Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet frem til at den veiledning, bistand og informasjon NAV har gitt ikke har vært i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4 og/eller diskrimineringsloven § 4.

• Saksnummer: 12/702
• Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 2008 § 12 og diskrimineringsloven av 2005 § 4.
• Dato for uttalelse: 14. oktober 2013

Klager brakte saken inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Nemnda kom til samme resultat som ombudet. Les nemndas vedtak på www.diskrimineringsnemnda.no.

OMBUDETS UTTALELSE

Sakens bakgrunn

A er fra Storbritannia og kom til Norge i 1999. Hun snakker ikke norsk, og har begrensede lese- og skrivekunnskaper. Hun har nedsatt funksjonsevne.

Partenes syn på saken

A:

A hevder at NAV har diskriminert henne på grunn av nedsatt funksjonsevne og språk både når det gjelder de ytelser hun har mottatt, samt den veiledning, bistand og informasjon NAV har tilbudt henne.

Hun hevder at hennes kontakt med NAV i årene etter at hun kom til Norge har vært preget av at hun ikke har fått formidlet nødvendig informasjon på en måte som hun har kunnet forstå. Hun hevder at hun i sine møter med NAV aldri har blitt tilbudt tolk eller oversetter til tross for at hun har hatt problemer med å forstå hva saksbehandleren ved NAV har sagt. Hun hevder at hennes nedsatte funksjonsevne og språkvansker er grunnen til at hun ikke har fått tilstrekkelig informasjon og veiledning om sine rettigheter. Som eksempel på manglende veiledning og informasjon viste A over telefon 14. mai 2013 til at hun nylig har blitt kontaktet av NAV på grunn av manglende utfylling av skjemaer for bostøtte. Hun opplyser at hun ikke har hatt kjennskap til disse skjemaene, og at dette har medført problemer med utbetalingen av bostøtten. A hevder videre at NAV ikke ga henne tilstrekkelig med informasjon eller veiledning når det gjelder uførepensjon, en ytelse A mener hun hadde krav på. Tvert i mot hevder hun at NAV fikk henne til å ta flere jobber som hun på grunn av sin nedsatte funksjonsevne ikke behersket. Dette skal ha forverret hennes fysiske tilstand. A mener også at det at NAV ikke informerte henne om muligheten for å søke om uførepensjon medførte at hun i 2007 måtte selge huset hun hadde arvet. Hun hevder at hun har krav på mer støtte fra NAV, og at hun i dag ikke har nok inntekt til å kunne leve av.

A hever videre at hun i perioden 2005-2007 ble diskriminert og utnyttet under arbeidstiltak i regi av NAV ved virksomheten X. Hun mener at NAV ikke igangsatte noen form for undersøkelser av dette på tross av at A klaget over forholdene og behandlingen.

NAV:

NAV avviser klagers påstander om at de har utsatt henne for diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne og språk.

NAV opplyser at ifølge deres dokumentasjon så har klager fått hjelp til å fylle ut nødvendige søknadsskjema, og at kommunikasjonen mellom henne og veileder har foregått på klager sitt morsmål. NAV påpeker at de har flere brukere som ikke har norsk som morsmål, og at de enten bruker intern kompetanse ovenfor disse brukerne, eller tolketjeneste dersom de ikke kan dekke aktuelt språk. I klager sitt tilfelle opplyser NAV at veileder har hatt god kunnskap i engelsk og at dette har vært brukt i deres samtaler.

NAV opplyser at når det gjelder brukere med nedsatt funksjonsevne så er de alltid behjelpelig med å fylle ut nødvendige skjema, samt forklare innholdet i disse. I særlige tilfeller, og etter veileders vurdering, kan de være to ved samtaler for å kvalitetssikre informasjonen overfor aktuell bruker.

Rettslig grunnlag

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskrimineringsloven
og/eller diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, jf.
diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 2 og 3.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven/Diskrimineringsloven
Direkte og indirekte diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne og språk
er forbudt, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4 første ledd og
diskrimineringsloven § 4 første ledd.

Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer på grunn av nedsatt funksjonsevne og/eller språk stilles dårligere enn
andre.

Forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller dem som forskjellsbehandles, anses ikke som diskriminering etter loven her.

Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke den som er ansvarlig for handlingen eller unnlatelsen sannsynliggjør at det
likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. diskriminerings- og
tilgjengelighetsloven § 13 og diskrimineringsloven § 10.

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med
at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av
andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

Ombudet vil innledningsvis bemerke at en del av de konkrete forhold klager
peker på ligger så langt tilbake i tid at ombudet vanskelig vil kunne ta stilling til
forholdene.

Ombudet tar videre ikke stilling til nivået på ytelsen klager mottar fra NAV. Ombudet har ikke grunnlag for å overprøve NAVs faglige vurderinger når det gjelder størrelsen på den økonomiske stønaden, samt hvilken annen hjelp og oppfølging klager vil skulle kunne få. Ombudet har vurdert om A ikke har fått tilstrekkelig informasjon, bistand og veiledning, og om det har sammenheng med at A har nedsatt funksjonsevne og/eller ikke behersker norsk.

Ombudet skal ta stilling til om NAV sin veiledning, bistand og informasjon ovenfor A har vært i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (dtl) § 4 og/eller diskrimineringsloven § 4 annet ledd.

Dersom ombudet finner at det er grunn til å tro at nedsatt funksjonsevne og/eller språk har hatt betydning for om hvorvidt klager har fått tilstrekkelig veiledning, bistand og informasjon, går bevisbyrden over på NAV. NAV må da sannsynliggjøre at diskriminering ikke har skjedd.

Det første spørsmålet er om A er blitt behandlet dårligere enn andre ville ha blitt behandlet i en tilsvarende situasjon, og om forskjellsbehandlingen i så fall hadde sammenheng med hennes nedsatte funksjonsevne og manglende norskkunnskaper.

Det er et vilkår for å fastslå direkte diskriminering etter henholdsvis dtl § 4 og diskrimineringsloven 4 at vedkommende er blitt behandlet dårligere enn andre blir, er blitt, eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon. Ombudet har sett hen til klagers anførsler hva gjelder manglende og feilaktig informasjon, bistand og veiledning fra NAV. NAV har opplyst at klager har fått hjelp til å fylle ut nødvendige søknadsskjema, og at kommunikasjonen mellom klager og veileder har foregått på klager sitt morsmål. NAV har opplyst at de sørger for at samtale med bruker skal skje på brukers morsmål, og at dersom ikke ansatte behersker brukers morsmål så vil tolketjenesten benyttes.

Når det gjelder brukere med nedsatt funksjonsevne opplyser NAV at de alltid behjelpelig med å fylle ut nødvendige skjema, samt forklare innholdet i disse, og at de i særlige tilfeller kan de være to ved samtaler for å kvalitetssikre informasjonen overfor aktuell bruker.

Ombudet kan etter dette ikke se at det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at klager er blitt behandlet dårligere enn andre blir, eller ville blitt i en tilsvarende situasjon når det gjelder mottak av veiledning, bistand og informasjon fra NAV. Det vil derfor ikke kunne være snakk om direkte diskriminering etter verken dtl § 4 eller diskrimineringsloven § 4.

Konklusjon

Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet frem til at den veiledning, bistand og informasjon NAV har gitt klager ikke har vært i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4 og/eller diskrimineringsloven § 4.