Det oppsto uoverensstemmelse mellom hotell og hotellgjest angående årsaken til at gjesten måtte forlate hotellet. Klager hevdet at hun ble diskriminert og nektet opphold på hotellet på bakgrunn av hennes etnisitet. Hotellet mente derimot at gjesten nektet å betale for oppholdet, og at dette var årsaken til at hun ble nektet videre opphold.

Ombudet har vurdert saken og kommet til at det ikke er grunn til å tro at klagers etnisitet var grunnlag for at hun forlot hotellet frivillig eller på oppfordring, og det forelå dermed ikke diskriminering.

Saksnr; 08/1376
Lovanvendelse; Diskrimineringsloven § 4
Dato; 19.02.2010

• Dokument i PDF-format.
   

Ombudets uttalelse

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 19. september 2008 fra A. A mener hun ikke lenger var ønsket som gjest ved X på Y på grunn av hennes hudfarge/etnisitet.

Likestillings- og diskrimineringsombudet finner ikke grunn til å tro at hotellet har lagt vekt på etnisitet. Ombudet konkluderer derfor med at X ikke har handlet i strid med diskrimineringsloven § 4.

Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse kan bringes inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda for full overprøving. Fristen er tre uker fra partene mottar dette brevet, se vedlagte veiledning.

Sakens faktiske forhold

A er fra Kamerun. A besøkte Y i september 2008. Hun bodde på X (heretter X) fra torsdag 18. til fredag 19. september 2008. Fredag 19. forlot A hotellet. Partene er ikke enige om årsaken til at hun dro. A mener hun ble kastet ut/bedt om å forlate hotellet på grunn av sin etniske bakgrunn. Hotellet mener hun nektet å betale for overnattingen og telefonsamtaler. Episoden førte til at partene anmeldte hverandre til politiet for henholdsvis rasediskriminering og bedrageri.

På oppfordring fra ombudet har X sendt ombudet kopi av sin skriftlige retningslinje datert 8. september 2009 ved hotellet: ”Påminnelse fra 1. august 2003: Gjester som vi ikke kjenner eller som ikke har skriftlig bekreftelse fra firma og som ikke har bestilt på forhånd skal alltid betale ved ankomst. Følges ikke disse rutinene må den enkelte resepsjonist stå økonomisk ansvarlig for dette selv.”

A klagde til ombudet 19. september 2008.

Partenes anførsler

A mener hun ble kastet ut av X på grunn av sin etnisitet/nasjonale opprinnelse/hudfarge. Kvelden hun ankom, tok hotellet kopi av As pass og noterte hennes bankkortnummer. Dagen etter spiste A frokost mellom 10.00 og 10.30.

Etter det fikk hun et internettkort i resepsjonen og var på internett fra 10.30. - 11.00. Hun forlot hotellet 11.45 og var tilbake ca. 12.45. I totiden banket to ansatte fra resepsjonen på hotelldøren hennes. De kvinnelige ansatte fortalte at A måtte sjekke ut fordi hotellet var fullt. Hotellet ventet en gruppe turister. A fortalte at hun hadde reservert rommet fram til søndag og ba om å få en skriftlig erklæring på at hotellet var fullt. Det fikk hun ikke. A var ikke villig til å akseptere resepsjonistens forklaring, men de insisterte på at hun skulle forlate hotellet umiddelbart.

A ringte deretter politiet, som fortalte at hun måtte komme ned på politistasjonen for å gi forklaring. På vei til politistasjonen ble hun stoppet av en politibil. Hun ble bedt om å sette seg inn i bilen fordi noen hadde ringt fra X og fortalt at hun ikke ville gjøre opp for seg og hadde løpt sin vei. Vedkommende sa at A ikke hadde fått penger ut av minibanken. A viste politiet lommeboken sin med kontanter og forklarte at det ikke var problemet. Hun sa at hun hadde ringt politiet etter den rare behandlingen på hotellet.

X avviser å ha handlet i strid med diskrimineringsloven.

A ble for det første ikke kastet ut av hotellet, men forlot hotellet av egen vilje. Hun unnlot imidlertid å gjøre opp for seg. Etnisitet og nasjonal opprinnelse har ikke spilt en rolle i denne saken.

Alle hotellrommene var ikke reservert. A ønsket å bo på hotellet hele helgen, men hadde ikke reservert rom. Hotellets praksis er at det kreves forhåndsbetaling for å bo på hotellet hele helgen. Derfor ba hotellet gjesten om å forlate hotellet. Da A ble bedt om å betale i resepsjonen, ble hun ufin, nektet å betale og forlot hotellet. En av de ansatte sprang etter henne og ba henne om å betale. Da det ikke nyttet, er det hotellets praksis at de ringer politiet.

Hotellets retningslinjer for avvisning er bruk av generell fornuft og i praksis har det nesten aldri vært nødvendig å avvise gjester. Hotellet har et godt forhold til politiet i Y, som sikkert loggfører alle hotellets henvendelser.

Diskrimineringsloven

Diskrimineringsloven forbyr direkte diskriminering på grunn av etnisitet, hudfarge, nasjonal opprinnelse mv., jf. § 4. Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer på grunn av etnisitet mv. blir behandlet dårligere enn andre blir eller ville ha blitt behandlet i tilsvarende situasjon.

Dersom det finnes opplysninger som ”gir grunn til å tro” at diskriminering har skjedd, er det opp til innklagede å sannsynliggjøre at diskriminering allikevel ikke har forekommet, jf. diskrimineringsloven § 10.

Likestillings- og diskrimineringsombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskrimineringsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 andre ledd nr. 2.

Likestillings' og diskrimineringsombudets vurdering

A har bedt ombudet vurdere om hun ble diskriminert på grunn av etnisitet/nasjonal opprinnelse/hudfarge i forbindelse med overnatting ved X fra den 18. til 19. september 2008. Ombudet vil først ta stilling til om det er grunn til å tro at hotellet på noe tidspunkt har lagt negativ vekt på at A er fra Kamerun, jf. diskrimineringsloven § 10. Det må foretas en konkret vurdering av om As påstand om diskriminering på grunn av etnisitet støttes av sakens ytre omstendigheter.

Det er i utgangspunktet klager som har bevisføringsrisikoen for at den påståtte avvisningen/utkastelsen har sammenheng med hennes etnisitet. En påstand fra klager er ikke i seg selv nok til at bevisbyrden går over på innklagede. For at det skal foreligge omstendigheter som gir grunn til å tro at det har funnet sted en diskriminering, må klagers påstand støttes av hendelsesforløpet og sakens ytre
omstendigheter.

Det er slik ombudet ser det, påstand mot påstand når det gjelder årsaken til at hun forlot hotellet. Hotellet hevder at A nektet å forhåndsbetale for rommet, men at hun ikke ble kastet ut. A hevder hun ble bedt om å forlate/kastet ut av hotellet på grunn av sin etnisitet. Partene anmeldte deretter hverandre til politiet, slik at det framstår for ombudet som om partene har svært ulik oppfatning av hendelsen.

Det finnes ikke dokumentasjon eller holdepunkter i sakens ytre omstendigheter for øvrig som peker i retning av at årsaken til at det har oppstått uenighet om hun fikk overnatte flere netter på hotellet, er hennes etnisitet.

Ombudet finner på denne bakgrunn at det ikke er grunn til å tro at As etnisitet var årsak til at hun forlot hotellet frivillig eller på oppfordring. Ombudet konkluderer derfor med at X ikke har handlet i strid med diskrimineringsloven § 4.

Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse

Likestillings- og diskrimineringsombudet konkluderer med at X ikke handler i strid med diskrimineringsloven da A forlot hotellet den 19. september 2008.

Nemndas uttalelse

Kvinnen brakte ombudets uttalelse inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda ( nemndas sak 15/2010).

Nemnda kom til samme resultat som ombudet. Les nemndas vedtak på nemndas nettside, www.diskrimineringsnemnda.no.”