13/1813 Nektet adgang til utested

Ombudet kom til at det saklige formålet, å sikre at utestedet overholdt alkoholregelverket, kunne vært oppnådd ved en ny grundigere vurdering av klager for å avklare om han var åpenbart påvirket av rusmidler. Det var dermed i dette tilfellet ikke nødvendig å nekte klager servering og adgang til lokalet før det var foretatt en slik ny vurdering av klager på bakgrunn av informasjonen om hans nedsatte synsevne.

Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet frem til at 3 Brødre handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 20. juni 2008 § 4.

Innklagede brakte saken inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Nemnda kom til samme resultat som ombudet. Les nemndas vedtak på www.diskrimineringsnemnda.no.

Saksnummer: 13/1813
Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 20. juni 2008 § 4
Dato for uttalelse: 21. januar 2014

Sakens bakgrunn

Klager ble nektet servering ved utestedet 3 Brødre og bedt om å forlate lokalet fordi han ble oppfattet som synlig beruset.

Partenes syn på saken

A:
A opplever å ha blitt diskriminert på utestedet 3 Brødre fordi han er synshemmet. Han opplyser at han ble nektet servering og beordret til å forlate utestedet fordi han ble oppfattet som beruset. Både A og hans kone informerte personalet om at han ser dårlig. På grunn av sin synshemming opplyser A at han blant annet har vansker med å feste blikket i lokaler med motlys, og at han har vansker med ikke å gå på noen, og dermed vil det se ut som han ikke kan gå rett.

3 Brødre:
3 Brødre hevder at eneste grunn til at klager ble nektet servering var at personalet oppfattet ham som åpenbart påvirket av rusmidler. Personalet er grundig opplært til å foreta denne type vurderinger, og må basere seg på gjestens fremtreden og oppførsel, og bygger sine observasjoner på konkrete kjennetegn på påvirkning. 3 Brødre finner det beklagelig at klagers funksjonshemming kan forveksles med slik påvirkningsgrad.

Det fremgår av rapport fra hendelsen datert 5. oktober 2013 at personalet foretok en vurdering av klager basert på visuelle inntrykk. Personalet stilte spørsmålstegn med klagers ustødige gange og uklare blikk, samt svak lukt av alkohol. Klager opplyste at han har problemer med synet, men da klager ikke har papirer som kan bekrefte dette ble klager bortvist fra lokalet.

Det opplyses at personalet er svært opptatt av at personer som fremstår som åpenbart påvirket ikke skal ha adgang til serveringsstedet. Det vises til de mange kontroller som gjennomføres ved utestedet, og faren for inndragning av skjenkebevilling dersom kontroller avdekker at personer er åpenbart påvirket av rusmidler.

3 Brødre beklager dersom selskapets ansatte og innleide ordensvakter foretok en feilvurdering i klagers tilfelle. 3 Brødre bemerker for øvrig at synshemming er en vanlig bortforklaring fra berusede gjester som nektes servering.

Rettslig grunnlag

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 3.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Fra 1. januar 2014 trådte ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov av 21. juni 2013 i kraft. I den nye loven videreføres diskrimineringsvernet i diskriminerings- og tilgjengelighetslov av 20. juni 2008. Denne saken gjelder forhold som fant sted før den nye loven trådte i kraft og behandles derfor formelt med utgangspunkt i bestemmelsene i diskriminerings- og
tilgjengelighetslov av 20. juni 2008.

Direkte og indirekte diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4 første ledd. Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer på grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4 annet
ledd.

Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer på grunn av nedsatt funksjonsevne stilles dårligere enn andre, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4 tredje ledd.

Forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller dem som forskjellsbehandles, anses ikke som diskriminering etter loven her, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4 fjerde ledd.

Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke den som er ansvarlig for handlingen sannsynliggjør at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13.

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om utestedet 3 Brødre handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 20. juni 2008 § 4 da klager ble nektet servering og beordret om å forlate utestedet fordi han ble oppfattet som synlig beruset.

Klager har sterkt nedsatt syn. Han har ca. 10 prosent av vanlig syn. Ombudet vil innledningsvis bemerke at klagers nedsatte syn er en nedsatt funksjonsevne som klart omfattes av loven.

Ombudet legger til grunn at det å bli nektet servering og bedt om å forlate et utested fordi man fremstår som synlig beruset, er en tilsynelatende nøytral handling. Men dersom handlingen foretas fordi man har en nedsatt funksjonsevne som fører til at man fremstår som synlig beruset selv om man ikke er det, så medfører handlingen at personen stilles dårligere enn andre på grunn av sin nedsatte funksjonsevne, jf. dtl § 4 tredje ledd.

Det er ikke omstridt at klager ble nektet servering og beordret om å forlate utestedet fordi han ble oppfattet som synlig beruset. Det er heller ikke, slik ombudet ser det, omstridt at bakgrunnen for dette var fordi hans synshemming ble forvekslet med det å være åpenbart påvirket av rusmidler.

Ombudet finner på bakgrunn av dette at det er grunn til å tro at klager ble utsatt for indirekte forskjellsbehandling.

Etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 4 fjerde ledd skal forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor de som forskjellsbehandles, likevel ikke anses som diskriminering etter loven.

3 Brødre har opplyst at bakgrunnen for at klager ble nektet servering og bedt om å forlate utestedet var fordi klager ble oppfattet som åpenbart påvirket av rusmidler. Det fremgår av alkoholloven § 8-11 at det er forbudt å selge alkoholholdig drikke til personer som er åpenbart påvirket av rusmidler. Det følger videre av alkoholforskriften § 4-1 at personer som er åpenbart påvirket av rusmidler ikke må gis adgang til skjenkestedet. Dersom en person som er åpenbart påvirket av rusmidler befinner seg på skjenkestedet, har
bevillingshaver plikt til å sørge for at vedkommende forlater stedet. Formålet med å nekte klager servering og adgang til lokalet var således å overholde alkoholregelverket. Ombudet legger til grunn at dette er et saklig formål.

Spørsmålet blir deretter om det var nødvendig å nekte klager servering og adgang til lokalet for å oppnå dette formålet.

Ombudet har sett hen til utestedes rapport fra hendelsen av 5. oktober 2013. Av denne rapporten fremgår at personalet ønsket en vurdering av klager fordi han hadde en ustø gange og at de innledet en samtale med klager for å avklare hvordan formen til klager var på det aktuelle tidspunkt. Av rapporten fremgår videre at:

«Klager forteller vakten at han føler seg i fin form, og at alt er bra. Vakten stiller da spørsmålstegn til klagers ustødige gange fra bordet til baren. Klager forteller da vakten at dette skyldes at klager har problemer med synet. Da dette er et argument vakten har hørt ved flere tilfeller tidligere, spør vakten om klager hadde noen form for papirer som kunne bekrefte dette. Klager forteller at han ikke har dette. Vakten forklarer da klager at ved en eventuell skjenkekontroll så kan klager bli oppfattet som åpenbart påvirket av
rusmidler, basert på blant annet ustø gange, og uklart blikk. Basert på at klager hadde en ustø gange, uklart blikk og luktet svakt av alkohol tok vakten en avgjørelse på å bortvise klager fra lokalet. Følget til klager (hans kone) virker oppgitt over beslutningen, men begge forlater lokalet.

Merknad 1: Klager valgte å bortvise personen på bakgrunn av alkoholloven § 8-11. Forbud mot salg, utlevering og skjenking til rusmiddelpåvirkede personer. Det er forbudt å selge, utlevere eller skjenke alkoholholdig drikk til personer som er åpenbart påvirket av
rusmidler, eller skjenke alkoholholdig drikk på en slik måte at vedkommende må antas å bli åpenbart påvirket.

Merknad 2: I tillegg til punktene Helsedirektoratet har delt ut med punkter på å være åpenbart påvirket. Vakten merket at klager var innenfor denne kategorien på følgende punkter: Vanskeligheter med å fest blikket, problemer med ustø gange, og fremstod som delvis uoppmerksom. Dette i tillegg til svak lukt av alkohol på personene tolket vakten klager som åpenbart påvirket, og derfor ble klager bedt om å forlate lokalet.»

Slik ombudet leser rapporten, så ble avgjørelsen truffet på bakgrunn av klager hadde ustø gange, uklart blikk og luktet svakt av alkohol. Av rapporten fremstår det imidlertid som dialogen som ble innledet med klager og hans kone, medførte at det ble gitt klare svar på spørsmål og orientert om klagers problemer med synet. Klager ble imidlertid så bedt om å legge frem dokumentasjon på sitt svake syn. Da han ikke kunne det, fremstår det av
rapporten som om de visuelle tegnene på at han var åpenbart påvirket av rusmidler ble tillagt avgjørende vekt, uten noen nærmere ny vurdering basert på de opplysninger klager og hans kone kom med. Ombudet mener at det burde ha vært foretatt en ny og grundigere vurdering av klager på grunnlag av den informasjonen som ble gitt om klagers nedsatte synsevne. En slik vurdering ville kunne avdekket hvorvidt klagers ustøe gange og uklare blikk skyltes hans sterkt nedsatte syn og ikke at han var åpenbart påvirket av rusmidler.

Ombudet mener at et skjenkested må bestrebe seg på å kunne skille mellom åpenbar beruselse og synshemming uten å kreve dokumentasjon for det siste.

Ombudet viser for øvrig til at det også fremstår som om utestedet selv mener at det kunne ha vurdert klager annerledes og håndtert situasjonen annerledes, men at dette forutsatte at klager hadde gjort ordensvakt og personalet oppmerksom på synshemmingen allerede ved ankomst til serveringsstedet. Det vises til følgende fra utestedets redegjørelse:

«Det vil ved andre anledninger være en fordel for alle parter, om A ved ankomst til et så vidt "mørkt" serveringssted som ifølge han selv skaper problemer, hadde gjort ordensvakten og personalet oppmerksom på sin synshemming ved ankomst til serveringsstedet. Jeg er overbevist om at dette ville ha medført at han hadde blitt mottatt på en helt annen måte, og at besøket på 3 Brødre hadde blitt en positiv opplevelse for ham og hans kone. Det er Resthon AS' håp at man i så fall kunne bidra til at den diskriminering A ifølge sin egen email har opplevd i Oslos uteliv gjennom mange år, kan opphøre.»

Ombudet har ut i fra dette kommet til at det saklige formålet, å sikre at utestedet overholdt alkoholregelverket, kunne vært oppnådd ved en ny grundigere vurdering av klager for å avklare om han var åpenbart påvirket av rusmidler. Det var dermed i dette tilfellet ikke nødvendig å nekte klager servering og adgang til lokalet før det var foretatt en slik ny vurdering av klager på bakgrunn av informasjonen om hans nedsatte synsevne.

Vilkårene i DTL § 4 fjerde ledd er kumulative. Det er derfor ikke nødvendig for ombudet å vurdere hvorvidt handlingen var uforholdsmessig inngripende ovenfor klager.

Ombudet vil avslutningsvis understreke at det fremgår av forarbeidene til loven at det ikke er et vilkår at det har vært en intensjon eller hensikt å diskriminere for at en handling skal være i strid med diskrimineringsforbudet. Forbudet mot diskriminering rammer også handlinger eller unnlatelser med diskriminerende virkning. Dette er avgjørende for forbudets effektivitet og i tråd med lovens formål som er å hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne uavhengig av at det ligger en bevisst hensikt til grunn, jf. ot.prp. nr. 44 (2007- 2008) side 98.

Ombudet ser at det i enkelte tilfeller kan være en utfordring for utesteder å sikre at personalet foretar en tilstrekkelig grundig vurdering til å kunne forhindre at personer blir avvist på grunn av at deres nedsatte funksjonsevne blir forvekslet med det å være åpenbart påvirket av rusmidler. Ombudet vil derfor ta dette opp med Næringsetaten for å se på muligheten for at det kan iverksettes tiltak som kan bidra til å redusere denne utfordringen.

Konklusjon

3 Brødre handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 20. juni 2008 § 4 ved å nekte klager servering og å vise ham bort fra lokalet, uten å foreta en ny vurdering av om det var nødvendig ut fra klagers opplysninger om at han har sterkt nedsatte syn.