X politidistrikt handlet ikke i strid med forbudet mot diskriminering og trakassering av personer med nedsatt funksjonsevne da A ble satt på glattcelle.

A hevdet at han som følge av psykiske lidelser, deriblant klaustrofobi og angst, burde ha fått tilrettelagt sitt opphold, herunder anledning til legetilsyn, da han ble arrestert og satt på glattcelle i Y i august 2009. Han hevdet også at han ble trakassert av politiet på grunn av sine psykiske lidelser. Etter As mening var politiet kjent med hans psykiske lidelser og burde derfor ha tilrettelagt for ham.

X politidistrikt avviste at de var kjent med As psykiske lidelser og at de skal ha trakassert ham. De viste derimot til at de faktisk hadde fulgt A grundig opp så lenge han var innesperret på glattcelle.

Ombudet konkluderte med at X politidistrikt ikke handlet i strid med forbudet mot diskriminering og trakassering av personer med nedsatt funksjonsevne da A ble arrestert og satt på glattcelle. Ombudet vektla ikke hvorvidt politiet faktisk var kjent med As lidelser eller ikke, men kom til at politiet hadde dokumentert at de satte i verk tiltak for å ivareta A og at han ikke ble stilt i en dårligere stilling enn andre på grunn av sin nedsatte funksjonsevne. Videre fant ikke ombudet grunn til å anse at lovens krav når det gjelder trakassering var tilstede, og A hadde heller ikke klart å dokumentere at slik trakassering skal ha funnet sted.

Saksnummer: 09/1807
Lovanvendelse: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven §§ 4 og 6
Hele uttalelsen, datert 12. mai 2010:

Anonymisert versjon av uttalelse - sak om manglende legetilsyn på glattcelle

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 4. september 2009 fra A.

A hevder at han som følge av psykiske lidelser, deriblant klaustrofobi og angst, burde ha fått tilrettelagt sitt opphold, herunder anledning til legetilsyn, da han ble arrestert og satt på glattcelle den 25. august 2009. Han begrunner dette med at X politidistrikt var klar over hans psykiske lidelser og dermed hadde plikt til å gi ham en slik tilrettelegging. Han hevder også at han ble trakassert på grunn av sine psykiske lidelser ved flere anledninger den aktuelle kvelden.

Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet frem til at X politidistrikt ikke har handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven §§ 4 og 6 i forbindelse med innbringelsen av A til arrest den 25. august 2009.

Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse kan bringes inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Fristen er tre uker fra A har mottatt dette brevet, se vedlagte orientering.

Sakens bakgrunn

Likestillings- og diskrimineringsombudet bygger på skriftlig korrespondanse mellom partene i sin fremstilling av sakens bakgrunn.

Klagen bygger på hendelser knyttet til pågripelsen og senere innsettelsen i arrest av A og en annen person i Y den 25. august 2009. I løpet av tiden på glattcelle slo A hodet i veggen flere ganger, noe som gjorde at han ble lagt i reimseng. A ble løslatt etter at politiet hadde foretatt tilstrekkelig sikring av bevis. Han hadde da vært innesperret på glattcelle i omtrent tre timer.

Det er videre klargjort for ombudet at lege ikke ble tilkalt forut for innsettelsen eller mens A var innesperret på glattcelle.

Partenes syn på saken

A hevder i sin redegjørelse at han har store psykiske problemer i form av klaustrofobi og angst. Han mener at politiet i Y er fullt klar over disse problemene ettersom han har vært i kontakt med politiet ved flere anledninger. A mener at flere hos politiet i Y, hans fastlege og en tidligere støttekontakt kan bekrefte dette.

A mener derfor at politiet burde ha tilrettelagt oppholdet på glattcella ved å gi ham anledning til å treffe en lege. På den måten kunne oppholdet i arresten blitt minst mulig belastende for ham. Han anser det som diskriminerende at han ikke fikk dette tilbudet. Særlig peker han på at det å bli lagt i reimseng på en trang celle, oppleves som meget belastende for en person med klaustrofobi og angst. 

A mener videre at han også ble trakassert og hånet av politiet på grunn av sine psykiske lidelser. Han hevder han ble både svimmel og kvalm av den dårlige behandlingen, og at han fikk en kraftig hjernerystelse som følge av at han slo hodet i veggen. Han hevder også at han i tiden etter hendelsen slet med smerter i hode og nakke.

Politiet tilbakeviser i sin redegjørelse As påstand om at de var klar over hans psykiske problemer da han ble innbrakt for arrest den 25. august 2009. De bestrider også at de skal ha trakassert A på grunn av hans funksjonsnedsettelse. De erkjenner å ha kjennskap til A fra tidligere anledninger. De viser til at han da skal ha truet med å skade seg selv. Etter politiets mening har dette bare vært et spill fra As side for å komme seg ut av arresten.

Politiet anfører videre at det var enighet mellom operasjonslederen og de operative mannskapene den kvelden om at de skulle følge med på hva A gjorde etter at han ble innsatt i cellen. Etter at A hadde blitt lagt i reimseng hadde tjenestemennene konstant overvåkning av ham. De var enten inne på cellen sammen med han, eller satt inne på arrestkontoret, og fulgte med han gjennom åpne dører, i en avstand av 4-5 meter. Dette skal etter politiets mening være i tråd med arrestinnstruksen ved Y politidistrikt som igjen viser til FOR 2006-06-30 nr 749: Forskrift om bruk av politiarrest. 

Ombudet har også innhentet informasjon fra As fastlege og tidligere støttekontakt, men ingen av disse kan bekrefte påstanden om at politiet i Y var kjent med As psykiske lidelser.

Rettslig grunnlag

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 3.

Direkte og indirekte diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4 første ledd. De psykiske lidelser som det her er snakk om omfattes av definisjonen av ”nedsatt funksjonsevne”.

Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer på grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon.

Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer på grunn av nedsatt funksjonsevne stilles dårligere enn andre.

Forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller dem som forskjellsbehandles, anses ikke som diskriminering etter loven her.

Etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 6 første ledd er trakassering på grunn av nedsatt funksjonsevne forbudt. For å regnes som trakassering må det dreie seg om gjentatte eller vedvarende handlinger, unnlatelser eller ytringer, jf Ot.prp. nr. 44 s. 255.

Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, ”hvis ikke den som er ansvarlig for handlingen, unnlatelsen eller ytringen sannsynliggjør at det likevel ikke har skjedd diskriminering”, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13.

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om X politidistrikt i denne saken har diskriminert A ved at de plasserte han på glattcelle uten tilsyn av lege. A mener at politiets praksis med å ikke gi innsatte på glattcelle, tilsyn av lege, er diskriminerende overfor personer med nedsatt funksjonsevne. Videre hevder han at han ble trakassert på grunn av sine psykiske lidelser under arrestasjonen og innsettelse i arrest den 25. august 2009.

A påstår at han har en funksjonsnedsettelse i form av klaustrofobi og angst. Ombudet legger til grunn at dette er tilfellet og at han har et vern etter loven.

Spørsmålet ombudet skal vurdere, er om han fikk tilstrekkelig individuell behandling tatt i betraktning sin funksjonsnedsettelse, eller om det er slik at det å ikke gi ham legetilsyn innebærer indirekte diskriminering. Om politiet var kjent med disse lidelsene eller ikke, er i dette tilfellet ikke avgjørende for ombudets vurdering.  Politiet har uansett redegjort for at de registrerte at A oppførte seg avvikende, og at de iverksatt særlige tiltak for å ivareta ham. Vurderingstemaet i denne saken blir om de tiltakene politiet iverksatte da A ble innsatt i arresten, er tilstrekkelige, tatt i betraktning hans oppførsel da han ble innbrakt.

Diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 12 om individuell tilrettelegging gjelder ikke for et tilfelle som dette. Ombudet kan heller ikke ta stilling til om de tiltakene som eventuelt her er iverksatt fra politiets side, oppfyller de krav som er fastsatt i annen lov eller forskrift, her arrestforskriften.

Å bli satt på glattcelle, kan oppfattes som mer belastende for en person med psykiske lidelser enn en frisk person. Diskrimineringsvernet innebærer likevel ikke at politiet er avskåret fra å benytte glattcelle overfor en person med en slik funksjonsnedsettelse. Politiet må imidlertid ha rutiner som sikrer at denne typen maktbruk fra politiet ikke blir mer inngripende ovenfor psykisk syke enn for andre.

I dette tilfellet har politiet vist til at de har fulgt opp A under hele oppholdet hans på cellen, både gjennom å være inne hos han, og gjennom å følge med gjennom døren til cellen fra arrestkontoret ca 4-5 meter unna. De la han også i reimer for å hindre at han skadet seg selv. Dette viser at politiet satte i gang tiltak for å sikre at A ikke skulle bli skadelidende under sitt opphold på cellen. A mener at han burde hatt legetilsyn under sitt opphold på glattcella. Ombudet vurderer det slik at det ikke kan stilles krav til politiet om å skaffe til veie en lege slik situasjonen var. Det er ikke dokumentert at A har påført seg selv skader utover skrubbsår i pannen, eller at oppholdet på glattcella har vært en større belastning for ham enn nødvendig.

På bakgrunn av dette mener ombudet at politiet har dokumentert at de satte i verk tiltak for å ivareta A og at han ikke har blitt stilt i en dårligere stilling enn andre på grunn av sin nedsatte funksjonsevne. Det betyr at han ikke har blitt utsatt for diskriminering i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4.

A hevder i tillegg at politiet trakasserte ham i forbindelse med innbringelsen. Det er et vilkår at trakasseringen har skjedd gjentatte ganger for at trakasseringen rammes av loven. Det som eventuelt skal ha skjedd i denne saken, må etter ombudets vurdering anses som ett tilfelle. Lovens forbud mot trakassering kommer derfor ikke til anvendelse. Ombudet kan for øvrig ikke se at A har dokumentert at han ble trakassert av politiet på grunn av sine psykiske lidelser.

Konklusjon

Likestillings- og diskrimineringsombudet konkluderer med at X politidistrikt ikke handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven §§ 4 og 6 i forbindelse med innbringelsen av A til arrest den 25. august 2009.