A anførte også at arbeidsgiveren generelt behandlet polske arbeidere dårligere enn norske. A hadde en rekke anførsler i sin korrespondanse med ombudet. Ombudet fant at arbeidsgiver ikke hadde diskriminert A fordi han er polsk.

A anførte for det første at han ikke hadde fått tilstrekkelig verneutstyr til blant av arbeidsgiver. Han mente videre at han hadde fått lavere lønn, samt at arbeidsgiver ikke fulgte opp saken hans. Han viste også til at han var blitt kastet ut av leilighet han leide gjennom arbeidsgiver, samt blitt sagt opp grunnet sin nasjonale opprinnelse. Han anførte også at polske arbeider ble behandlet dårligere grunnet nasjonal opprinnelse.

Arbeidsgiver hevdet at A hadde fått utstyr på lik linje med andre arbeidere. Arbeidsgiver avviste også de andre anførslene til A. Arbeidsgiver viste til at behandlingen av A ikke hadde sammenheng med nasjonal opprinnelse. Arbeidsgiver hevdet at firmaet ivaretok polske arbeideres behov. A kunne ikke vise til andre omstendigheter som underbygget påstandene om diskriminering. Dette var avgjørende for at ombudet kom til ikke diskriminering under de ulike anførslene. Ombudet understreket at en ikke kan bygge en sak om diskriminering på kun påstander. En må underbygge påstandene med andre omstendigheter.

Saksnummer: 09/1979
Diskrimineringsgrunnlag: Etnisitet
Dato: 12. april 2010

Påstått diskriminering av polsk arbeider

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 14. september 2009 fra A.

A hevder han er blitt diskriminert på grunn av nasjonal opprinnelse av sin tidligere arbeidsgiver, B Norge AS. A viser til en rekke forhold, herunder manglende lønnsøkning, feil i utbetaling av feriepenger og sykepenger, samt at han ikke skal ha fått utdelt arbeidsklær av B. A hevder også at han ikke har fått svar på korrespondanse til B, og at B ikke arrangerte møter med ham. På bakgrunn av dette mener han seg diskriminert av B fordi han er polsk. Han mener også at B generelt diskriminerer polske arbeidere.

Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet frem til at B Norge ikke har diskriminert A og andre polske arbeidere. B har således ikke handlet i strid med diskrimineringsloven § 4 første ledd.

Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse kan bringes inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Fristen er tre uker fra dette brevet er mottatt, se vedlagte orientering.

Sakens bakgrunn

A er polsk statsborger. Han var i perioden 31. mars 2008 - 31. juli 2009 fast ansatt som gravemaskinfører i B. De fleste ansatte i B er fast ansatt i 100 % stillinger hvor B garanterer lønn mellom oppdragene.

A hadde en timelønn på 134,75 kroner. Under prøvetiden kom det frem at han ikke hadde nødvendige kvalifikasjoner for å arbeide som gravemaskinfører.  Han ble derfor gitt oppdrag som hjelpearbeider hos en av Bs kunder, X. Den 24. februar 2009 fikk han advarsel fra B. Av advarselen følger det at A skal ha omtalt en kollega, C på en ”… nedlatende og uhøflig måte…”. A ble sykemeldt i april 2009.

A leide leilighet i H gjennom B i ansettelsesperioden. Våren 2009 ble Bs leieavtale med huseier i H avviklet. As husleiekontrakt ble sagt opp av B den 12. juni 2009. A fortsatte likevel å bo i leiligheten. På bakgrunn av dette kontaktet B politiet. A ble kastet ut av leiligheten, og hans eiendeler ble flyttet.

Den 2. juni 2009 sa A opp sin stilling hos B. Begrunnelsen for oppsigelsen var ”… arbeidsgivers grove brudd på arbeidsmiljøloven…”.  I brev til B av 28. juni 2009 meddelte A at han ønsket å tilbakekalle oppsigelsen. Dette ble ikke innvilget av B.  A fratrådte sin stilling hos B 31. juli 2009.

A ba i brev av 14. september 2009 ombudet vurdere om B har diskriminert ham og andre polske arbeidere. A har tidligere vært i kontakt med Arbeidstilsynet i T og Fellesforbundet i T om saken. Ingen av disse instansene har funnet grunn til å gå videre med As sak. A har også klaget Fellesforbundet i T og Arbeidstilsynet inn for ombudet for brudd på diskrimineringsloven. Ombudet konkluderte i uttalelse av 12. november 2009 med at det ikke var grunn til å tro at Fellesforbundet i T hadde diskriminert A og andre polske arbeidere. Klagen på Arbeidstilsynet i T ble henlagt av ombudet 5. mars 2010.

Partenes anførsler

A hevder for det første at B har diskriminert ham under hele ansettelsesperioden, og etter at han sluttet fordi han er fra Polen. A har i sin korrespondanse til ombudet vist til flere forhold hvor han mener han er blitt forskjellsbehandlet fordi han er polsk. Det følgende er en oppsummering av de mest sentrale av As anførsler:

A hevder at B ikke har dekket hans utgifter til transport til jobb. Han viser også til at han ikke fikk utlevert tilstrekkelig arbeidstøy/verneutstyr av B. Den polske arbeidskontrakten han fikk skal ifølge A heller ikke være i samsvar med den norske originalen. Han skal heller ikke ha fått attest fra B for perioden han var ansatt i firmaet.

A hevder han tjente 25 % mindre enn norske arbeidere hos B. Han viser til at han ikke fikk lønnsøkning i tråd med tariffavtale. Han hevder at ifølge tariffavtale skulle han tjent 141, 50 kroner per time, men at han bare fikk 134 kroner per time. Han hevder også at han ikke fikk overtidsbetaling i henhold til tariffavtale. Videre viser han til at B hadde kjennskap til at han ikke hadde erfaring med gravemaskiner da de ansatte ham. Han ble aldri ansatt som ”hjelpearbeider”. Han hevder også at da han var sykemeldt fikk han ikke utbetalt sykepenger. A mener dette skyldes at B ikke sendte nødvendig dokumentasjon til NAV.

A anfører også at B ikke har svart på store deler av hans korrespondanse til firmaet. Det gjelder 20 brev fra A i perioden 2. februar 2009 til 31. juli 2009 som A hevder er blitt avvist av B. A mener dette utgjør forskjellsbehandling, fordi norske arbeidere får svar på all korrespondanse. A har lagt ved kopi av postkvitteringer fra noen av brevene han har sendt til B men ikke fått svar på.

A viser også til at det kun ble arrangert noen få møter mellom partene hvor saken hans var et tema. A viser til at tillitsvalgt i B ikke var til stede på disse møtene. For å underbygge denne anførselen, viser A til at B ikke har lagt frem møtereferat fra møtene de hevder er blitt arrangert.

A hevder også at han urettmessig ble kastet ut av leiligheten i H.

Han mener at diskrimineringen til slutt førte til at han mistet jobben i B, og at dette skjedde fordi han er polsk.

A hevder også at polske arbeidere generelt diskrimineres av B. A mener at B opptrer som en ”mafia”. Han viser til at fagforeningsledere i B gir polske arbeidere som klager, advarsler. A viser også til at de polske versjonene av arbeidskontraktene fra B ikke tilsvarer de norske originalkontraktene. Videre hevder han at polske arbeidere ikke får utbetalt den lønn og bonus de har krav på.

B avviser at firmaet har diskriminert A fordi han er polsk. B skriver at A fikk lønn i overensstemmelse med tariffavtale. B viser til Fellesoverenskomsten for byggfag 2006-2008, og at tarifflønn er kroner 132, 75 kroner. B viser også til at det etter ansettelsen av A kom frem at han ikke hadde kvalifikasjoner til å behandle gravemaskiner. Han fikk derfor ikke fagarbeiderlønn på 141,75 kroner. B hevder at det ikke var grunnlag for å plassere A under en annen lønnsgruppe.

B viser til at medarbeidere som er ansatt i byggyrkene nevnt i Fellesoverenskomsten (FOB) kapittel 1 er omfattet av AFP-ordningen. De har 12 % feriepenger og er garantert reise-/gangtid, samt alle andre satser fastsatt i FOB. B viser også til at firmaet har et tillitsmannsapparat med hovedtillitsmann som representerer de ansatte. Tillitsvalgte deltar også i lønnsforhandlinger.

B anfører at As kontrakt er en standardkontrakt i B som tilbys alle, uavhengig av nasjonal opprinnelse. For ansatte som ikke behersker norsk er kontraktene oversatt til polsk, engelsk, bulgarsk, litauisk, slovakisk og ungarsk. Bs viser til at oversettelsene er laget av autoriserte oversettelsesbyråer.

B viser til at det er blitt gjennomført flere møter med A hvor B har stilt med tolk. Tillitsvalgt i T var til stede på møtene. B opplyser at avdelingslederen og konsulenten som jobbet med As sak har sluttet i B. Det er beklagelig at det ikke er blitt skrevet protokoll fra møtene. Skriftlig dokumentasjon fra møtene har også vært lite tilgjengelig. B hevder at saken er blitt tatt alvorlig. B har også hatt en dialog med Fellesforbundet i T og Arbeidstilsynet om As sak. B har også siden sommeren 2009 hatt løpende kontakt med A per e-post.

B avviser at utkastelsen av leiligheten hadde sammenheng med As nasjonale opprinnelse. B viser til at A ble bedt om å flytte fra H flere ganger før politiet i T ble kontaktet. B hevder A fikk tilbud om en annen bolig, og at han fikk nøkkel til denne. Da A ikke flyttet ut, så B ikke noen annen mulighet enn utkastelse. B viser til at deres leieforhold i H gikk ut 21. juni 2009. Den nye eieren hadde signert ny leieavtale.

B hevder videre at A har fått utdelt standard B arbeidsklær og utstyr, samt spesialtilpassede klær i forbindelse med arbeidsoppgaver. A har også fått utdelt klær for grøftearbeid.

B viser til at det er blitt laget fire forskjellige attester i forsøk på å imøtekomme As ønsker. Den første attesten ble sendt 17. august 2009.

Videre avviser B at A ble sagt opp fra firmaet fordi han er polsk. Da A ble sykemeldt i april 2009 hadde X ikke lenger behov for å leie arbeidskraft av B. B viser til at det var A selv som sa opp stillingen i B.

B avviser også at firmaet diskriminerer polske arbeidere. B påpeker at alle medarbeidere i avdeling Bygg og Anlegg T er polske. I administrasjonen er det to polske konsulenter som skal ivareta arbeidernes behov. Det finnes også et tillitsmannsapparat i B som skal hjelpe den enkelte å ivareta sine behov som arbeidstaker.

Rettslig grunnlag

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskrimineringsloven, jf diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 3.

Diskrimineringsloven forbyr forskjellsbehandling på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn, jf. loven § 4 første ledd.

Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer eller foretak på grunnlag som nevnt over blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon.

Forskjellsbehandling som er ”nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles”, jf. § 4 fjerde ledd, er tillatt.

Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, ”hvis ikke den som er ansvarlig for handlingen, unnlatelsen eller ytringen sannsynliggjør at det likevel ikke har skjedd diskriminering”, jf. diskrimineringsloven § 10

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om B har diskriminert A fordi han er polsk. Ombudet skal også vurdere om B som arbeidsgiver generelt diskriminerer polske arbeidere ansatt i firmaet.

Den første problemstillingen er om B har diskriminert A som arbeidstaker fordi han er polsk.

A har i sin korrespondanse til ombudet kommet med en rekke påstander om diskriminering på grunn av nasjonal opprinnelse. Ombudet vil i det følgende drøfte spørsmålet om diskriminering i forhold til de enkelte påstander. Ombudet understreker at A har kommet med svært mange anførsler. Ombudet har ikke funnet grunn til å ta stilling til alle anførslene fra A.

Dersom ombudet finner at det er grunn til å tro at B har lagt vekt på As nasjonale opprinnelse, går bevisbyrden over på arbeidsgiver. B må da sannsynliggjøre at diskriminering ikke har skjedd.

A har anført at B ikke har gitt ham tilstrekkelig/godkjent verneutstyr til arbeidet. Videre anfører han at han ikke har fått dekket omkostninger til transport til arbeid, samt at han ikke har fått tilsendt godkjent attest for sitt arbeid i B. A hevder også at polske versjoner av kontrakter som tilbys polske arbeidere ikke samsvarer med originalene.

Arbeidsgiver har avvist disse påstandene. B hevder at A fikk utdelt standard arbeidstøy og utstyr da han arbeidet i B. Han skal også ifølge arbeidsgiver ha fått utdelt arbeidstøy til grøftearbeid. B viser videre til at A har fått tilsendt fire forskjellige attester fra ulike medarbeidere i B.  B har i sin korrespondanse til ombudet lagt ved kopier av attestene som ble sendt til A. Videre har B lagt frem kopi av både den polske og norske versjonen av As kontrakt. Ombudet har ikke oversatt kontrakten direkte, men har ikke grunnlag for å trekke i tvil at det er samsvar mellom den norske og den polske versjonen. A har ikke begrunnet nærmere hvorfor han mener kontraktene ikke har samme innhold.

Det står således påstand mot påstand mellom partene om dette. En påstand om diskriminering er ikke nok til å konstatere brudd på diskrimineringsloven. Ombudet ser også at B har sendt flere attester til A etter at han fratrådte sitt arbeid i B. Ombudet finner derfor ikke grunn til å vektlegge disse anførslene fra A.

Ulovlig forskjellsbehandling ved lønnsplassering/manglende overtidsbetaling?

A anfører videre at B betalte ham 25 - 30 % mindre lønn enn norske arbeidere. Det første spørsmålet er om det er grunn til å tro at A fikk lavere lønn enn andre arbeidere fikk/ville fått i en tilsvarende situasjon, og om forskjellsbehandlingen i så fall hadde sammenheng med hans nasjonale opprinnelse.

A viser til arbeidskontrakten, og at han tjente 134,75 kroner per time. Han hevder at han ifølge tariffavtale hadde krav på kroner 141 i timen. Han har ikke lagt frem annen dokumentasjon. Hvorvidt arbeidsgiver har overholdt arbeidsrettslige regler eller gitt A lønn i tråd med tariffavtale, kan ombudet ikke ta stilling til. Ombudet skal kun vurdere om arbeidsgiver har lagt vekt på As nasjonale opprinnelse ved lønnsplasseringen.

Arbeidsgiver har lagt frem kopi av tariffavtale (Fellesoverenskomsten for byggfag 2006-2008) som viser at minstelønn for fagarbeidere er 132,75 kroner per time. A tjente 134,75 kroner per time. Arbeidsgiver viser til at A ikke steg i lønn som fagarbeider fordi han ikke hadde de nødvendige kvalifikasjoner som gravemaskinarbeider. Han fikk derfor lønn som ”hjelpearbeider”. Det er uklart for ombudet hvilke arbeidere i B A sammenligner seg med.  A har heller ikke lagt frem opplysninger i saken som underbygger påstanden om at det er hans nasjonale opprinnelse som er årsaken til at han skal ha fått lavere lønn enn andre arbeidere, eller at han ikke skal ha fått overtidsbetaling. Han har ikke dokumentert påstandene om at han ikke har fått utbetalt alle feriepengene og sykepengene han har krav på og at dette har sammenheng med hans nasjonale opprinnelse.

På bakgrunn av dette mener ombudet det ikke er holdepunkter i saken for å si at A ble lønnet lavere, og dermed behandlet dårligere enn andre arbeidere på grunn av sin nasjonale opprinnelse. Ombudet mener heller ikke det er holdepunkter i saken til å si at A ikke fikk utbetalt feriepenger/sykepenger fordi han er polsk.

Ulovlig forskjellsbehandling – manglende oppfølging av  saken?

A anfører videre at han er blitt diskriminert av B fordi hans henvendelser ikke er tatt på alvor. Han viser til at han måtte skrive brev til B på norsk fordi representanter fra B nektet å svare ham på polsk. A hevder også at det kun ble arrangert noen få møter mellom partene.

Spørsmålet er om B i sin oppfølging av saken har behandlet A dårligere enn andre arbeidere ble /ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon, og om forskjellsbehandlingen i så fall hadde sammenheng med hans nasjonale opprinnelse.

Hvorvidt B har besvart alle As henvendelser er det ikke nødvendig for ombudet å ta stilling til. Ombudet må se på hvilket helhetsinntrykk Bs behandling av As sak gir. Ombudet ser at det har vært e-post-korrespondanse på polsk mellom A og HR-sjef i B, Y. Korrespondansen er fra 19. oktober 2009 og utover. Dette var etter at A kontaktet ombudet.  B har imidlertid også lagt frem kopi av et brev til A datert 11. august 2009. I brevet beklager B manglende innbetalinger til As konto. I brevet ble også A informert om ny ledelse i B. Brevet ble sendt både i norsk og polsk versjon.

Ombudet registrerer at B ikke har lagt frem møtereferater eller kopier av korrespondanse med A fra perioden februar 2009 – juli 2009. B har kun vist til en advarsel som ble sendt til A den 24. februar 2009 grunnet hans negative omtale av en polsk kollega. Advarselen var skrevet på norsk. B har erkjent for ombudet at det burde vært skrevet referat fra møtene i T, og at flere av As henvendelser burde vært besvart per brev. Ombudet mener det er kritikkverdig at B ikke har lagt frem mer skriftlig materiale fra As sak før august 2009, samt at det ikke ble skrevet referat fra møtene i T.

Ombudet understreker likevel at det må være personens nasjonale opprinnelse som er årsaken til forskjellsbehandlingen for at en skal konkludere med diskriminering. A har ikke kommet med ytterligere dokumentasjon som underbygger påstanden om at det var hans polske bakgrunn som var årsaken til at B ikke svarte på hans henvendelser, eller ikke arrangerte møter med ham. En påstand om diskriminering er ikke tilstrekkelig til å konkludere med diskriminering. Ombudet ser også at B har søkt å tilrettelegge språklig for A ved at noe av korrespondansen som er sendt til ham er oversatt til polsk.  Ombudet ser også at mye av As korrespondanse til B, Fellesforbundet i T samt Arbeidstilsynet har vært på norsk. Ombudet mener derfor at A har vist at han kan forstå norsk språk. Ombudet mener derfor at en ikke kan kreve at all korrespondanse fra B til A skal være polsk.

Ombudet finner at det ikke er grunn til å tro at A i behandlingen av sin sak ble stilt dårligere enn andre arbeidere, uavhengig av nasjonal opprinnelse/språk ville blitt i en tilsvarende situasjon.

Ulovlig forskjellsbehandling ved utkastelse fra leilighet?

A har anført at B diskriminerte ham på grunn av nasjonal opprinnelse fordi B den 16. juli 2009 kastet ham ut av leiligheten han leide gjennom B.

Ombudet kan ikke ta stilling til om B ved utkastelsen har gått frem i tråd med reglene i husleieloven, og det som ellers fulgte av husleiekontrakten mellom partene. Ombudet kan kun ta stilling til om det ved utkastelsen ble lagt vekt på As nasjonale opprinnelse.

Spørsmålet for ombudet er om A ved utkastelsen ble behandlet dårligere enn andre ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon, og om forskjellsbehandlingen i så fall hadde sammenheng med hans nasjonale opprinnelse.

B har vist til at leieforholdet med huseier i H ble avviklet våren 2009. Alle beboere skal ha fått skriftlig oppsigelse av leieavtalen. B har lagt frem skriftlig oppsigelse av 12. juni 2009 sendt til A.  Videre viser B til at det den 22. juni 2009 ble arrangert et møte mellom A og B for å finne en løsning i saken. A har i form av et kortfattet møtereferat bekreftet at dette møtet fant sted. A skal ha fått nøkler til en annen leilighet. Han skal ha blitt bedt om å flytte sine eiendeler fra leiligheten flere ganger. Til tross for dette skal han ha fortsatt å bo i leiligheten.

Ut fra den dokumentasjon som foreligger i saken har ikke ombudet grunn til å tvile på den informasjon som er gitt av B om dette.  A har heller ikke underbygget sine påstander om diskriminering på grunn av nasjonal opprinnelse med andre omstendigheter. Som nevnt ovenfor er en påstand om diskriminering ikke nok til å konstatere brudd på diskrimineringsloven. Ombudet finner derfor at det ikke er grunn til å tro at A ble behandlet dårligere enn andre uavhengig av nasjonal opprinnelse ville blitt i en tilsvarende situasjon.

Ulovlig forskjellsbehandling ved avslutning av arbeidsforholdet?

A anfører at det var Bs diskriminering av ham som polsk arbeider som var årsak til at arbeidsforholdet ble avsluttet.

Spørsmålet for ombudet er om A ved avslutningen av arbeidsforholdet ble behandlet dårligere enn andre var/ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon, og om forskjellsbehandlingen i så fall hadde sammenheng med hans nasjonale opprinnelse.

Ombudet ser at A den 2. juni 2009 selv sa opp sin stilling i B. Han begrunnet oppsigelsen med ”… arbeidsgivers grove brudd på arbeidsmiljøloven…” . I brev av 28. juni skrev han at han trakk oppsigelsen tilbake. Dette ble ikke imøtekommet av B. Ombudet understreker at en arbeidstaker som har sagt opp sin stilling skriftlig ikke kan kreve at arbeidsgiver uten videre skal se bort fra oppsigelsen. Da A selv sa opp sin stilling i B, kan ombudet vanskelig se at A er blitt behandlet dårligere enn andre arbeidere ville blitt i en tilsvarende situasjon. Ombudet kan heller ikke se at avslutningen av arbeidsforholdet hadde sammenheng med at A er polsk.

Etter en konkret vurdering finner ombudet at det ikke er grunn til å tro at B har diskriminert A på grunn av nasjonal opprinnelse ved avslutningen av arbeidsforholdet.

Ulovlig forskjellsbehandling av polske arbeidere generelt?

A anfører at B diskriminerer polske arbeidere. A viser til at polske arbeidere i B ikke har tilsvarende rettigheter som norske arbeidere. De får lavere lønn, feriepenger og sykepenger. Videre viser A til at polske arbeidere ikke får arbeidsklær. B ivaretar heller ikke polske arbeidere sine behov, og følger dem ikke opp.

Ombudet skal vurdere om B diskriminerer polske arbeidere generelt. Dersom ombudet finner at det er grunn til å tro at nasjonal opprinnelse har betydning for hvordan B behandler sine ansatte, går bevisbyrden over på arbeidsgiver. B må da sannsynliggjøre at firmaet ikke diskriminerer polske arbeidere.

For å underbygge påstanden om at B diskriminerer polske arbeidere, har A brukt sin egen sak som eksempel. A har også henvist ombudet til en polsk hjemmeside på internett hvor han hevder at flere tusen polske arbeidere har uttrykt sin misnøye med B. Ombudet har ikke sett på denne hjemmesiden, da all informasjon er på polsk. Ombudet mener uansett at en hjemmeside med påstander fra polske arbeidere ikke er nok til å konstatere at diskriminering har funnet sted. A har heller ikke lagt frem opplysninger som viser at polske arbeidere ikke har samme lønnsvilkår og like rettigheter som norske arbeidere. Ombudet viser igjen til at påstander ikke er tilstrekkelig til å konkludere med diskriminering.

B har derimot vist til at det er ansatt to polske medarbeidere i avdeling Bygg og Industri som skal ivareta den enkelte medarbeider sine spørsmål, samt følge opp medarbeiderne.  En av medarbeiderne, C, skal ha vært involvert i As sak. B hevder også at firmaet har et eget tillitsmannapparat som sammen med Fellesforbundet skal bistå og hjelpe medarbeiderne, uavhengig av arbeidernes nasjonale opprinnelse. Ombudet mener dette viser at B ønsker å ha polske arbeidere i bedriften, samt at B søker å tilrettelegge for de polske arbeiderne. Ombudet har ikke grunn til å tvile på disse opplysningene. På bakgrunn av den informasjon A har lagt frem i saken finner ombudet at det ikke er grunn til på tro at polske arbeidere generelt behandles dårligere enn norske arbeidere.

Etter en konkret vurdering finner ombudet derfor at det ikke er grunn til å tro at B diskriminerer polske arbeidere generelt.

Konklusjon

Likestillings- og diskrimineringsombudet konkluderer med at B ikke har diskriminert A på grunn av nasjonal opprinnelse. Ombudet konkluderer også med at det ikke er grunn til å tro at B diskriminerer polske arbeidere i bedriften generelt. Ombudet mener således at B ikke har handlet i strid med diskrimineringsloven § 4.