Torget i Sarpsborg kommune er under ombygging. Kommunen viste til plantegninger og redegjørelse om at torget ved ferdigstillelse skal være tilgjengelig for personer med nedsatt bevegelsesevne, herunder rullestolbrukere, og for personer med nedsatt syn eller hørsel. Ombudet konkluderte med at det påbegynte arbeidet og kommunens planer for utforming av torget ikke var i strid med kravet til universell utforming.

Saksnummer: 10/1328
Lovanvendelse: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9
Hele uttalelsen, datert 15.11.2010:

SPØRSMÅL OM MANGLENDE TILGJENGELIGHET TIL SARPSBORG TORG

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage, av 21. juli 2010, på manglende tilgjengelighet for rullestolbrukere til Sarpsborg torg.

I klagen fremgår det at Sarpsborg kommune ikke oppfyller kravet til universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9, fordi kommunen har valgt å bruke brostein som underlag på det nye torget som skal lages, noe som byr på problemer for rullatorer og rullestolbrukere.

Ombudet har vurdert saken, og konkluderer med at Sarpsborg kommune ikke bryter plikten til å sikre universell utforming av det nye torget som skal lages jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 tredje ledd.

Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse kan bringes inn for Likestilings- og diskrimineringsnemnda innen tre uker fra mottakelsen av ombudets brev, se vedlagte orientering.

OMBUDETS UTTALELSE

Sakens bakgrunn

Likestillings- og diskrimineringsombudet bygger på partenes skriftlige redegjørelser i sin fremstilling av sakens bakgrunn.

Saken gjelder universell utforming av Sarpsborg torg, hvor det for tiden pågår byggearbeider. Kommunen skal bygge om og oppgradere torget, som opprinnelig er fra 1839, før det åpnes for allmennheten. Torget skal være en samlingsplass for kommunens innbyggere.

Partenes syn på saken

Klager hevder at Sarpsborg kommune ikke har tatt hensyn til personer med nedsatt funksjonsevne i planleggingsarbeidet, de har heller ikke kontaktet funksjonshemmedes organisasjoner for råd om tilrettelegging før byggestart på torget. Klager Kommhevder videre viser til at kommunen har valgt å bruke brostein som materiale på underlaget. Han , og viser til Sarpsborg Arbeiderblad fra 21. juni 2010 hvor rullestolsbrukere og personer med rullator hevder at et slikt underlag byr på store problemer for fremkommeligheten.

Sarpsborg kommune avviser i sin redegjørelse at de ikke har tatt hensyn til personer med nedsatt funksjonsevne i planleggingen og byggingen av det nye torget. Kommunen har i sin redegjørelse lagt ved detaljert tegning av torget, og referater fra møter med dDet kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Det kommunale rådet har kommet med flere forbedringsforslag, og mange av disse har blitt tatt til følge. Kommunen viser videre til at det også har vært åpne møter hvor rådets medlemmer har deltatt. På grunnlag av rådets bidrag vil følgende fysiske tiltak bli gjennomført:

- Opprettelse av gangfelt med granittheller over torget og i tilknytning til veikryss.
- ByggingAnleggelse av rampe til scene, og etablering av varsel- og oppmerksomhetsfelt ved tilliggende trapp.
- Montering av midtgelender i trapp.
- Kontraststripe på trappeneser.

Kommunen mener at de ønsker å ivareta elementer som peker på torgets opprinnelige historiske tilstand. Det er imidlertid gjort tilpasninger for rullestolbrukere, blinde og svaksynte. I tillegg til fokus på gjenbruk er hensynet til fremkommelighet årsaken til at kommunen har valgt å bruke brosteinen som har ligget på torget siden den ble anlagt i 1839. Kommunen anfører at denne steinen er såpass slitt at den gir en mye slettere overflate enn ny brostein, og mellomrommet mellom steinene vil bli fuget med elastisk fugemasse.

Kommunen hevder at brosteinen ikke hindrer fremkommeligheten for rullestolbrukere, men at det er vanskeligere å ta seg frem på brostein enn granitt heller. Kommunen skal derfor legge granitt heller rundt torget, tvers over torget, mellom kafeteria og heis til parkeringskjeller. I tillegg er det anlagt undervarme på torget slik at den vil være snøfritt om vinteren.

Videre viser Sarpsborg kommune til at det forventes å bruke mest mulig naturlige ledelinjer, og knytte disse sammen med kunstige ledelinjer som taktil merking, varselfelt etc. I tillegg skal også en del av utsmykkingen ha karakter av ledelinjer i form av kraftig lyspunkter og LED-lys.

Dermed mener kommunen at det vil det være mulig for rullestolbrukere å nå alle fasiliteter rundt torget uten å rulle over brostein, samtidig som hensynet til blinde og svaksynte også ivaretas.

Rettslig grunnlag

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 3.

Denne saken reiser spørsmål om virksomheters plikt til å sikre universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9. Offentlige og private virksomheter som er rettet mot allmennheten har en plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon. Gjennom fysisk tilrettelegging skal flest mulig få tilgang til virksomhetens, her Sarpsborg kommunes, tilbud og fasiliteter. Det er i utgangspunktet i strid med bestemmelsen at det lages egne områder, innganger eller lignende for bestemte grupper.

Plikten til universell utforming faller bort dersom virksomheten sannsynliggjør at gjennomføringen av tiltakene er en uforholdsmessig byrde for virksomheten, se § 9 tredje ledd. Ved den konkrete uforholdsmessighetsvurderingen vil den positive effekten og viktigheten av tilretteleggingen måtte veies mot kostnader og andre former for belastning tilretteleggingen medfører. Lovgiver har bestemt at det særlig skal legges vekt på:

1. tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer (nytte vs kostnad)
2. om virksomhetens funksjon er av offentlig art
3. de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen
4. virksomhetens ressurser
5. sikkerhetsmessige hensyn
6. vernehensyn

Selv om det er en uforholdsmessig byrde å sikre universell utforming, kan ikke virksomheten unnlate å gjøre noe. Virksomheten må uansett sikre best mulig tilgjengelighet til virksomheten innefor de rammer som ikke er uforholdsmessig.

Ombudets vurdering

Sarpsborg kommune er en virksomhet som har plikt til å sikre at virksomhetens hovedløsninger er universelt utformet etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9. Dette gjelder også uteområder, som eksempel torg. Virksomheten skal derfor tilrettelegge de deler av virksomhetens fasiliteter eller tilbud som benyttes av allmennheten (herunder kommunens innbyggere) på en slik måte at flest mulig, uavhengig av individuelle forutsetninger, har tilgang.

Er Sarpsborg torg universelt utformet?

 Det første ombudet må ta stilling til er om Sarpsborg torg tilfredsstiller kravet til universell utforming. Byggearbeidene på torget er allerede igangsatt, men ikke fullført per dags dato.

Det fremgår av kommunens redegjørelse og referater fra møter, at de har hatt en dialog med dDet kommunale råd for personer med nedsatt funksjonsevne. Redegjørelsen viser også at mange av forbedringsforslagene fra rådet har blitt tatt til etterretning i byggeprosessen. På bakgrunn av dette forutsetter ombudet at Sarpsborg kommune er kjent med hvordan man  krav og tiltak som er nødvendig for å sikrer tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne, og hvilke regler som gjelder for universell utforming av et uteområder.

Byggeplanene og tegningen som kommunen viser til i sin redegjørelse, innholder tiltak for å ivareta hensynet til rullestolbrukere, blinde og svaksynte. Noen av disse tiltakene er allerede gjennomført, som for eksempel anlegging av undervarme slik at torget vil være snøfritt om vinteren. Videre mener ombudet at bruk av gamle brostein med slettere overflate kombinert med ”gangveier” av granitt heller, rundt og på tvers av torget, vil sikre god fremkommelighet for personer med nedsatt bevegelsesevne. For personer med nedsatt synsevne vil hensynet til tilgjengelighet ivaretas gjennom en kombinasjon av kunstige og naturlige ledelinjer, varsel- og oppmerksomhetsfelt og ledelinjer bestående av kraftige lyspunkter og LED-lys.

I tillegg mener ombudet at Sarpsborg kommune også ivaretar tilgjengeligheten til selve torget, og ikke bare på torgplassen. Dette ved hjelp av ledelinjer og varselfelt i tilknytning til de omkringliggende gatekryss.

På bakgrunn av Sarpsborg kommunes presentasjon av igangsatte og planlagte tiltak mener ombudet at kommunen gjennom en grundig og gjennomtenkt byggeprosess har sannsynliggjort at torget ved ferdigstillelse vil på en tilfredsstillende måte sikre universell utforming, herunder tilgjengelighet for allmennheten.

Konklusjon

Likestillings- og diskrimineringsombudet konkluderer med at Sarpsborg kommune ved gjennomføring av sine byggeplaner ikke handler i strid med kravet til universell utforming, jf diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 tredje ledd.

* * *
Ombudet vil imidlertid presisere at uttalelsen er basert på igangsatte og planlagte byggeplaner og tiltak som Sarpsborg kommune har presentert overfor ombudet. Ombudet kan omgjøre sin uttalelse, på grunnlag av en ny klage eller av eget initiativ, dersom det ved ferdigstillelse viser seg at torget ikke er i tråd med standarden universell utforming og kommunens byggeplan.

Ombudet kan også bringe saken inn til vurdering hos Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Nemnda kan treffe vedtak om at det foreligger brudd på plikten til universell utforming, jf. diskrimineringsombudsloven § 7. Nemnda har også kompetanse til å pålegge stansing, retting eller andre tiltak.