I mai og juni 2010 gjennomførte Næringsetaten i Oslo kommune parvis testing ved utesteder i Oslo for å avdekke eventuell etnisk diskriminering.

Med parvis testing menes i denne sammenheng en kontroll for å se om to grupper behandles ulikt på utesteder. Gruppene er i utgangspunktet identiske hva gjelder alder, klær og oppførsel, men har ulik etnisk bakgrunn.

Et av stedende som ble testet var La Belle Sole. På bakgrunn av rapport fra Næringsetaten konkluderte ombudet med at La Belle Sole handlet i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av etnisitet da de forskjellsbehandlet de to kontrollørgruppene.

Saksnummer: 10/1252
Lovanvendelse: diskrimineringsloven § 4
Dato:   28. oktober 2010

OMBUDETS UTTALELSE

Sakens bakgrunn

I mai og juni 2010 gjennomførte Næringsetaten i Oslo kommune parvis testing ved utesteder i Oslo for å avdekke eventuell etnisk diskriminering.

Med parvis testing menes i denne sammenheng en kontroll for å se om 2 grupper behandles ulikt på utestedet. Gruppene er i utgangspunktet identiske hva gjelder aldersgruppe, klær og oppførsel, men har ulik etnisk bakgrunn.

Et av stedene som Næringsetaten testet var La Belle Solle. Kontrollen ble utført 16. mai 2010. La Belle Sole er representert gjennom Advokatfirmaet Dag Fosse AS. I ombudets uttalelse vil det bli referert til La Belle Sole.

Av Næringsetatens kontrollrapport fremgår det at:

”kontrollen ble utført av 6 kontrollører, fordelt på 2 grupper. Gruppe 1 bestod av 2 menn og 1 kvinne. Personene i denne gruppen hadde henholdsvis malaysisk, etiopisk og indisk etnisitet. Gruppe 2 bestod av 2 menn og en kvinne. Personene i denne gruppen hadde norsk etnisitet. Samtlige kontrollører var i aldersgruppen 26-28 år og var likt kledd, med mørke sko, mørke bukser, skjorte/bluse og mørke jakker.

Kontrollørene ankom La Belle Sole klokken 00.20. Det var kø på utsiden av inngangen fra Observatoriegata. Køen besto av ca 10-15 personer. Det var 2 vakter som stod ved inngangspartiet. Vakten med vaktnummer [0000] var den som slapp folk inn på stedet. Kontrollgruppe 1 stod rett foran kontrollgruppe 2. Foran kontrollgruppe 1 stod 3 menn med etnisk norsk utseende. Kontrollgruppe 1 overhørte samtalen som dørvakten med vaktnummer [0000] hadde med disse mennene. Dørvakten spurte de 3 mennene om de stod på gjestelisten. Til dette svarte mennene at de ikke gjorde det. De ble likevel sluppet inn i lokalet. Kontrollørgruppe 1 mente at alle mennene i denne gruppen var ”dårligere” kledd enn kontrollørgruppene. Dørvakten spurte så kontrollgruppe 1 om de stod på gjestelisten. Til dette svarte en av kontrollørene nei. Vakten sa da ”Beklager”. En av kontrollørene i gruppe 1 spurte så igjen om det ikke var mulig å komme inn selv om man ikke stod på gjestelisten. Til dette svarte vakten ”Beklager, dere må stå på gjestelisten”. Kontrollørene i kontrollørgruppe 1 gikk da ut av køen. Kontrollørgruppe 2 stod da først i køen. Den samme dørvakten spurte kontrollørene i kontrollørgruppe 2 om de stod på gjestelisten. Dette svarte kontrollørene nei til. Etter dette ble kontrollørene sluppet inn, ca 1 minutt etter kontrollørene i kontrollørgruppe 1 ble vist ut av køen.

Kontrollørene i kontrollørgruppe 2 konkluderte med at dørvakten hadde forskjellsbehandlet de 2 kontrollgruppene til tross for at de var i samme aldersgruppe, var likt kledd, oppførte seg likt og ikke stod på gjestelisten.

På vei inn i lokalet betalte kontrollørene covercharge på 150 kr hver, og fikk et stempel med ”LBS” på hånden. Kontrollørene gikk så inn og stilte seg i baren til venstre for å observere stedets klientell. Det var halvfullt med gjester i lokalet. De fleste sittegruppene var opptatte, men det var få personer på dansegulvet. Av de rundt 100 personene kontrollørene observerte i stedets 1. etg observerte kontrollørene 3 personer som utseendemessig kunne oppfattes å være av en annen entisitet enn norsk.

Kontrollørgruppe 2 legitimerte seg kl 00.30 for en av de ansatte som stod i baren. Ansvarshavende, [X], kom da og møtte kontrollørene. Kontrollørene ble da med [X] inn på bakrommet. Der redegjorde kontrollørene for kontrollens karakter og metode, og om hva de hadde observert. Ansvarshavende forklarte at de alltid hadde en gjesteliste og at aldersgrensen var 26 år på lørdager. Han forklarte videre at det hendte at dørvaktene avviste folk i døren pga tilhørighet til kriminelle miljøer.

Ansvarshavende ble med kontrollørene i kontrollørgruppe 2 på utsiden for å snakke med dørvakten og for å bli forevist kontrollørene i kontrollørgruppe 1. Dørvakten sa at han fikk en beskjed på sambandet at han ikke skulle slippe inn mennesker da det var fullt i lokalet i 2. etasje. Kontrollør 271 spurte dørvakten om beskjedene kom hyppig. Til dette svarte dørvakten at slike beskjeder kom hele tiden. Kontrollørene kunne ikke oppfatte tegn til at dørvakten mottok noen beskjeder eller snakket i sambandet i den perioden de stod i køen.

Etter å ha forevist dørvakten og alle kontrollørene for ansvarshavende, og etter at dørvakten og ansvarshavende hadde fått mulighet til å uttale seg om forholdet, informerte kontrollørene i kontrollørgruppe 2 om at stedet kom til å bli tilskrevet av Næringsetaten vedrørende kontrollen.

Kontrollørene forlot stedet kl 00.50”.

I brev av 19. mai 2010 ble La Belle Sole tilskrevet av Næringsetaten og bedt om kommentarer til kontrollrapporten. La Belle Sole sitt syn på saken fremgår nedenfor under partenes anførsler.

Næringsetaten konkluderte i brev av 30. juni 2010 med at det fant sted diskriminering på grunn av etnisitet ved restaurantkontroll 16. mai 2010. 

I brev av 5. juli 2010 ba Næringsetaten ombudet vurdere saken opp mot diskrimineringsloven.

Partenes anførsler

Ombudet sendte et brev til La Belle Sole 7. juli 2010 der La Belle Sole ble anmodet om å kommentere brevet fra Næringsetaten. Ombudet mottok aldri svar fra La Belle Sole. Partenes anførsler i det følgende er derfor hentet fra korrespondansen mellom La Belle Sole og Næringsetaten. 

Næringsetaten i Oslo kommune:

Næringsetaten hevder at det fant sted diskriminering på bakgrunn av etnisitet da kontrollørgruppe 1 ikke fikk adgang til utestedet La Belle Sole ved restaurantkontroll 16. mai 2010.

Næringsetaten viser til at kontrollørgruppe 1 som bestod av personer av en annen etnisitet enn norsk ikke fikk adgang til skjenkestedet og at kontrollørgruppe 2 fikk adgang. Det fremgår av rapporten at kontrollørgruppene var i samme aldersgruppen 26-28 år og var likt kledd, oppførte seg likt og ingen i kontrollgruppene sto på gjestelisten. Videre viser næringsetaten til at tre personer med norsk utseende som stod foran kontrollørgruppe 1 også slapp inn på stedet uten at disse sto på gjestelisten.

Næringsetaten finner det ikke sannsynlig som begrunnelse for avvisningen av kontrollgruppe 1, at dørvakten fikk beskjed på sambandet om å ikke slippe inn flere. Næringsetaten viser i denne sammenheng til at det var halvfullt i lokalet.

Næringsetaten anfører videre at kontrollørgruppene stod rett ved hverandre i køen, og forsøkte å komme inn på stedet tilnærmet samtidig. Det samme gjelder de tre personene med norsk utseende som stod foran kontrollørgruppe 1 i køen. Næringsetaten viser også til at dørvakten ovenfor kontrollgruppe 1 begrunnet avvisningen med at de ikke stod på gjestelisten.

Næringsetaten påpeker at det ikke er relevant med tanke på spørsmålet om diskriminering fant sted, at det er personer med en annen etnisk opprinnelse som er tilknyttet skjenkevirksomheten.

La Belle Sole:

La Belle Sole avviser i sin redegjørelse av 14. juni 2010 Næringsetatens påstander om at det hadde funnet sted etnisk diskriminering ved restaurantkontrollen. La Belle Sole viser til at eiere og ansatte ved utestedet ikke har diskriminerende holdninger, og at flere av vaktene, øvrige ansatte og gjester har multikulturell bakgrunn.

La Belle Sole opplyser videre at faste gjester og folk på gjestelisten prioriteres på dager hvor man vet at det blir fullt på stedet. Utestedet viser til at en av suksessfaktorene for en nattklubb er å ha et riktig klientell på stedet, og at det derfor alltid vil finne sted en form for siling av klientellet. Videre viser de til at pen bekledning i seg selv ikke er nok til å komme inn.

La Belle Sole anfører at det var over 400 personer som stod på gjestelisten den aktuelle kvelden, noe som medførte at de var svært forsiktig med å slippe folk inn dersom de ikke stod på gjestelisten. Dersom det slippes inn personer som ikke står på gjesteliste, kan dette være fordi de har vært på stedet tidligere, de har venner som allerede er inne på stedet eller at vakten får klarsignal om å slippe inn flere gjester. Dette kan virke urettferdig og tilfeldig for en utenforstående. Denne lørdagen ble det avvist mellom 150-200 mennesker. Det er derfor stor sannsynlighet for å bli avvist dersom man ikke står på gjestelisten.

La Belle Sole opplyser at bakgården var tidlig full, og at dette kan ha vært grunnen til at vakten stoppet innslippet av mennesker. La Belle Sole opplyser at det kan hende at de stopper innslippet av mennesker flere ganger i løpet av en kveld.

Rettslig grunnlag

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskrimineringsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 2.

Diskrimineringsloven:

Diskrimineringsloven forbyr forskjellsbehandling på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn, jf. loven § 4 første ledd.

Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer eller foretak på grunnlag som nevnt over blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon.

Det er forbudt å gi instruks om å diskriminere på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn, jf. diskrimineringsloven § 6 første ledd.

Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke den som er ansvarlig for handlingen, unnlatelsen eller ytringen sannsynliggjør at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. diskrimineringsloven § 10.

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om kontrollørgruppe 1 ble utsatt for etnisk diskriminering da de ble avvist ved La Belle Sole. 

Ombudet legger til grunn at avvisning på grunn av etnisitet ved et utested innebærer diskriminering (dårligere behandling), jf. diskrimineringsloven § 4. Spørsmålet for ombudet er derfor om det foreligger omstendigheter som grunn til å tro at avvisningen av kontrollgruppe 1 skyldes deres etniske bakgrunn.

For at det skal foreligge omstendigheter som gir grunn til å tro at det har funnet sted diskriminering, må klagers påstand støttes av hendelsesforløpet og sakens ytre omstendigheter. Dette må bero på en konkret vurdering, jf. mindretallets uttalelse i Likestillings- og diskrimineringsnemndas sak 26/2006, som en samlet nemnd senere har lagt til grunn.

Kontrollørgruppe 1 og 2 stod rett ved siden av hverandre i køen og forsøkte å komme inn på La Belle Sole samtidig. Til tross for at ingen av kontrollørene stod på gjesteliste, slapp kontrollørene med etnisk norsk utseende inn på utestedet ca ett minutt etter at kontrollørene med annet etnisk utseende enn norsk ble avvist. Etter ombudets vurdering gir dette i seg selv grunn til å tro at det skjedde etnisk diskriminering. Denne vurderingen styrkes ytterligere av at tre menn med etnisk norsk utseende slapp inn like for kontrollørgruppe 1, til tross for at heller ikke disse stod på gjesteliste.

Ombudet er etter dette kommet til at det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at personene i kontrollørgruppe 1 ble utsatt for etnisk diskriminering. Det ligger da til La Belle Sole å sannsynliggjøre at avvisningen av kontrollørgruppe 1 ikke skyldes etnisitet, jf. diskrimineringsloven § 10. 

La Belle Sole erkjenner at det skjer en siling av personer som ønsker å komme inn på utestedet, men avviser at denne silingen skjer på bakgrunn av etnistet.

På dager man vet at det blir fullt, prioriteres faste gjester og personer på gjesteliste. Personene i kontrollgruppe 1 ble avvist under henvisning til at de ikke stod på gjesteliste. Når personer blir sluppet inn til tross for at de ikke står på gjesteliste, noe som utvilsomt skjedde denne kvelden, jf. kontrollgruppe 2 og de tre etnisk norske mennene som stod foran kontrollgruppe 1 i køen, hevder La Belle Sole at dette kan skyldes følgende forhold:

• de har besøkt stedet før,
• de har venner som er inne fra før, eller at
• vakten har fått klarsignal om å slippe inn flere

Ombudet tviler ikke på at dette kan være årsaker til at personer som ikke står på gjesteliste likevel slippes inn. Denne forklaringen fremstår imidlertid som lite troverdig i dette tilfellet. Personene i kontrollgruppe 2 hadde ingen tilknytning til La Belle Sole, verken i form av tidligere besøk eller venner som allerede var inne på utestedet. Kontrollørene oppfattet heller ikke at det var kommunikasjon på sambandet som skulle tilsi at vaktene fikk beskjed om å stoppe innslippet. Et halvfullt lokale i første etasje støtter heller ikke La Belle Soles påstand.

Ombudet er etter dette kommet til at La Belle Sole ikke har sannsynliggjort at det var andre årsaker enn etnisitet som var årsaken til at personene i kontroll gruppe 1 ble avvist ved La Belle Sole 16. mai 2010.     

Konklusjon

Likestillings- og diskrimineringsombudet konkluderer med at La Belle Sole handlet i strid med forbudet mot direkte diskriminering på grunn av etnisitet, jf. diskrimineringsloven § 4 første og annet ledd, da kontrollørgruppe 1 ble avvist.

***

Likestillings- og diskrimineringsombudet har ikke kompetanse til å ilegge erstatning- og/eller oppreisning. Spørsmål om erstatning og/eller oppreisning avgjøres av domstolene, jf. diskrimineringsloven § 13, jf. § 14.

Ombudet ber om at La Belle Sole innen 26. november 2010 gir tilbakemelding til ombudet på hvilke tiltak de vil iverksette for å unngå lignende hendelser i fremtiden. Aktuelle tiltak vil kunne være en gjennomgang av ombudets uttalelse med alle tilknyttet utestedet (ansatte/vakter) og opplæring i diskrimineringsregelverket.

Ombudet vil likevel understreke viktigheten av å slå hardt ned på diskriminering i utelivet, og vil oppfordre Næringsetaten til å foreta nye kontroller på utesteder der det tidligere har blitt påvist diskriminering. Dersom nye kontroller viser diskriminering bør man vurdere om dette skal få konsekvenser for skjenkebevilling, jf. alkoholloven § 1-8.