I mai og juni 2010 gjennomførte Næringsetaten i Oslo kommune parvis testing ved utesteder i Oslo for å avdekke eventuell etnisk diskriminering.

Med parvis testing menes i denne sammenheng en kontroll for å se om to grupper behandles ulikt på utesteder. Gruppene er i utgangspunktet identiske hva gjelder alder, klær og oppførsel, men har ulik etnisk bakgrunn.

Et av stedende som ble testet var Emil og Samuel. På bakgrunn av rapport fra Næringsetaten konkluderte ombudet med at Emil og Samuel handlet i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av etnisitet da de forskjellsbehandlet de to kontrollørgruppene.

Saksnummer: 10/1572
Lovanvendelse: diskrimineringsloven § 4
Dato:   28. oktober 2010

OMBUDETS UTTALELSE

Sakens bakgrunn

I mai og juni 2010 gjennomførte Næringsetaten i Oslo kommune parvis testing ved utesteder i Oslo for å avdekke eventuell etnisk diskriminering.

Med parvis testing menes i denne sammenheng en kontroll for å se om to grupper behandles ulikt på utesteder. Gruppene er i utgangspunktet identiske hva gjelder alder, klær og oppførsel, men har ulik etnisk bakgrunn.      

Et av stedene som Næringsetaten testet var Emil og Samuel. Kontrollen ble utført 19. juni 2010. Emil og Samuel er representert gjennom Advokatfirmaet Dag Fosse AS. I ombudets uttalelse vil det bli referert til Emil og Samuel.

Av Næringsetatens kontrollrapport fremgår det at:

”Kontrollen ble utført av 4 kontrollører, fordelt på 2 grupper.

Gruppe 1 bestod av 2 menn. Personene hadde henholdsvis etiopisk og somalisk etnisitet. Gruppe 2 bestod også av 2 menn. Personene hadde norsk etnisitet. Samtlige kontrollører var 27 år og var likt kledd; med mørke sko, jeans, skjorte og mørke jakker.

Kontrollørene ankom Emil & Samuel klokken 01.30. Det var ikke kø på utsiden. Det var 3 vakter med godkjent vaktbevis som stod ved inngangspartiet. Det hang et banner med påskriften ”VG-Lista Topp 20” på veggen ved inngangspartiet.  I tillegg hang det et skilt med følgende tekst: ”Gjesteliste. ID 25. Pent antrekk”.

Kontrollørgruppe 1 gikk først, tett etterfulgt av kontrollørgruppe 2. I det kontrollørene fra kontrollørgruppe 1 skulle gå inn spurte dørvakten om de hadde armbånd eller stod på gjesteliste. Dette svarte kontrollørene nei til. Dørvakten gav utrykk for at de måtte ha det for å komme inn. En av kontrollørene spurte om det var en spesiell anledning. Til dette svarte dørvakten ”Ja, det er VG-Lista Topp 20 fest” og pekte på banneret. Dørvakten stilte seg så foran kontrollørene i kontrollørgruppe 1. Kontrollørene i kontrollørgruppe 1 svarte ”Greit” og forlot køen. Kontrollørgruppe 2 stod rett bak kontrollørgruppe 1 under hele hendelsen. En av kontrollørene i kontrollørgruppe 2 sa til den samme dørvakten at de ikke stod på gjestelisten. Dørvakten svarte da: ”Dere ser ihvertfall gamle nok ut”. Han ba videre om å få se legitimasjon. Kontrollørene fra kontrollørgruppe 2 viste sine private bankkort og ble sluppet inn i lokalet.

En av kontrollørene fra kontrollørgruppe 2 gjenkjente dørvakten som [X] på bakgrunn av tidligere kontroller på stedet. Kontrollørene tok heisen opp i 6. etg og betalte 150kr i inngangspenger.

Kontrollørene i kontrollørgruppe 2 konkluderte med at dørvakten hadde forskjellsbehandlet de 2 kontrollørgruppene til tross for at de var like gamle, var likt kledd og hadde oppførte seg likt ved ankomst.

Kontrollørene i kontrollørgruppe 2 valgte å legitimere seg for en av dørvaktene kl 01.40. De ba videre om å få snakke med ansvarshavende. Dørvakten tilkalte da ansvarshavende, [Y]. Kontrollørene fra kontrollørgruppe 2 ble med [Y] på kontoret. De redegjorde så for metoden som var brukt ved kontrollen og at dørvakten hadde forskjellsbehandlet de ulike kontrollørgruppene. [Y] ga utrykk for at han syntes det var positivt å bli kontrollert. Kontrollørene spurte så om [Y] ønsket å møte kontrollørene fra kontrollørgruppe 1. Dette ønsket [Y], og han gikk sammen med kontrollørene ned til inngangspartiet.

Kontrollørene fra kontrollørgruppe 1 kom etter kort tid, og alle kontrollørene var samlet på utsiden sammen med [Y]. Dørvakten som hadde forskjellsbehandlet gruppene var ikke til stede. Kontrollørene spurte [Y] om dørvakten ønsket å komme å møte alle kontrollørene. Nielsen svarte da: ”han er sikkert oppe”. [Y] hilste på kontrollørene fra kontrollørgruppe 1, beklaget hendelsen og sa at de var pent kledd.

Kontrollørene forklarte [Y] at de de kom til å skrive en rapport på hva de hadde observert. Kontrollørene forlot stedet kl 01.50”.

I brev av 21. juni 2010 ble Emil og Samuel tilskrevet av Næringsetaten og bedt om kommentarer til kontrollrapporten. Emil og Samuel sitt syn på saken fremgår nedenfor under partenes anførsler.

Næringsetaten konkluderte i brev av 1. september 2010 med at det fant sted diskriminering på grunn av etnisitet ved restaurantkontroll 19. juni 2010.

I brev av 1. september 2010 ba Næringsetaten ombudet vurdere saken opp mot diskrimineringsloven.

Partenes syn på saken

Ombudet sendte et brev til Emil og Samuel 7. september 2010 der de ble anmodet om å kommentere brevet fra Næringsetaten. Ombudet mottok aldri svar fra Emil og Samuel. Partenes anførsler i det følgende er derfor hentet fra korrespondansen mellom Emil og Samuel og Næringsetaten.

Næringsetaten i Oslo kommune:

Næringsetaten hevder at det fant sted diskriminering på bakgrunn av etnisitet da kontrollørgruppe 1 ikke fikk adgang til utestedet Emil og Samuel ved restaurantkontroll 19. juni 2010.

Næringsetaten viser til at kontrollørgruppe 1 ikke fikk adgang til skjenkestedet og at kontrollørgruppe 2 fikk adgang. Det fremgår av rapporten at kontrollørgruppene var i samme aldersgruppe og var likt kledd, oppførte seg likt og ingen i kontrollgruppene sto på gjestelisten.

Av kontrollrapporten fremgår det at kontrollørgruppene stod rett ved hverandre i køen, og forsøkte å komme inn på stedet tilnærmet samtidig. Kontrollørgruppe 1 ble spurt om de hadde armbånd eller sto på gjesteliste. Dørvakten gav uttrykk for at de måtte ha det for å komme inn. En av kontrollørene skal ha spurt om det skjedde noe spesielt den kvelden, og han fikk da beskjed om at det var VG-lista Topp 20 fest. Dørvakten skal så ha stilt seg foran kontrollørene. Kontrollørene svarte ”greit” og forlot køen.

Like bak kom altså kontrollørgruppe 2. De informerte dørvakten om at de ikke sto på gjestelisten. Dørvakten svarte da: ”Dere ser i alle fall gamle nok ut”. Han ba så om å få se legitimasjon, før han slapp inn kontrollørene i kontrollørgruppe 2. Næringsetaten fremhever at det ikke fremgår av kontrollrapporten at kontrollørgruppe 2 stilte spørsmål om de kunne komme inn til tross for at de ikke sto på gjestelisten, og at de derfor kom inn. Etter ny samtale med kontrollørene ble det bekreftet at det som står i rapporten gir et korrekt bilde av hva som skjedde, og hva som ble sagt.

Videre blir det fremhevet fra Næringsetaten at det, på bakgrunn av hvordan dørvakten fremsto gjennom sine uttalelser og sin væremåte, uansett ikke kan sies at kontrollørgruppe 1 ville ha blitt sluppet inn selv om de spurte om det.

Næringsetaten påpeker også at det ikke er relevant med tanke på spørsmålet om diskriminering fant sted, at det var personer med en annen etnisk opprinnelse enn norsk som oppholdt seg på utestedet den aktuelle kvelden.

Emil og Samuel:

Emil og Samuel avviser at det fant sted diskriminering den aktuelle kvelden. De viser til at kontrollrapporten hovedsakelig er i samsvar med hva som skjedde, og hva som ble sagt. De hevder imidlertid at kontrollørgruppe 1 ikke ble avvist fra utestedet, men at de selv valgte å forlate køen etter at de hørte at det var et arrangement på stedet den kvelden.

Dette underbygger de med at kontrollørgruppe 1 ikke spurte om de kunne komme inn selv om de ikke stod på gjestelisten, noe de hevder at kontrollørgruppe 2 gjorde, og derfor kom de inn. De viser til at dersom kontrollørene i gruppe 1 også hadde spurt om å få komme inn, så hadde de utvilsomt fått det.

Videre understreker Emil og Samuel at det ved stedet er gitt instruks til alle ansatte og dørvaktene om at gjester, uavhengig av bakgrunn og etnisk opprinnelse, skal behandles likt. Stedet er hver eneste kveld besøkt av gjester med ulik hudfarge og ulik etnisk bakgrunn. De hevder at som et av byens større utesteder er en av suksessfaktorene å få riktig klientell til å besøke stedet, og et kjøpesterkt klientell. Av den grunn benytter stedet gjesteliste. De mener da at i den grad det finner sted ”siling” av gjester, så skyldes det denne gjestelisten.

Til slutt anfører de at det var omtrent 100 personer med annen etnisk opprinnelse enn norsk på utestedet den aktuelle kvelden, noe som taler for at etnisitet uansett ikke hadde noe å si for hvem som slapp inn, og hvem som ikke slapp inn.

Rettslig grunnlag

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskrimineringsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 2.

Diskrimineringsloven:

Diskrimineringsloven forbyr forskjellsbehandling på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn, jf. loven § 4 første ledd.

Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer eller foretak på grunnlag som nevnt over blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon.

Det er forbudt å gi instruks om å diskriminere på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn, jf. diskrimineringsloven § 6 første ledd.

Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke den som er ansvarlig for handlingen, unnlatelsen eller ytringen sannsynliggjør at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. diskrimineringsloven § 10.

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om kontrollørgruppe 1 ble utsatt for etnisk diskriminering da de ikke fikk adgang til å komme inn på Emil og Samuel. 

Ombudet legger til grunn at det å ikke gi noen adgang på grunn av etnisitet ved et utested innebærer direkte diskriminering (dårligere behandling), jf. diskrimineringsloven § 4. Spørsmålet for ombudet er derfor om det foreligger omstendigheter som grunn til å tro at behandlingen av kontrollgruppe 1 skyldes deres etniske bakgrunn.

For at det skal foreligge omstendigheter som gir grunn til å tro at det har funnet sted diskriminering, må klagers påstand støttes av hendelsesforløpet og sakens ytre omstendigheter. Dette må bero på en konkret vurdering, jf. mindretallets uttalelse i Likestillings- og diskrimineringsnemndas sak 26/2006, som en samlet nemnd senere har lagt til grunn.

Kontrollørgruppe 1 og 2 stod rett ved siden av hverandre i køen og forsøkte å komme inn på Emil og Samuel samtidig. Til tross for at ingen av kontrollørene stod på gjesteliste, slapp kontrollørene med etnisk norsk utseende inn på utestedet ca ett minutt etter at kontrollørene med annet etnisk utseende enn norsk ikke gjorde det.

Etter ombudets vurdering foreligger det på bakgrunn av dette, omstendigheter som gir grunn til å tro at personene i kontrollørgruppe 1 ble utsatt for etnisk diskriminering. Det ligger da til Emil og Samuel å sannsynliggjøre at behandlingen av kontrollørgruppe 1 ikke skyldes etnisitet, jf. diskrimineringsloven § 10. 

Emil og Samuel erkjenner at det skjer en siling av personer som ønsker å komme inn på utestedet gjennom bruk av gjesteliste, men avviser at denne silingen skjer på bakgrunn av etnistet.

De hevder altså videre at kontrollørene i kontrollørgruppe 1 ikke ble avvist, men at de selv valgte å forlate stedet etter å ha fått beskjed om at det var et arrangement der. Hadde de spurt, ville de etter utestedets mening utvilsomt fått kommet inn. Slik ombudet ser det, må det som fremgår av Næringsetatens kontrollrapport legges til grunn her. Etter denne skal ikke kontrollørgruppe 2 ha spurt om å få komme inn selv om de ikke stod på gjesteliste, og det kan derfor ikke sies at det er sannsynlig at kontrollørgruppe 1 hadde gjort det dersom de hadde spurt ytterligere.

Videre er det et poeng at det etter loven ikke stilles krav til at man faktisk blir avvist i slike tilfeller. Loven viser til en ”handling” som har den ”virkning” at personer på grunn av etnisitet blir stilt dårligere enn andre ville ha blitt i tilsvarende situasjon. Slik det fremstår for ombudet er det på bakgrunn av kontrollrapporten nokså klart at personene i gruppe 1 ble behandlet annerledes enn personene i gruppe 2.

Emil og Samuel viser til at det uansett må være et moment som taler for at de ikke diskriminerer på grunn av etnisitet at det var mange personer med annen etnisk opprinnelse enn norsk som oppholdt seg på utestedet den aktuelle kvelden. Ettersom ombudet her har tatt stilling til det som konkret skjedde i forbindelse med kontrollen, kan det ikke sies at dette momentet vil være relevant.
 
Ombudet er etter dette kommet til at Emil og Samuel ikke har sannsynliggjort at det var andre årsaker enn etnisitet som var årsaken til at personene i kontrollørgruppe 1 ble behandlet annerledes enn personene i kontrollørgruppe 2 i forbindelse med Næringsetatens kontroll 19. juni 2010.   

Konklusjon

Likestillings- og diskrimineringsombudet konkluderer med at utestedet Emil og Samuel handlet i strid med diskrimineringsloven § 4 første ledd da kontrollørene med en annen etnisk bakgrunn enn norsk ikke fikk adgang til utestedet i forbindelse med Næringsetatens kontroll den 19. juni 2010.

***

Likestillings- og diskrimineringsombudet har ikke kompetanse til å ilegge erstatnings- og/eller oppreisning. Spørsmål om erstatning og/eller oppreisning avgjøres av domstolene, jf. diskrimineringsloven § 13, jf. § 14.

Ombudet ber om at Emil og Samuel innen 26. november 2010 gir tilbakemelding til ombudet på hvilke tiltak de vil iverksette for å unngå lignende hendelser i fremtiden. Aktuelle tiltak vil kunne være en gjennomgang av ombudets uttalelse med alle tilknyttet utestedet (ansatte/vakter) og opplæring i diskrimineringsregelverket.

Ombudet vil likevel understreke viktigheten av å slå hardt ned på diskriminering i utelivet, og vil oppfordre Næringsetaten til å foreta nye kontroller på utesteder der det tidligere har blitt påvist diskriminering. Dersom nye kontroller viser diskriminering bør man vurdere om dette skal få konsekvenser for skjenkebevilling, jf. alkoholloven § 1-8.