Høringssvar - endringer i vergemålsloven - taushetsplikt og digitale vergefullmakter
-
Innledning: LDOs mandat
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) viser til høringsnotat 19.januar 2022 i ovennevnte sak.
LDO har som lovfestet mandat å fremme reell likestilling og hindre diskriminering på alle samfunnsområder på grunn av blant annet funksjonsnedsettelse, og skal føre tilsyn med at norsk rett og forvaltningspraksis samsvarer med forpliktelsene Norge har etter FNs konvensjon 13. desember 2006 om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Videre skal det LDO følge opp offentlige myndigheters plikt til aktivt likestillingsarbeid etter likestillings- og diskrimineringsloven paragraf 24.
Digitale løsninger for vergefullmakter for å sikre at personer med nedsatt funksjonsevne kan få effektiv bistand og ivaretakelse av sine rettigheter på lik linje med andre er som utgangspunkt positivt.
Vi merker oss at departementet i høringsnotatet legger til grunn at effektive digitale løsninger i folkeregisteret og Altinn krever at reglene om taushetsplikt ikke baserer seg på konkrete skjønnsmessige vurderinger. Vi har enkelte merknader knyttet til forslaget om å unnta opplysninger om at en person har fått oppnevnt verge fra taushetsplikt ved digital deling.
-
LDOs vurdering av punkt 4.1 Deling av opplysninger ved hjelp av folkeregisteret
Vergemålsloven § 65 om forvaltningsorganets taushetsplikt lyder nå slik: «Opplysningen om at en person har fått oppnevnt verge, kan gjøres kjent for andre i den utstrekning det er nødvendig av hensyn til personen selv, eller for å sikre at vergen kan utføre sitt oppdrag på en god måte. Det samme gjelder opplysningen om hvem som er oppnevnt som verge, og opplysninger om rammene for vergeoppdraget.» (vår utheving).
Løsningen det legges opp til vil være tredelt, slik at det ikke vil være taushetsplikt for opplysninger om at en person har fått oppnevnt verge og hvem vergen er, i de tilfeller opplysningene skal deles digitalt gjennom den såkalte FUFINN løsningen. Derimot vil unntaket fra taushetsplikt i digitale fullmakter ikke gjelde opplysninger om innholdet i vergens fullmakt og skjønnsmessig regulering beholdes der opplysninger om vergens fullmakt skal deles manuelt.
Vi forstår høringsnotatet slik at den tredelte løsning som nå skisseres er ment å i sikre så vel interesser til personen som har verge som medkontrahenter, samt virke tidsbesparende for statsforvaltere mm.
I gjeldende rett er det imidlertid som kjent nær sammenheng mellom opprettelse av vergemål og en persons diagnose, jf. vergemålsloven § 20 hvor følgende fremgår
«Den som har fylt 18 år, og som på grunn av sinnslidelse, herunder demens, psykisk utviklingshemming, rusmiddelmisbruk, alvorlig spilleavhengighet eller alvorlig svekket helbred ikke er i stand til å ivareta sine interesser, kan settes under vergemål hvis det er behov for det».
Dagens kopling mellom disse diagnosene og vergemål innebærer altså at unntaket fra taushetsplikt for opplysninger om at det er opprettet vergemål for en person som foreslås, er et unntak fra taushetsplikt for opplysninger som må regnes som personlige opplysninger og som det er vanlig å ville holde for seg selv.
Vi merker oss at departementet viser til at unntaket fra taushetsplikt som foreslås gir bedre sammenheng med reglene om plikt til å registrere vergemål med fratakelse av rettslig handleevne etter vergemålsloven § 22 samt stadfestede fremtidsfullmakter i ulike registre.
De langt fleste vergemål som opprettes, er imidlertid ordinære vergemål etter vergemålsloven § 20, hvor personen har sin rettslige handleevne i behold. Lovens utgangspunkt etter vergemålsloven § 21, er at personen selv kan råde over sine midler.
Vi savner derfor en omtale av hvilke hensyn departementet har vektlagt og hvilke avveininger som ligger til grunn for at departementet har vurdert at unntak fra taushetsplikt om opplysninger om at en person er underlagt ordinært vergemål, utgjør et nødvendig og forholdsmessig tiltak - i tråd med retten til privatliv for den aktuelle gruppen.
I lys av vårt tilsynsmandat for CRPD ser vi også grunn til å fremheve en alternativ løsning som kan gjøre det mulig å hensynta så vel tilgang til effektiv støtte som privatliv på en bedre måte. Vi viser til at dersom regjeringen, i tråd med Norges forpliktelser etter CRPD artikkel 12. 3, oppretter et beslutningstøttesystem til erstatning for dagens vergemålssystem, kan og bør dette gjøres på en måte hvor tilgang til beslutningsstøtte ikke – som i dagens vergesystem – koples til diagnose. Ved at tilgang til beslutningsstøtte, ikke knyttes til sinnslidelse, utviklingshemming, rusmiddelmisbruk osv, kan de aktuelle problemer knyttet til taushetsplikt unngås.
Vi er klar over at å utvikle et godt system for beslutningsstøtte i tråd med forpliktelser CRPD artikkel 12. 3 vil kreve omfattende endringer i forhold til dagens vergemålslov, og at det vil kreve grundige utredninger. I rapporten Retten til selvbestemmelse: fra vergemål til beslutningsstøtte (ldo.no). gir vi anbefalinger om vesentlige elementer i en ny lov om beslutningsstøtte som vi håper kan være til nytte i dette arbeidet. [1]
-
LDOs vurdering av punkt 4.2 Deling av opplysninger ved hjelp av Altinn
Når det gjelder den skisserte løsningen i pkt 4.2 høringsnotatet om forskriftshjemmel for deling av opplysninger via en fremtidig løsning i Altinn, merker vi oss som positivt dersom dette vil kunne gjøres slik at offentlige etater kun får tilgang til opplysninger om at fullmakt er gitt om at en person har mulighet til å representere en annen, og ikke årsaken til dette. Slik vi forstår høringsnotatet skisseres det ikke tilsvarende løsninger når det gjelder private aktørers tilgang. Slik vi oppfatter det vil problemet med at opplysninger om diagnosebaserte ordinære vergemål deles via folkeregisteret som omtalt i punkt 4.1 høringsnotatet bestå når det gjelder andre aktører enn offentlige etater, selv ved fremtidig løsning som skissert i 4.2
-
Avsluttende merknader: system for beslutningsstøtte bør prioriteres
Den tredelte løsningen som skisseres i høringsnotatet punkt 4.1innebærer at opplysningen om hvem som har verge unntas fra taushetsplikt, i de tilfeller der opplysningene skal deles digitalt gjennom FUFINN-løsningen, uten at det foretas konkret vurdering av om dette er nødvendig av hensyn til personen selv. Dette fremstår som en midlertidig løsning med bla personvernmessige svakheter, særlig for personer underlagt ordinært vergemål etter vergemålsloven § 20.
Det faktum at aktuelle kryssende hensyn mellom personvern mv og hensyn til å beskytte medkontrahenter og økonomiske interesser mm til den som har verge, kommer på spissen under dagens diagnosebaserte vergesystem, styrker de hensyn som tilsier at arbeidet med et nytt system for beslutningsstøtte, frikoblet fra diagnose, bør gis prioritet.
Vennlig hilsen
Bjørn Erik Thon
likestillings- og diskrimineringsombud
Guri Hestflått Gabrielsen
fagdirektør
[1] Rapporten ble overrakt til daværende statssekretær i justisdepartementet i september 2021. I rapporten anbefaler vi at justisdepartementet prioriterer følgende anbefalinger 1) å utrede og fremme forslag om en ny lov om beslutningsstøtte, til erstatning for vergemålsloven.2) å fremme hjemmel for, og sette i gang prøveprosjekter om beslutningsstøtte og 3) å tilrettelegge for at personer med behov for beslutnings-støtte involveres i nasjonale og lokale tilsyn. I 2018 hadde vi også møte om elementer i et nytt beslutningsstøttesystem med daværende justisminister Tor Mikkel Wara, i forbindelse med at justisdepartementet initierte en lovprosess om endringer i vergemålsloven.