har følt ved stemmegivning, og vi håper dette blir gjennomført.
Et mindretall mener at sikkerheten er god nok uten å begrunne dette nærmere. Likestillings- og diskrimineringsombudet mener derfor at det burde være mulig å begynne med elektronisk valg for enkelte grupper som har store vansker med å stemme i stemmelokalet. Vi mener at blinde og svaksynte burde kunne søke om å få stemme elektronisk. På denne måten får man prøvd ut systemene, og man avhjelper noen av de problemene denne gruppen har når det gjelder å få muligheten til å velge. Hvis dette ikke er trygt mener vi at det snarest bør utredes om det kan være mulig å gjennomføre elektroniske valg i valglokalene. Det vil da være mulig for disse gruppene å stemme uten bruk av noen form for assistanse.
Prinsippet om indirekte diskriminering bør her være førende. Det å ha bare ett alternativ for stemmegiving vil være negativt for noen grupper og særlig blinde- og svaksynte. Også andre funksjonshemmede kan ha behov for å stemme hjemme. Folk med sosiale fobier, autismediagnoser og andre som på grunn av ulike kognitive og psykososiale funksjonsnedsettelser kan ha utfordringer knyttet til å oppsøke steder med mange mennesker, vil kunne ha behov for en slik mulighet. Elektronisk stemmegivning kan slik sikre at flere borgere på en enkel måte får muligheten til å benytte sin demokratiske rett til å avgi stemme ved valg.
2. Valglokaler
I punkt 1.3.16 sier utvalget at de vil videreføre regelverket om tilgjengelighet som finnes i valgloven. Utvalget foreslår at valgstyret ikke lenger kan delegere myndigheten til å peke ut valglokaler. I tillegg foreslås det at det skal kunngjøres hvilke valglokaler som ikke er tilgjengelige. Det siste er for så vidt bra, men det er uakseptabelt at det skal være valglokaler som ikke er tilgjengelige, og vi mener derfor at valgloven her må gjøre en innskjerping som gjør at slik kunngjøring blir overflødig.
Kravet til universell utforming ble innført i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven fra 1. januar 2009. Bestemmelsen fastslo at det skulle være en plikt for den som driver en virksomhet som henvender seg til allmennheten å ha universelt utformede lokaler. Det har også i hele denne perioden vært en aktivitetsplikt, som nå står i likestillings- og diskrimineringsloven § 19. Aktivitetsplikten pålegger kommuner å arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innen virksomheten. På bakgrunn av dette mener vi at kommunene bør kunne pålegges å skaffe til veie universelt utformete valglokaler.
Vi mener at det nettopp ved valg er viktig at det legges til rette for at alle grupper skal kunne få delta. Både funksjonshemmede og eldre vil ha stor nytte av et universelt utformet lokale å stemme i. Det å måtte be om hjelp skaper avhengighet og en følelses av å måtte være takknemlig overfor den som hjelper. Her ligger det etter vårt syn en mulighet for påvirkning som er uheldig.
Prinsippet om universell utforming er nettopp laget for å skape frie og uavhengige borgere, og frie og uavhengige borgere er gode velgere. Det er ikke lengre noe urimelig krav at velgere som oppsøker valglokalet skal være sikre på at de kan klare seg mest mulig på egen hånd under stemmegivingen.
Norge har også ratifisert CRPD. Artikkel 9 omhandler tilgjengelighet. I Norge brukes også begrepet tilgjengelighet, men etter innføringen av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven i 2009 er universell utforming vår standard for tilgjengelighet. Tilgjengelighet er ansett for å være et av de viktigste hensynene som må ivaretas for å unngå diskriminering av funksjonshemmede:
I General Comments til CRPD nr. 2 fra 2014 til artikkel 9 side 1, står dette å lese:
«Accessibility is a precondition for persons with disabilities to live independently and participate fully and equally in society. Without access to the physical environment, to transportation, to information and communication, including information and communications technologies and systems, and to other facilities and services open or provided to the public, persons with disabilities would not have equal opportunities for participation in their respective societies.»
På side 12 i samme dokument står følgende å lese:
«Article 29 of the Convention guarantees persons with disabilities the right to participate in political and public life, and to take part in running public affairs. Persons with disabilities would be unable to exercise those rights equally and effectively if States parties failed to ensure that voting procedures, facilities and materials were appropriate, accessible and easy to understand and use. It is also important that political meetings and materials used and produced by political parties or individual candidates participating in public elections are accessible. If not, persons with disabilities are deprived of their right to participate in the political process in an equal manner.»
Å ha tilgjengelige valglokaler er derfor en sentral del av menneskerettighetene for funksjonshemmede. At et slikt krav kommer inn i valgloven vil bevisstgjøre kommunene når det gjelder deres forpliktelser til å gjennomføre universell utforming i andre deler av sin virksomhet. Valglokaler er ikke et permanent sted og det at kommunen må finne et universelt utformet lokale for valg øker kommunenes kompetanse på dette området.
3. Opphevelse av Grunnlovens § 50 tredje ledd.
Ombudet støtter forslaget om opphevelse av Grunnloven § 50 tredje ledd.
Vennlig hilsen
Ragnar Lie
seniorrådgiver