• Saksnummer: 14/892
• Lovgrunnlag: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13
• Dato for uttalelse: 17. november 2014

OMBUDETS UTTALELSE

Sakens bakgrunn

Byåsen legesenter har ikke heis. Fastlegekontoret ligger i annen etasje i et kjøpesenter.

Partenes syn på saken

A:

A hevder at det er i alt tre ulike trappeavsatser for å komme opp til legekontoret. Hver trappeavsats dreier retning. Trappegangen er i tillegg smal. Med flere tiårs drift der flere omorganiseringer har vært gjort innad i kjøpesenteret så burde det ha vært anledninger for legesenteret å få indre rom for heis.

Byåsen legesenter:

Byåsen legesenter viser i sin redegjørelse til at de i flere år har forsøkt å bygge heis, men utfordringene har vært mange. Byåsen butikksenter har

Bymarka og markagrensa som nærmeste nabo i vest og den fredede Wullumsgården nord for bygget. I tillegg har butikksenteret som et av landets eldste en fredet fasade. Legesenteret er langt og smalt. Det har ingen arealer innvendig ledig til heissjakt. Det har derfor vært vanskelig å få godkjenning av

myndighetene til å bygge ut en heissjakt. De har vært i løpende kontakt med Trondheim kommune om dette og har nå en søknad inne.

Hovedutfordringen til Byåsen legesenter er at de driver på Sverresborg. Dette er et område med svært lite næringsbygg og alternative plasser å drive legesenter på. Flytting har derfor ikke vært mulig. I 2013 startet Norgesgruppen et utbyggingsprosjekt med bolig/næring på Havstad i Byåsveien. Men Norgesgruppen har valgt å bygge flere leiligheter heller enn å prioritere næring.

Byåsen legesenter understreker at deres tilbud er forsvarlig og at pasientene føler seg godt ivaretatt. De tilbyr hjemmebesøk til alle eldre og funksjonshemmede som ønsker det. I tillegg samarbeider de med ambulansetjenesten for transport av pasienter. Ved behov bæres pasienten opp til undersøkelsesrom. I tillegg har kommunen leger som kjører legebil på dag- og kveldstid. Legebilen kan rekvireres ved behov.

Rettslig grunnlag

Ombudet håndhever lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), jf. § 28. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 andre ledd nr. 3.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Denne saken reiser spørsmål om virksomheters plikt til å sikre universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 13.

Diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 13 tredje ledd pålegger offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten en plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon.

Med universell utforming menes tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig, jf. § 13 andre ledd. Dette betyr at virksomhetens fysiske fasiliteter, som skal benyttes av allmennheten (kundene, pasientene), skal tilrettelegges på en slik måte at flest mulig får tilgang til de tjenester virksomheten tilbyr. Det er hovedløsningen som skal være gjenstand for tilrettelegging. Det vil derfor være i strid med bestemmelsen at det lages egne innganger, områder eller lignende for bestemte grupper.

Plikten til universell utforming rekker så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten, se § 13 tredje ledd. Ved den konkrete uforholdsmessighetsvurderingen vil den positive effekten og viktigheten av tilretteleggingen måtte veies mot kostnader og andre former for belastning tilretteleggingen medfører. Lovgiver har bestemt at det særlig skal legges vekt på:

1. tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer (nytte vs kostnad)
2. om virksomhetens funksjon er av offentlig art
3. de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen
4. virksomhetens ressurser
5. sikkerhetsmessige hensyn
6. vernehensyn

Dersom ombudet kommer til at det er en uforholdsmessig byrde å sikre universell utforming, betyr ikke det at virksomheten kan la være å foreta seg noe. Virksomheten er uansett forpliktet til å jobbe for best mulig tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne.

Etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 30 vil det være opp til innklagede å sannsynliggjøre at det ikke har forekommet diskriminering i strid med loven, dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at diskriminering har skjedd.

Ombudets vurdering

Er inngangen til Byåsen legesenter universelt utformet?

Byåsen legesenter er en virksomhet som er rettet mot allmennheten. Byåsen legesenter har derfor plikt til å sikre universell utforming av sine hovedløsninger. På et legekontor vil de fleste fysiske forhold, unntatt personalrom o.l., anses som en del av hovedløsningen. At pasienter bæres opp til legekontoret eller får helsehjelp i eget hjem ivaretar ikke intensjonene bak diskriminerings- og tilgjengelighetsloven om likeverd og like muligheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Slike løsninger er spesialløsninger og ikke i tråd med standarden universell utforming.

Dtl. § 15 bestemmer at for bygninger rettet mot allmennheten gjelder kravene til universell utforming i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Forskrift om tekniske krav til bygninger § 12-13 stiller krav til heis i byggverk for publikum med to etasjer eller flere. Forskriften gjelder imidlertid ikke for eksisterende bygninger. Byåsen legesenter ligger i Byåsen butikksenter. Butikksenteret ble bygget for over 50 år siden. Siden lovgiver ikke har definert innholdet i standarden universell utforming for eksisterende bygninger nærmere, må ombudet vurdere klagen i henhold til de krav som følger av dtl. § 13. Praksisen fra ombudet og nemnda er entydig på at kravene til universell utforming i dtl. § 13 gjelder også for eksisterende bygninger.

Byåsen legesenter har fremlagt dokumentasjon på at de har engasjert et selskap for å prosjektere og søke om bygging av heis på utsiden av legekontoret. Søknad ble levert inn til plan- og bygningsmyndighetene i kommunen i juli 2014. Etter praksis fra nemnda er det situasjonen ved avgjørelsestidspunktet som skal være avgjørende. Hvis innklaget virksomhet har utbedret mangel på universell utforming eller har konkrete planer om å gjøre det, må det konkluderes med at virksomheten ikke bryter loven.

På bakgrunn av dette konkluderer ombudet med at Byåsen legesenter ikke opptrer i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

Konklusjon

Byåsen legesenter handler ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13 under forutsetning av at heis installeres som planlagt.

***

Ombudet ber om tilbakemelding innen 1. desember om status på bygging av heis, dersom ikke Byåsen legesenter velger å påklage ombudets uttalelse til Likestillings- og diskrimineringsnemnda.