Bergen Fengsel bestred at dette var tilfellet, og godtgjorde at den forskjellsbehandling som fant sted i forbindelse med arbeid, fritid og lufting, var saklig begrunnet.

Ombudet konkluderte følgelig med at det ikke forelå ulovlig forskjellsbehandling.

Saksnr; 06/44
Lovanvendelse; Likestillingsloven § 3
Dato; 06.04.2006

KLAGESAK OM SONINGSFORHOLD FOR KVINNER VED BERGEN FENGSEL

Likestillings- og diskrimineringsombudets avgjørelse

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A til Likestillingsombudet av 25.10.2005, samt etterfølgende korrespondanse mellom partene.

Bakgrunnen for As klage er at hun mener kvinner soner under hardere forhold enn mannlige innsatte.

Likestillingsombudet ble lagt ned 31 desember 2005, og et nytt Likestillings- og
diskrimineringsombud ble opprettet med virkning fra 1 januar 2006. Likestillings- og
diskrimineringsombudet er i diskrimineringsombudsloven § 18 gitt hjemmel til å
fortsette behandlingen av saker som ble brakt inn for Likestillingsombudet.
Likestillings- og diskrimineringsombudet har etter dette vurdert hvorvidt Bergen
fengsel har handlet i strid med forbudet mot forskjellsbehandling på grunn av kjønn i
likestillingsloven § 3.

Likestillings- og diskrimineringsombudet finner ikke at Bergen fengsel i denne saken
har handlet i strid med likestillingsloven § 3.

Likestillings- og diskrimineringsombudets avgjørelse kan påklages til Likestillings- og
diskrimineringsnemnda. Klagefristen er tre uker fra mottakelse av dette brevet, se
vedlagte orientering.

Sakens bakgrunn

Likestillings- og diskrimineringsombudets presentasjon av sakens bakgrunn bygger
på partenes skriftlige redegjørelse for saken; 1) As klage av 25. oktober 2005, 2)
Bergen fengsels redegjørelse av 1. desember 2005, og 3) Bergen fengsels redegjørelse
av 21. mars 2006. A er gjennom brev av 16. januar 2006 gitt anledning til å
kommentere Bergen fengsels redegjørelse, men har ikke benyttet seg av denne
muligheten.

Påstandene fra A om at kvinnelige og mannlige innsatte ved Bergen fengsel
forskjellsbehandles i strid med likestillingsloven er dels av generell karakter, og dels
knyttet til konkrete forhold.

Manglende samvær med mannlige innsatte

A hevder at de kvinnelig innsatte blir nektet samvær med de mannlig innsatte.
Begrunnelsen for dette er to ”uheldige episoder”. A har ikke redegjort nærmere
for hva som har skjedd i disse episodene.

I sin redegjørelse skriver Bergen fengsel at lokalisering og fellesaktiviteter mellom
kvinner og menn fortløpende vurderes.

Bergen fengsel skriver at de kvinnelig innsatte har vært lokalisert på ulike steder, og
at dette har vært begrunnet i at avdelingen tidligere rommet et seksualforbryterprogram. Likestillings- og diskrimineringsombudet finner det ikke
nødvendig å redegjøre nærmere for lokaliseringen, da det ikke er direkte relevant i
forhold til vurderingen av klagen.

I forbindelse med at seksualforbryterprogrammet ble flyttet til en annen avdeling, ble
de kvinnelig innsatte flyttet til avdeling C, som rommer både mannlige og kvinnelige
innsatte. Det er soningsforholdene i avdeling C som er grunnlaget for klagen fra A.
Bergen fengsel uttaler at det, i forbindelse med lokaliseringen av de kvinnelig ansatte
i avdeling C, samtidig var planer om å opprette et klarere skille mellom kvinnelige og
mannlige innsatte. Det er ikke redegjort for hvorfor man ønsket et klarere skille. Det
viste seg imidlertid vanskelig å opprettholde et slikt økt skille uten at man samtidig
reduserte tilbudet på ettermiddag og kveld, både for kvinner og menn. Grunnen til
dette var manglende ressurser.

Man valgte derfor å opprettholde et visst fellesskap mellom kvinner og menn. Bergen
fengsel referer så til en konkret hendelse, hvor en mannlig og kvinnelig innsatt hadde
seksuell kontakt, samt mistanker om andre uønskede hendelser, som resulterte i en
beslutning om å innskrenke samværet mellom kvinner og menn. Likestillings- og
diskrimineringsombudet går ut fra at det er disse episodene A refererer til i sin
klage.

Som et resultat av innstrammingen i samværet har ikke kvinner og menn tilgang til
fellesskap med hverandre utover arbeid, skole og annet styrt fellesskap, dvs.
fritidstilbud hvor det er tjenestemenn tilstede. Dette er tiltak som medfører at
aktiviteten for kvinner og menn reduseres ved avdeling C. Bergen fengsel
understreker at reduksjonen i samværet utelukkende er begrunnet i risikoen for
uønskede hendelser.

Tilbud knyttet til arbeid, skole og fritid

Selv om A ikke direkte hevder at tilbudet knyttet til skole, arbeid og fritid
innebærer forskjellsbehandling i strid med likestillingsloven, finner Likestillings- og
diskrimineringsombudet det hensiktsmessig å redegjøre for disse tilbudene.
Når det gjelder skoletilbudet skriver Bergen fengsel at dette er likt for kvinner og
menn. Det opplyses også at det er planer om å utvide undervisningstilbudet med fag
som er mer etterspurt blant kvinnelige innsatte.

I forhold til arbeidstilbudet opplyses det at menn ved avdeling C tilbys sysselsetting
på snekkerverksted, renhold, vedlikehold og kjøkken. Noen menn tilbys arbeid på
mekanisk verksted og vaskeri som i utgangspunktet er arbeidsplasser beregnet på
avdeling B. Kvinner tilbys småverksted (verksted med ulik produksjon),
snekkerverksted, kjøkken og renhold. Forskjellen i tilbudet for kvinner og menn
forklares med at menn som kommer fra avdeling B og som har startet opplæring eller
arbeidssituasjon, kan i en periode fortsette selv om de flytter til avdeling C. Avdeling
B har ikke kvinneplasser og kvinnelige innsatte kommer derfor ikke i denne
situasjonen.

Treningstilbudet er forskjellig for kvinner og menn. Bergen fengsel opplyser at menn
på avdeling C har tilbud om trening fem dager i uken, mens kvinner har tilbud om
trening fire dager i uken. Forskjellen i treningstilbudet forklares med at det er 12
kvinnelige innsatte og 36 mannlige innsatte, og at dette medfører lengre ventetid på
treningsapparater og lignende for menn enn for kvinner, og at tilbudet av denne
grunn blir relativt likt.

Samvær utover skole, arbeid og fritid

A skriver i sin klage at de kvinnelige innsatte blir innelåst i perioden utenom jobb
og fritidsaktiviteter. A skriver videre at kvinnene blir behandlet som ”dyr i bur”.
Bergen fengsel avviser at kvinnene låses inn på sine celler i den perioden det er snakk
om, men erkjenner at bevegelsesfriheten for kvinner er begrenset i forhold til menn.
På det tidspunktet klagen ble fremsatt bodde de innsatte på avdeling C, både kvinner
og menn, i bofellesskapsenheter med seks celler hver med felles oppholdsrom og
kjøkken. I etterkant av klagen er kvinnene blitt plassert på to mindre boenheter.

I perioder det ikke er styrt aktivitet kan menn bevege seg i fellesareal og på
boenhetene for menn. Det er artium/terrasse hvor menn kan oppholde seg på det
tidspunktet som passer for avdelingen.

I samme periode har kvinner i utgangspunktet anledning til å oppholde seg i
fellesarealet mellom de to boenhetene og på selve boenhetene. Bergen fengsel
opplyser at det for tiden oppføres en terrasse utenfor de kvinnelige boenhetene.
Bergen fengsel opplyser at det er en viss forskjell mellom kvinner og menn når det
gjelder adgangen til å delta i fellesskap med andre innsatte av samme kjønn. Slik
Likestillings- og diskrimineringsombudet forstår redegjørelsen fra Bergen fengsel har
mannlige innsatte på avdeling C full adgang til fellesskap med andre mannlige
innsatte på samme avdeling. For kvinnelige innsatte er adgangen til fellesskap med
andre kvinnelige innsatte mer begrenset. Dette er begrunnet med at enkelte
kvinnelige innsatte har behov for avrusning eller annen stabilisering før det er aktuelt
med fellesskap med de andre kvinnene. Disse kvinnene plasseres på den ene av de to
boenhetene. Dette er først og fremst aktuelt i den første tiden etter fengslingen.
Samme problemstilling oppstår ikke i forhold til menn fordi de i den første delen av
fengslingen sitter i avdeling A, som er en avdeling uten fellesskap.

Manglende tilbud om lufting

A skriver i sin klage at de kvinnelige innsatte kun får lufting fire ganger i uken,
mens det etter lovverket er krav om 1 time lufting per dag.
Bergen fengsel opplyser at luftingen gjennomføres i forbindelse med trening.
Likestillings- og diskrimineringsombudet forstår dette dit hen at menn har tilbud om
lufting fem ganger i uken, mens kvinner har tilbud om lufting fire ganger i uken.
Bergen fengsel opplyser videre at enkelte kvinner på avdeling C tilbys lufting utover
dette. Dette gjelder kvinner som har individuelle behov, er i faser av soningen hvor de
har store abstinensproblemer eller de nylig er satt inn i varetekt. Menn i denne fasen
soner ikke ved avdeling C.

Bergen fengsel avviser at tilbudet om lufting er i strid med straffegjennomføringsloven § 22, jf retningslinjer til lov om gjennomføring av straff
mv (straffegjennomføringsloven) og til forskrift til loven punkt, 3.20. Bergen fengsel
hevder kravet om 1 times lufting er et minimumskrav som retter seg mot innsatte
som har stor grad av isolasjon. Dette er ikke situasjonen for innsatte på avdeling C.

Likestillingsloven

Likestillingsloven § 3 første ledd fastslår at direkte eller indirekte forskjellsbehandling av kvinner og menn ikke er tillatt.

Med direkte forskjellsbehandling menes handlinger som stiller kvinner og menn ulikt
fordi de er av forskjellig kjønn, jf likestillingsloven § 3 annet ledd nr. 1. Etter lovens
forarbeider og praksis kan ulik behandling unntaksvis godtas dersom det foreligger en saklig grunn. Det skal fra Likestillings- og diskrimineringsombudet presiseres at
det stilles strenge krav til saklighet.

Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende kjønnsnøytral
handling som faktisk virker slik at det ene kjønn stilles dårligere enn det annet. I
særlige tilfeller er indirekte forskjellsbehandling likevel tillatt dersom handlingen har
et saklig formål uavhengig av kjønn, og det middel som er valgt er egnet, nødvendig
og ikke uforholdsmessig inngripende i forhold til formålet, jf likestillingsloven § 3
tredje og fjerde ledd.

Hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har funnet sted
direkte eller indirekte forskjellsbehandling i strid med bestemmelser i
likestillingsloven, skal det legges til grunn at slik forskjellsbehandling har funnet sted,
hvis ikke den ansvarlige sannsynliggjør at slik forskjellsbehandling likevel ikke har
funnet sted, jf lovens § 16.

Ombudets vurdering

Bergen fengsel erkjenner at kvinnelige og mannlige innsatte har forskjellige tilbud
knyttet til soningen, jf redegjørelsen ovenfor. Det vil derfor være opp til Bergen
fengsel å sannsynliggjøre at forskjellsbehandlingen likevel ikke er i strid med
likestillingsloven, jf lovens § 16.

Når det gjelder den delen av As klage som gjelder manglende omgang med
mannlige innsatte fremgår det av redegjørelsen fra Bergen fengsel at restriksjonene i
samvær påhviler kvinner og menn likt. På bakgrunn av dette kan ikke Likestillings- og diskrimineringsombudet se at det foreligger forskjellsbehandling i denne
sammenheng. Saken hadde stilt seg annerledes dersom for eksempel menn hadde
adgang til å besøke kvinnene når de ønsket, mens kvinnene ikke hadde samme
mulighet.

Skoletilbudet for mannlige og kvinnelige innsatte er også likt, og vil derfor i
utgangspunktet ikke være i strid med likestillingsloven § 3. Likestillings- og
diskrimineringsombudet stiller likevel spørsmålstegn ved om tilbudet innebærer
indirekte diskriminering av kvinner ved at de, i motsetning til menn, ikke får tilbud
om undervisning i fag de etterspør. Likestillings- og diskrimineringsombudet har
imidlertid ingen konkrete holdepunkter for dette, men ber Bergen fengsel om en
redegjørelse for undervisningstilbudet på et senere tidspunkt, jf uttalelsen om at
tilbudet skal utvides til å omfatte fag som er mer etterspurt blant kvinner.
Bergen fengsel erkjenner at det er forskjeller i tilbud vedrørende arbeid, fritid og
lufting for kvinner og menn. Likestillings- og diskrimineringsombudet er imidlertid
av den oppfatning at Bergen fengsel har godtgjort at disse forskjellene er saklig
begrunnet.

Likestillings- og diskrimineringsombudet har etter dette kommet til at
soningsforholdene ved Bergen fengsel ikke innebærer forskjellsbehandling av kvinner
og menn i strid med likestillingsloven § 3.