Utestedet Burns Pub handlet i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av etnisitet da de forskjellsbehandlet kontrollørgrupper fra Næringsetaten i Oslo

I mai og juni 2010 gjennomførte Næringsetaten i Oslo kommune parvis testing ved utesteder i Oslo for å avdekke eventuell etnisk diskriminering.

Med parvis testing menes i denne sammenheng en kontroll for å se om to grupper behandles ulikt på utesteder. Gruppene er i utgangspunktet identiske hva gjelder alder, klær og oppførsel, men har ulik etnisk bakgrunn.

Et av stedende som ble testet var Burns Pub. På bakgrunn av rapport fra Næringsetaten konkluderte ombudet med at Burns Pub handlet i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av etnisitet da de forskjellsbehandlet de to kontrollørgruppene.

Saksnummer: 10/1513
Lovanvendelse: diskrimineringsloven § 4
Dato:   28. oktober 2010

OMBUDETS UTTALELSE

Sakens bakgrunn

I mai og juni 2010 gjennomførte Næringsetaten i Oslo kommune parvis testing ved utesteder i Oslo for å avdekke eventuell etnisk diskriminering.

Med parvis testing menes i denne sammenheng en kontroll for å se om to grupper behandles ulikt på utesteder. Gruppene er i utgangspunktet identiske hva gjelder alder, klær og oppførsel, men har ulik etnisk bakgrunn.       

Et av stedene som Næringsetaten testet var Burns Pub, som er representert av NHO Reiseliv. Kontrollen ble utført 12. juni 2010 og av kontrollrapporten fremgår følgende:

”Kontrollen ble utført av 10 kontrollører, fordelt på 2 grupper.

Gruppe 1 besto av 4 menn og 1 kvinne. Denne gruppen besto av en person med malaysisk etnisitet, en person med etiopisk etnisitet, en person med indisk etnisitet og to personer som hadde somalsk etnisitet. Gruppe 2 besto av 4 menn og 1 kvinne med norsk utseende. Kontrollørene var i aldersgruppen 26-28 år, bortsett fra en av mennene i kontrollørgruppe 2, som var 32 år. Kontrollørgruppene var likt kledd, med mørke sko, mørke bukser, mennene i skjorter og alle i mørke jakker.

Kontrollørene ankom Burns kl. 01.30. Ved inngangen til uteserveringen stod det en dørvakt med dørvaktsnummer [x]. Ca. alle uteserveringens sitteplasser var opptatt.  Det var ikke kø på stedet. Kontrollørgruppe 1 forsøkte å komme inn på stedet. Kontrollør 401 gikk i front av kontrollørgruppe 1. Dørvakten stilte seg foran kontrollør 401. Dørvakten uttalte at ”jeg anbefaler at dere går på stedet ved siden av, det passer bedre for dere”. I tillegg mumlet dørvakten at musikken og stedets stil ikke passet for dem. Alle kontrollørene i kontrollørgruppe 1 hørte hva dørvakten sa. Kontrollør 401 snudde seg mot de andre i kontrollgruppen og spurte hva de hva skulle gjøre. Kontrollør 401 snudde seg mot dørvakten igjen, og spurte dørvakten ” kan vi bare komme inn å ta en drink?”. Dørvakten svarte at alle på stedet er over 50 år og stedet spiller klassisk musikk, og gjentok også det samme fra tidligere. Kontrollørgruppe1 snudde seg og gikk vekk fra inngangen til uteserveringen. 

Kontrollørgruppe 2 sto da rett utenfor uteserveringen. Da kontrollørgruppe 1 gikk bort fra inngangen til uteserveringen, gikk kontrollørgruppe 2 inn. Da hadde dørvakten så vidt snudd seg mot stedets utservering, men da kontrollørgruppe 2 entret uteserveringen var dørvakten rettet mot kontrollørgruppe 2. Dørvakten hilste på alle i kontrollørgruppe 2. Kontrollørene gikk inn på stedet uhindret og uten å bli møtt med spørsmål eller anbefalinger om andre steder, slik kontrollørgruppe 1 møtte på.

Kontrollørene konkluderte med at dørvakten hadde forskjellsbehandlet de to kontrollørgruppene.

Kontrollørene gikk inn på stedet, forbi baren og inn til høyre. Kontrollørene ble stående å observere stedet. Stedets klientell besto av menn og kvinner i alderen 45-60 år. Musikken på stedet var rolig. Det var under halvfullt med gjester inne på stedet. Mange sittegrupper var ledige. Kontrollørene observerte 8 asiatiske kvinner mellom 40-50 inne på stedet og en mann med arabisk utseende på ca 50 år.

Kl. 0200 legitimerte kontrollørene seg for ansvarshavende, som sto i baren. Kontrollørene spurte om ansvarshavende hadde anledning til å gå til side, evt. på et bakrom. Ansvarshavende hadde ikke anledning til å gå vekk fra baren. Kontrollørene redegjorde for kontrollens karakter og metode, og om hva de hadde observert. Ansvarshavende valgte da å overlate baren til en annen ansatt på stedet, og ansvarshavende ble med kontrollørene til side. Kontrollørene og ansvarshavende gikk bort til dørvakten som hadde forskjellsbehandlet de to kontrollørgruppene.

Dørvakten var inne i lokalet for å observere en kvinne i 60 årene som visstnok var dårlig, av uviss grunn. Kontrollørene mistenkte kvinnen for å være åpenbart påvirket av rusmidler, og kontrollørene valgte derfor å observere kvinnen og hvordan dørvakten håndterte henne. Dette var også årsaken til at kontrollørene legitimerte seg for ansvarshavende på stedet først 30 minutter etter at kontrollørgruppe 2 var kommet inn på stedet.

Dørvakten opplyste at han mente at gruppen som forsøkte å komme inn på stedet før kontrollørgruppe 2 ikke passet inn på stedet, på grunn at stedets klientell, musikk og stil, og at han derfor anbefalte gruppen å gå til et annet sted. Dørvakten opplyste at kontrollørgruppe 2 kom så brått på han, og at det ikke hadde gått mer enn et halvt minutt.

Kontrollør 273 ble igjen inne på stedet for å skrive kvittering til stedet. De andre kontrollørene i kontrollørgruppe 2 gikk ut til kontrollørgruppe 1 sammen med dørvakten. Dørvakten uttalte der at stedet tidligere hadde hatt problemer med bråk på stedet. Kontrollør 225 spurte om dette gjaldt personer med en annen etnisitet. Dørvakten svarte nei. 

Kontrollørgruppe 2 informerte ansvarshavende og dørvakten om at kontrollørene ville skrive en rapport på forholdet som ble observert, og at stedet ville bli tilskrevet av Næringsetaten med kopi av rapporten. Kontrollørene opplyste videre at endelig konkusjon ville bli tatt etter at stedet også hadde fått uttale seg om forholdet og kontrollrapporten.

Kontrollørene forlot stedet kl. 02.10.”

I brev til Burns Pub av 24. august 2010 konkluderte Næringsetaten i Oslo kommune med at det hadde skjedd diskriminering på grunn av etnisitet ved restaurantkontroll 12. juni 2010.

I brev til ombudet av 24. august 2010 ba Næringsetaten i Oslo kommune ombudet vurdere saken opp mot diskrimineringsloven.

Partenes syn på saken

Burns Pub:

Burns Puberkjenner at kontrollørgruppe 1 og 2 ble forskjellsbehandlet, men avviser at forskjellsbehandlingen skyldes etnisitet.

Burns er inneforstått med at de har bevisbyrden for å sannsynliggjøre at forskjellsbehandlingen er lovlig, m.a.o. at det ikke har skjedd diskriminering, jf. diskrimineringsloven § 10. Burns hevder at det i dette ligger et krav om alminnelig sannsynlighetsovervekt, hvilket i prinsippet innebærer at dersom det er mer sannsynlig at forskjellsbehandlingen skyldes lovlige forhold, skal dette legges til grunn. Rent teoretisk vil således det som med 51 % sannsynlighet kan bevises, måtte legges til grunn.

Burns hevder bakgrunnen for at de personene i kontrollørgruppe 1 ble anmodet om å oppsøke nabopuben ene og alene var ment som en opplysning knyttet til det faktum at Burns' klientell består av gjester i alderen 45-60 år. Utover anmodningen var det ingen ytterligere kontakt mellom dørvakten og kontrollørgruppe 1. Kontrollørene ble med andre ord ikke avvist.

Etter dette forlot kontrollørgruppe 1 stedet og dørvakten forlot sin posisjon for å observere uteserveringen. Da han igjen observerte inngangspartiet registrerte han at kontrollørgruppe 2 hadde kommet inn på uteserveringen, og at èn eller to av disse var i ferd med å passere ham der han sto. De var da kommet inn på stedet og dørvakten fant det upassende å opplyse om stedets klientell og musikktilbud.

I tilfeller hvor gjestens atferd allerede viser at man ønsker å tre inn på stedet virker det naturligvis langt mindre gjestfritt om man nærmest løper etter de for å informere om stedets profil. Dette stiller seg annerledes når personer befinner seg på utsiden av stedet.

Burns Pub viser også til at de har gjester og ansatte med annen etnisk opprinnelse enn norsk.

Burns Pub mener at en kontrollør i sin vurdering vil kunne være preget av sitt mandat, i dette tilfelle nettopp å avdekke eventuell ulovlig diskriminering. Dette vil igjen kunne innebære at man er forutinntatt i de tilfellene det forekommer hendelser som kan indikere forskjellsbehandling. Altså at man tolker hendelser "i verste mening".

Næringsetaten i Oslo kommune:

Næringsetatens vurdering er at det fant sted etnisk diskriminering under kontrollen på Burns Pub 12. juni 2010.

Dørvakten hevder at kontrollørgruppe 2 kom så brått på ham at han ikke fant tid til å avvise dem, og at dette var begrunnelsen for forskjellsbehandlingen. Næringsetaten fremhever at kontrollørgruppe 2 stod rett utenfor uteserveringen da kontrollørgruppe 1 ble avvist av dørvakten, og at kontrollørgruppe 2 gikk inn på stedet da kontrollørgruppe 1 gikk bort fra inngangen. Kontrollørgruppe 2 stod således synlig for dørvakten. Det fremheves også at begge kontrollørgruppene besto av fem personer. Næringsetaten finner at det derfor må kunne legges til grunn at dørvakten observerte kontrollørgruppe 2 allerede da kontrollørgruppe 1 forlot stedet.

Næringsetaten viser også til kontrollrapporten hvor det fremgår at dørvakten hilste på alle personene i kontrollørgruppe 2 da de ankom stedet. Næringsetaten finner at dørvaktens påstand om at kontrollørgruppe 2 kom så brått på ham at han ikke fant tid til å avvise dem, ikke kan legges til grunn.

Næringsetaten fremhever at det ikke stilles krav om diskriminerende hensikt for å bli rammet av lovens forbud, det er tilstrekkelig at det oppstår en diskriminerende virkning, og at denne skyldes etnisitet, jf. Ot.prp. nr 33 (2004-2005) pkt. 10.3.2.3.

Rettslig grunnlag

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskrimineringsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 2.

Diskrimineringsloven:

Diskrimineringsloven forbyr forskjellsbehandling på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn, jf. loven § 4 første ledd.

Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer eller foretak på grunnlag som nevnt over blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon.

Det er forbudt å gi instruks om å diskriminere på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn, jf. diskrimineringsloven § 6 første ledd.

Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke den som er ansvarlig for handlingen, unnlatelsen eller ytringen sannsynliggjør at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. diskrimineringsloven § 10.

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

Det er ikke bestridt at kontrollørgruppe 1 og 2 ble forskjellsbehandlet på Burns Pub 12. juni 2010 og det er heller ikke bestridt at det ligger til Burns Pub å sannsynliggjøre at forskjellsbehandlingen ikke innebærer etnisk diskriminering, jf. diskrimineringsloven § 10.

Ombudet skal etter dette ta stilling til om Burns Pub har sannsynliggjort med mer enn 50 prosent at forskjellsbehandlingen av kontrollørgruppe 1 og 2 ikke er i strid med forbudet mot direkte diskriminering på grunn av etnisitet, jf. diskrimineringsloven § 4. 

Burns hevder kontrollørgruppe 1 kun ble anbefalt å gå et annet sted fordi gjestene var mellom 45 og 60 år. Dersom personene i kontrollørgruppe 1 hadde valgt å ignorere anbefalingen ville de sluppet inn. Uansett om kontrollørgruppe 1 ble avvist eller kun anbefalt å gå et annet sted, finner ombudet det lite tvilsomt at de oppfattet at de ikke var ønsket som gjester.

Burns hevder videre at kontrollørgruppe 2 ikke ble avvist/anbefalt å gå et annet sted fordi de allerede delvis var inne på utestedet da vakten ble oppmerksom på dem.

I følge kontrollrapporten stod kontrollørgruppe 2 rett utenfor uteserveringen da kontrollørgruppe 1 ble avvist av dørvakten, og at kontrollørgruppe 2 gikk inn på stedet da kontrollørgruppe 1 gikk bort fra inngangen.

Ombudet finner ingen grunn til å tvile på at kontrollrapporten gjengir hva som rent faktisk skjedde under kontrollen. I likhet med Nærinsgetaten legger derfor ombudet til grunn at kontrollørgruppe 2 stod synlig for dørvakten. Ombudet viser også til kontrollrapporten hvor det fremgår at dørvakten hilste på alle personene i kontrollørgruppe 2 da de ankom stedet.

Ombudet finner det ikke sannsynliggjort at kontrollørgruppe 2 kom så brått på dørvakten at han ikke fant tid til å avvise dem.

Burns viser til at de både har ansatte og gjester med en annen etnisk bakgrunn enn norsk, og at dette taler mot at kontrollørgruppe 1 ble avvist på grunn av etnisitet. Disse omstendighetene har etter ombudets vurdering svært begrenset bevisverdi vurderingen av om kontrollørgruppe 1 ble utsatt for forskjellsbehandling på grunn av etnisitet. Vurderingen må knyttes direkte opp til den konkrete behandlingen av kontrollørgruppe 1.

Ombudet er etter dette kommet til at Burns ikke har sannsynliggjort at det var andre grunner enn etnisitet som var årsaken til forskjellsbehandlingen av kontrollørgruppe 1 og 2 under kontrollen 12. juni 2010. 

Konklusjon

Burns Pub forskjellsbehandlet kontrollørgruppe 1 og 2 på grunn av etnisitet under kontroll 12. juni 2010. Forskjellsbehandlingen er i strid med forbudet mot direkte diskriminering på grunn av etnisitet, jf. diskrimineringsloven § 4.

***

Likestillings- og diskrimineringsombudet har ikke kompetanse til å ilegge erstatnings- og/eller oppreisning. Spørsmål om erstatning og/eller oppreisning avgjøres av domstolene, jf. diskrimineringsloven § 13, jf. § 14.

Ombudet ber om at Burns Pub innen 26. november 2010 gir tilbakemelding til ombudet på hvilke tiltak de vil iverksette for å unngå lignende hendelser i fremtiden. Aktuelle tiltak vil kunne være en gjennomgang av ombudets uttalelse med alle tilknyttet utestedet (ansatte/vakter) og opplæring i diskrimineringsregelverket.

Ombudet vil likevel understreke viktigheten av å slå hardt ned på diskriminering i utelivet, og vil oppfordre Næringsetaten til å foreta nye kontroller på utesteder der det tidligere har blitt påvist diskriminering. Dersom nye kontroller viser diskriminering bør man vurdere om dette skal få konsekvenser for skjenkebevilling, jf. alkoholloven § 1-8.