Fotball – Kvinnelig dommer diskriminert
Norges fotballforbund oppnevner hvert år et utvalg av landets beste dommere til å dømme internasjonale kamper. Den kvinnelige dommeren hadde blitt oppnevnt flere ganger tidligere. Grunnen til at hun nå ikke ble oppnevnt var at hun, på grunn av graviditet og fødsel, ikke hadde dømt kamper i 2006-sesongen. Fotballforbundet mente at det var nødvendig å ha dømt kamper sist sesong for å være kvalifisert til internasjonal dømming det påfølgende året.
Ombudet konkluderte med at Norges fotballforbund hadde handlet i strid med forbudet mot kjønnsdiskriminering i likestillingsloven.
At dommeren ikke ble oppnevnt var en direkte konsekvens av hennes graviditetsrelaterte fravær sesongen 2006. Etter ombudets vurdering var det derfor ingen tvil om at hun ble dårligere stilt på grunn av graviditet og fødsel, jf likestillingsloven § 3.
Ombudet måtte så ta stilling til om den begrunnelsen Norges fotballforbund ga for å legge vekt på kvinnens fravær, var så velfundert og saklig at det ulovfestede unntaket for lovlig forskjellsbehandling måtte komme til anvendelse. Ombudet vurderte dette slik:
”Det er innledningsvis grunn til å understreke at personer med graviditetsrelatert fravær er gitt en spesiell beskyttelse i lovverket, slik at det i utgangspunktet skal svært mye til for at slik fravær kan vektlegges negativt.
Etter ombudets mening er det likevel klart at det må kunne stilles strenge krav til det faglige nivået for alle dommere som skal oppnevnes til internasjonale oppdrag.
Man må for eksempel kunne operere med de samme fysiske krav til dommerne, selv om det vil kunne være vanskeligere for kvinner som hatt et graviditetsrelatert avbrudd fra den aktive dømmingen å oppfylle disse kravene.
Spørsmålet er så om det er lovlig å stille et krav om at de dommere som skal oppnevnes må ha dømt kamper sist sesong. Det at man har dømt kamper sist sesong – og har gjort en innsats som vurderes som god – er selvsagt en klar indikasjon på at man holder et høyt faglig nivå som dommer og dermed kan være aktuell for internasjonale oppdrag.
Etter ombudets oppfatning er det imidlertid ikke grunnlag for å tolke dette faktum antitetisk slik at alle som ikke har dømt kamper sist sesong per definisjon ikke holder et tilstrekkelig høyt nivå.
For at lovens krav til beskyttelse av kvinner med graviditetsrelatert fravær skal overholdes må det etter vår mening innfortolkes en rett til individuell vurdering i forhold til det faglige nivået – også for dommere som ikke har dømt sist sesong.
I en slik vurdering vil det for eksempel være relevant å se hen til hvor lang erfaring vedkommende har fra dømming på høyeste nivå, og om det foreligger noen grunn til å anta at dommerens faglige kvalifikasjoner er svekket på grunn av fraværet. Hvis det for eksempel er innført nye regler sist sesong – som vedkommende ikke har erfaring med – kan det være et saklig argument for at man ikke finner henne kvalifisert.
Dersom det ikke foreligger slike omstendigheter og man har med en erfaren dommer å gjøre, skal det etter vår oppfatning mye til for at hun ikke skal vurderes som like god som tidligere, så lenge hun oppfyller alle fysiske krav som stilles.”
Ombudet konstaterte så at den aktuelle kvinnelige dommeren ikke ble vurdert på en slik individuell måte, men at hun tvert imot ble automatisk utelukket fra vurdering på grunn av sitt graviditetsrelaterte fravær sesongen 2006.
Diskrimineringsgrunnlag: Kjønn.
Saksnummer: 07/827
Lovanvendelse: Likestillingsloven § 3