Han følte seg marginalisert og mente at han var bitt trakassert i klassen. Han fastslo at han var blitt diskriminert og trakassert fordi han denne etniske bakgrunnen.

Likestillings og diskrimineringsombudet kom til at sakens fakta ikke støttet noen av
mannens påstand. Mannen hadde klaget på karakteren han hadde fått i en eksamen, og det viste seg at en uavhengig klagekommisjon, som besto av eksperter, hadde opprettholdt den lave karakteren han hadde opprinnelig fått. Det viste seg også at mannen hadde skapt en konflikt med noen av de kvinnelige studenter i klassen, og at disse følte seg fysisk truet på grunn av hans oppførsel.

Likestillings og diskrimineringsombudet konkluderte derfor at universitetet ikke
hadde handlet i strid med diskrimineringsloven § 4 og § 5.

Saksnummer: 10/1030
Lovanvendelse: diskrimineringsloven § 4 og § 5
Diskrimineringsgrunnlag: etnisk bakgrunn
Ombudets uttalelse datert 14. 01. 2011

Ombudets uttalelse

Sakens bakgrunn

A er opprinnelig fra X land og har minoritetsbakgrunn fra dette landet. Han er student ved Universitetet i --    (Ui--), hvor han i perioden høsten 2008 til våren 2010 fulgte undervisning på et av fakultetets institutter.

Studentgruppen besto opprinnelig av studenter med forskjellig nasjonalitet, herunder studenter fra X land av en annen opprinnelse enn A og etnisk norske studenter. Fra det andre semesteret ble antallet studenter i gruppen gradvis redusert. Fra og med det tredje semesteret var A, slik ombudet forstår det, den eneste studenten av utenlandsk opprinnelse igjen i gruppen. B var ansatt i et vikariat som universitetslektor, og underviste gruppen de to første semestrene. A hadde et problematisk forhold til B. B sluttet våren 2009, og C ble vikarlærer fra høsten 2009.

A avla skriftlige og muntlige eksamener i 2009. B var medsensor på disse eksamenene. På den skriftlige eksamenen som han avla høsten 2009 fikk A karakteren C. Han klaget over karakterfastsettingen. Fakultetet mottok klagen i desember 2009 og oppnevnte en klagekommisjon. Den besto av to sensorer fra to utenlandske universiteter. Klagekommisjonen opprettholdt den opprinnelige karakteren. Vedtaket er endelig.

Våren 2010 meldte C fra til instituttledelsen om en konflikt mellom studentene som hadde påvirket læringsmiljøet. Undervisningsleder holdt samtaler med alle parter til stede. Undervisningslederen hadde også to samtaler med A alene. De drøftet to forhold: As forhold til en gruppe kvinnelige medstudenter, og spørsmålet om hvilke forfattere som skulle stå på pensumlisten.

Partenes syn på saken

A:

A hevder at B behandlet ham urettferdig, og systematisk forskjellsbehandlet ham. Han hevder at forskjellsbehandlingen hadde sin direkte årsak i at han har en bestemt etnisk bakgrunn fra X land. Til støtte viser han til følgende forhold:

1. Student med samme etnisk bakgrunn som sluttet: En av studentene som sluttet, gjorde det fordi hun følte seg dårlig behandlet av B. Hun hadde samme etnisk bakgrunn som A.
2. Skjev omtale av regioner i X land, med hensikt å ydmyke A som person med bakgrunn fra en annen region i X landet: B fremhevet og roste regioner i X landet som de øvrige studenter fra X land i klassen opprinnelig var fra, dette ut fra et formål om å marginalisere A som hadde en annen etnisk bakgrunn.
3. Favorisering av andre studenter og gradvis marginalisering av A: B favoriserte både de øvrige studenter fra X land og de etnisk norske studentene fremfor A, slik at han gradvis ble marginalisert.  B betegnet hans prestasjon i en konkret anledning som dårligere enn prestasjonen til etnisk norsk klassekamerat, dette til tross for at han snakker undervisningsspråket flytende. De andre studentene hadde alltid bedre tid til å uttrykke seg i gruppen enn han.
4. Motstand mot As anmodninger om bruk av alternative ord i undervisningsspråket: B var avvisende til As høflige anmodninger om alternative måter å uttrykke seg på undervisningsspråket.
5. Uforholdsmessig dårlige karakterer: B ga ham de laveste karakterene i klassen: E  skriftlig og D  muntlig.  På den skriftlige eksamenen som han avla høsten 2009, fikk han C. B brukte sin innflytelse som medsensor på både denne eksamenen og den muntlige prøven til å påvirke karakterene negativt.
6. Krav om skriftlig klage: Før han fikk vite om at han måtte klage skriftlig, klaget han muntlig på karakterene og behandlingen han hadde fått fra B. Situasjonen ble ikke endret på. Ui--s manglende behandling av hans muntlige klage innebærer diskriminering.

Ui--:

Ui-- avviser As påstander om diskriminering på grunn av hans etniske bakgrunn. Ui-- hevder at saken dreier seg om As manglende forståelse for oppbyggingen av studiet i undervisningsspråket, og hvordan man forholder seg til akademiske lærere og medstudenter, både mannlige og kvinnelige. Ui-- viser til følgende:

1. Pensumlitteraturen: A fortalte undervisningsleder at ønsket tekster av forfattere med samme etnisk bakgrunn som han på pensumlisten. Han ble fortalt at det ikke ville være aktuelt med tekster av slike forfattere eller andre minoritetsspråk på pensumlisten i undervisningsspråket.
2. Karakterer: A fikk en skriftlig begrunnelse for fastsettelsen av karakteren på klagen han fremmet. Klagekommisjonens vedtak, samt kommisjonens konkrete vurderinger legges frem for ombudet.
3. As forhold til lærerne og medstudentene: C rapporterte om at A hadde meddelt at han var misfornøyd med måten B, C og klassekameratene hadde behandlet ham.

C hadde også vært vitne til en episode mellom A og noen av de kvinnelige studenter som førte til spenning i gruppen. Konflikten påvirket klart læringsmiljøet. Han refererte til at A hadde kommet med grove seksuelle kommentarer om kvinner i nærheten og om jentene i gruppen. Flere studenter klaget på at A fremsto som truende og ødela grunnlaget for undervisningen med sin atferd. I timene satt A gjerne for seg selv. Andre elever våget ikke å si noe, av frykt for hva han måtte mene og si. C beskrev sitt eget forhold til A som greit, men opplevde at han hadde en merkelig holdning og forventning til universitetet.

A forklarte i samtalene med undervisningslederen at han følte seg forulempet og latterliggjort av jentene i klassen. Han var sint. Undervisningsleder forklarte ham at kvinner og menn i Norge har lik rett til å uttale seg og delta i diskusjoner. Han måtte også takle at medstudenter kniser i situasjoner de finner komiske.

Rettslig grunnlag

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskrimineringsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 2.

Diskrimineringsloven:

Diskrimineringsloven forbyr forskjellsbehandling på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn, jf. loven § 4 første ledd.

Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer eller foretak på grunnlag som nevnt over blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon.

Forskjellsbehandling som er ”nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles”, jf. § 4 fjerde ledd, er tillatt.

Trakassering på grunnlag av for eksempel nasjonal opprinnelse er forbudt, jf. diskrimineringsloven § 5. Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende eller ydmykende.

Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering, herunder trakassering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke den som er ansvarlig for handlingen, unnlatelsen eller ytringen sannsynliggjør at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. diskrimineringsloven § 10.

En påstand om diskriminering eller trakassering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering eller trakassering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om det foreligger grunn til å tro at A er blitt utsatt for forskjellsbehandling, herunder trakassering, da han studerte undervisningsspråket ved Ui-- i perioden høsten 2008 til våren 2010.

Dersom ombudet finner grunn til å tro at A er blitt utsatt for forskjellsbehandling på grunn av sin etniske bakgrunn, går bevisbyrden over på Ui--. Ui-- må da sannsynliggjøre at diskriminering ikke har skjedd.

Det første spørsmålet er derfor om A er blitt behandlet dårligere enn studenter med en annen etnisk bakgrunn, herunder majoritetsbakgrunn i X land eller etnisk norsk, var/ville ha blitt behandlet i en tilsvarende situasjon, og om forskjellsbehandlingen i så fall hadde sammenheng med As etniske bakgrunn.

Ombudet vil ta stilling til tre forhold: For det første, relasjonen mellom A og B i kraft av Bs undervisning i klassen. For det andre, As klage på karakteren han fikk på den skriftlige eksamenen. For det tredje, konflikten mellom A og de øvrige studenter i gruppen. 

1. Undervisningen i gruppen: Ombudet kan ikke se at A har fremlagt opplysninger eller andre holdepunkter som viser at han er blitt stilt dårligere enn andre studenter. Sett i lys av Ui--s redegjørelse og sakens fakta for øvrig, finner ikke ombudet noe som underbygger As påstander. Det er på det rene at undervisningen gjaldt landets offisielle majoritetsbefolkingsspråk.. Det er derfor åpenbart at man måtte forvente at undervisningen ville fokusere på og fremheve denne kulturen i X landet.  A og B var ofte uenige, og A var frustrert. Likevel ser det ut som at As misnøye skyldtes hans manglende forståelse for at undervisningen ikke gjaldt den litteraturen og kulturen som tilhørte hans kultur.
   
   Det er heller ikke uvanlig at en student som uttrykker uenighet om det faglige opplegget med læreren, og som av denne grunnen velger å løse oppgaver på en kontroversiell måte, risikerer å få lavere karakterer enn hva han forventer. Ombudet legger også vekt på at klagekommisjonen opprettholdt sensuren på skriftlig eksamen høsten 2009, se avsnittet nedenfor. Ut i fra dokumentasjon i saken finner ikke ombudet grunnlag for å kunne si at Bs vurdering av A var uforholdsmessig streng.
2. Karakteren på eksamen: Ombudet har vurdert dokumentasjonen knyttet til behandlingen av As klage. Ombudet finner ikke grunn og har ikke kompetanse til å overprøve kommisjonens konkrete vurderinger av As prestasjon. Det foreligger ikke opplysninger eller andre holdepunkter som tilsier at A har blitt stilt dårligere enn andre studenter ved klagebehandlingen eller sensuren.
3. Konflikten mellom A og de øvrige studentene i gruppen: Ombudet finner heller ikke grunn til å tro at A er blitt utsatt for forskjellsbehandling eller trakassering av medstudenter. Ombudet legger til grunn at undervisningssituasjonen i gruppen var vanskelig, og at forholdet mellom A og de andre studentene ikke var særlig godt. Lærer C var vitne til konkrete episoder som han rapporterte om, og en gruppe kvinnelige studenter rapporterte til ledelsen at de følte seg fysisk truet av A.

A mener på sin side at han ble forulempet og latterliggjort. Lærer C støtter ikke As fremstilling her, men bekrefter at det var spenning i gruppen. C uttaler også at A ved et par anledninger kom med grove seksuelle kommentarer rettet mot de kvinnelige studentene i gruppen og andre kvinner i nærheten. Ombudet kan ikke se at det er dokumentert at A ble trakassert i klassen. I og med at Ui-- i sin redegjørelse peker på forhold som A selv er ansvarlig for når det gjelder miljøet i gruppen, er det vanskelig for ombudet å konkludere med at det er As etniske bakgrunn som er årsaken til den vanskelige situasjonen, så lenge hans påstander ikke er underbygget. Slik sett er det påstand mot påstand, og det er ikke nok til å konstatere forskjellsbehandling.

Universitetet har et selvstendig ansvar for å forebygge eller søke å hindre at trakassering skjer, jf. diskrimineringsloven § 4 andre ledd. Selv om ombudet ikke har funnet grunn til å tro at trakassering har funnet sted i denne saken, så har ombudet merket seg at universitetet gjorde en konkret innsats for å dempe/løse konflikten ved at undervisningsleder hadde et felles møte med studentene om saken. I tillegg hadde undervisningsleder to samtaler med A alene.

Konklusjon

Ui-- har ikke forskjellsbehandlet A på grunn av etnisk bakgrunn.