14/1652 Kvinnelig elev ikke utsatt for trakassering på grunn av kjønn

Ombudet kom fram til at det ikke kunne bevises at de forskjellige trakasserende utsagnene hadde blitt sagt. Det var blitt holdt flere møter, der de andre elevene benektet at slike utsagn hadde blitt sagt. Skolen hadde videre vist til en faktaundersøkelse der et engasjert selskap konkluderte med at det ikke er sannsynlig at slik trakassering var forekommet.

Ombudet viste også til at ombudet ikke har kompetanse til å uttale seg om skolen har overtrådt plikten til å forebygge og søke å hindre diskriminering.

• Lovgrunnlag: Likestillingsloven av 21. juni 2013 nr. 59 § 8 og § 5 
• Dato for uttalelse: 16.09.2015

OMBUDETS UTTALELSE

Sakens bakgrunn

Saken gjelder spørsmål om X er utsatt for trakassering på grunn av kjønn, og om Y Maritime fagskole i så fall kan holdes ansvarlig for trakasseringen, jf. likestillingsloven § 8. Saken gjelder også spørsmål om X har blitt diskriminert på grunn av kjønn ved at hun måtte arbeide alene i stedet for å delta i gruppearbeid, jf. likestillingsloven § 5.

X er 41 år gammel, er fisker og bor på Z med mann og barn. Hun begynte på Y Maritime fagskole høsten 2013. Skolen er godkjent av NOKUT for utdanning til skipsoffiser nautisk linje og fag innen helse- og sosialfag etter lov om fagskoleutdanning, som trådte i kraft 1. august 2004. Skolen har et eget styre som øverste ansvarlige styringsorgan og egen administrativ leder. I klassen til X er det 15 menn, og hun er den eneste kvinnen. X har i likhet med noen av de mannlige elevene gjennomført et fire måneders kystskipperkurs i forkant. Denne utdanningen leder fram til offiserskompetanse til sjøs.

X sendte en såkalt «KS-melding» til skolen høsten 2014 og klagde på at hun har blitt systematisk trakassert og sjikanert siden første skoledag i august 2013. X fikk følgende svar på meldingen fra avdelingsleder Æ den 9. september 2014: «Viser til 3 meldinger i skolens KS system. Det må nok belyses litt mere utfyllende hva det gjelder, hvordan du mobbes og trues, og helst hvem som driver med dette. En annen ting er at det er fortsatt ønskelig med den dokumentasjonen du hadde på truslene som var framsatt mot deg …».

X ble sykemeldt den 25. november 2014. Hun kontaktet Elev- og mobbeombudet, som sendte et brev til skolen den 8. desember 2014. I brevet sammenfattes X’ opplevelser og skolen bes om å iverksette øyeblikkelige tiltak for å bedre X’ situasjon, slik at hun kan fullføre påbegynt utdanning.

Det har blitt holdt flere møter om situasjonen i klassen med blant andre X og resten av elevene i klassen høsten 2014. X anfører at hun først fikk referatene fra møtene presentert den 21. november 2014. Det første møtet ble holdt den den 1. september 2014. Til stede på møtet var X, kontaktlærer Ø, rådgiver Å og helsesøster W.

Det går frem av referatet fra møtet at X mener at hun utsettes for mobbing og trusler daglig, at klassen gjennomførte et møte for å få henne utvist, at eleven. V står for mye av mobbingen og at en eller to elever hadde kalt henne for «psykiatrisk pasient». Videre fremgår det at noen skal ha kommet med vulgære kommentarer under en livbåtøvelse, og at en student stjal kartet hennes.

Skolen avholdt et møte den 15. eller 16. september 2014. Til stede under dette møtet var enkelte av X’ medstudenter, avdelingsleder Æ, kontaktlærer Ø og rådgiver Å.

Det fremgår blant annet av referatet fra dette møtet at elevene mener at ingen mobber X. Ifølge referatet hadde studentene opplevd en del baksnakking, ryktepredning og usannheter i klassen og kalt inn til et møte fordi klassemiljøet var så usikkert. Av referatet går det frem at det var enighet blant studentene om at ryktene og konspirasjonene hadde sitt opphav hos X. Videre fremgår det av referatet at én av studentene avviser å ha kalt henne «psykiatrisk pasient», og en annen avviser å ha kommet med vulgære kommentarer.

Det ble deretter avholdt et møte den 6. november 2014. Til stede på møtet var X, Å, Ø og Æ. Referent var sekretær U.

Det fremgår blant annet av referatet fra møtet at X’ utsagn om mobbing og trusler avviker fra det øvrige elever har fortalt i samtaler. Det går videre frem av referatet at X ble fulgt av helsesøster og psykiatrisk sykepleier til fastlegen sin, og at skolens helsefaglige representanter anbefalte å utsette videre prosess i saken som følge av X’ helsetilstand på daværende tidspunkt. Ifølge referatet ble X anbefalt å ta kontakt med fastlegen sin før det var forsvarlig å fortsette med videre samtaler. X bestrider innholdet i referatet.

Det ble holdt et «oppklaringsmøte» den 11. november 2014 med rektor T, kontaktlærer Ø, rådgiver Å, helsesøster W, avdelingsleder Æ og 13 elever fra klassen til stede. Referent var sekretær U. En av studentene deltok ikke på dette møtet. Alle studentene har bekreftet skriftlig at referatet er korrekt og i henhold til det som fremkom på møtet.

Det fremgår av referatet fra møtet at ingen i klassen kjenner til at V skal ha fremsatt trusler mot X i forbindelse med en navigasjonseksamen eller at V skal ha forsøkt å få X til å slutte på skolen. Det fremgår videre av referatet at hele klassen avviser at V skal ha skrytt av voldshandlinger.

Ifølge referatet ble elevene deretter spurt om de kjente til trakassering eller sleivete kommentarer i forbindelse med sikkerhetskurset som ble holdt på våren. Av referatet følger det at «student 5» svarte at han hadde hørt om slike kommentarer, men at ingenting hadde skjedd og at han ikke har trakassert X. Det fremgår også av referatet at elevene avviser å ha stjålet kartet til X, og å ha kalt henne psykiatrisk pasient. Ifølge referatet kom det også frem på møtet at flere studenter er redde for å være alene med X. Det går videre frem at saken var forsøkt løst internt i klassen, og at dette var årsaken til at skolen ikke ble varslet tidligere.

Det ble deretter holdt et nytt møte den 12. november 2014. X deltok ikke på dette møtet. Det fremgår i brev fra Elev- og mobbeombudet v/M fylkeskommune av 8. desember 2014 til skolen at X ikke møtte fordi skoleledelsen hadde nektet henne å ta med en representant til møtet. Til stede på møtet var V, kontaktlærer Ø, rådgiver Å og avdelingsleder Æ. Sekretær U var referent.

Det fremgår av referatet fra møtet at V fortalte om sitt forhold til X,om forholdene i klassen, og han avviste å ha fremsatt trusler overfor X. Den 12. november 2014 hadde Ø, Æ og Å et møte med en student som var fraværende på møtet med resten av klassen den 11. november 2014. Av referatet følger det at studenten bekreftet urolighetene i klassen, og ønsket at skolen løste dette da det gikk ut over hans helse og framdriften til klassen.

Det ble deretter holdt et møte den 1. desember 2014. Til stede på møtet var representant fra skolen, X, advokatfullmektig S og en representant fra Hemis.

Av referatet fremgår det blant annet at X ble oppfordret til å anmelde den eller de som utfører eller har utført mobbingen. Videre går det frem at slik saken står ville skolen vurdere å forberede utvisning av X. Ifølge referatet ba X om alternative undervisningsformer etter at møtet var avsluttet hvorpå rektor svarte at det er en faglig problemstilling. I advokatfullmektig S’kommentarer av 5. desember 2015 til referatet fremgår det blant annet at rektor og avdelingsleder Æs reaksjon under gjennomgangen av X’ syn på saken var «lite respektfullt, nærmest hånende». Videre går det frem at X hadde anmeldt V for mobbing, og at hun ikke har anmeldt noen for voldtekt.

Y Maritime fagskole v/rektor ga Hemis den 22. desember 2014 i oppdrag å foreta en uavhengig undersøkelse av om X har blitt utsatt for trakassering og mobbing ved skolen. Hemis avga i februar 2015 på bakgrunn av oppdraget en enstemmig rapport. Rapporten er svært omfattende, og konklusjonene er følgende:

a) […]Det konkluderes med at påstander om at X har vært utsatt for trakassering og mobbing fra V ikke er sannsynlige. Hennes redegjørelse fremstår som avvikende og som en forvrengning/personlig fortolkning av hva som faktisk har skjedd. […].

b) […]Faktaundersøkelsen finner det sannsynlig at de alvorligste påstandene fra X har framsatt om V er uriktige […] Faktaundersøkelsen gir heller ikke støtte for de øvrige påstander og karakteristikker som X har framsatt i forhold til V. […]

c) Faktaundersøkelsen har vurdert et utvalg av X’ øvrige påstander om at medstudenter har utsatt henne for mobbing, trakassering og andre krenkelser. Faktaundersøkelsen finner ikke støtte for de øvrige påstandene og karakteristikker som X har fremsatt i forhold til medstudenter […].

d) Faktaundersøkelsen har vurdert Y Maritime Fagskoles håndtering av denne saken, bl.a. i forhold til prosedyrene i kapittel 2 i handlingsplan mot mobbing. Vi finner at skolen har fulgt trinnene i prosedyren så langt man med rimelighet kan forlange. Dog anbefales skolen å gå gjennom sine prosedyrer for oppfølging av sykemeldte, spesielt med henblikk på tett kontakt i sykemeldingsperioden.

Det fremgår blant annet følgende i rapportens oppsummering:

«Faktaundersøkelsen har konkludert med at vi ikke finner det sannsynlig at X er blitt utsatt for mobbing eller trakassering av V eller av de andre medstudentene. […]. Vi kan ikke se at et kjønnsperspektiv er aktuelt i vurderingen av denne saken, da det ikke fremkommer påstander av kjønnsdiskriminerende valør. Det legges uten videre drøfting til grunn at arbeidsmiljøet for ansatte, lærere og studenter i klasse R en periode ikke har vært fullt forsvarlig».¨

I rapporten er det referert til en hendelse som fant sted på Peppes Pizza, der V skal ha løftet opp skjørtet til X. X leverte på bakgrunn av hendelsen en anmeldelse til politiet. Saken ble henlagt av politiet.

Det fremgår også av rapporten at tidligere faglærer, Q, skal ha levert en skriftlig vitneuttalelse til X datert 7. november 2014, hvor det fremgår at Q har hørt V fremsette «utilbørlige kommentarer» om og til X. Rapporten viser til at det hefter habilitetsmessige utfordringer ved vitneuttalelsen til Q, da X ved behov passet hunden hans. Videre viser rapporten til at Qs opplysninger står i «dyp kontrast» til de opplysninger øvrige lærere og studenter har gitt.

Partenes syn på saken

X:

X hevder at hun har blitt utsatt for diskriminering og trakassering på grunn av kjønn ved Y Maritime fagskole.

X’ syn på saken fremkommer av hennes «KS-melding» til skolen, samt i brev av 8. desember 2014 fra Elev- og mobbeombudet i M fylkeskommune til skolen. Det fremgår i sistnevnte brev at X siden høsten 2013 har opplevd trakassering og utfrysning av medelever, og særlig fra én bestemt elev. Hun er eneste kvinne i klassen, og har opplevd det som en utsatt posisjon. Da situasjonen forverret seg for henne, gjorde hun våren 2014 avdelingsleder Æ oppmerksom på mobbingen.

Det fremgår i brev fra Elev- og mobbeombudet at Æ har uttalt at dette ikke var noe å snakke høyt om, og at han skulle ordne opp. Ingenting skal imidlertid ha skjedd. Senere på våren ble det innkalt til et klassemøte som hun ikke ble gjort kjent med, og som skal ha vært et slags krisemøte for klassen på grunn av henne. Samtidig rapporterte en faglærer våren 2014 om krenkelser av X fra en medelev til Æ uten at tiltak skal ha blitt satt inn eller at saken ble meldt videre til rektor.

I september 2014 ba Æ X om å sende inn en «KS-melding» med hennes versjon av saken. X mener seg mobbet av medelevene, mens Æ skal ha gitt uttrykk for at han mener at hun lyver og går bak ryggen deres.

Det fremgår av «KS-meldingen» at hun mener å ha blitt kalt blant annet «psykiatripasient», «fluffer», «dum», «hore» osv. Hun mener seg utsatt for ekstrem baksnakking av medelever. Elevene lager grimaser og «ruller med øynene» når hun deltar i timene. Hun har fått beskjed om at to lærere ikke ville undervise klassen lenger på grunn av henne, og at de derfor har fått nye lærere. Det har vært fylt såpevann i drikkeflasken hennes, skoleutstyr har blitt borte og hun får ikke informasjon med mindre det er fra lærere. Det fremgår også av «KS-meldingen» at hun er utsatt for beskyldninger for ting hun ikke har gjort eller sagt.

Tillitsvalgte, P, kalte inn til et hemmelig klassemøte, hvor formålet var å få henne erklært uegnet og kastet ut av skolen. Avdelingsleder skulle delta i dette møtet og det ble presisert at X ikke måtte få vite om møtet. P er en av de som har plaget henne fra første skoledag.

Den dårlige behandlingen førte til at X ikke turte å sitte på skolen utover kvelden.

X ble anbefalt av fastlegen å ta kontakt med advokat O i Trondheim. Skolen nektet imidlertid X å ha med en representant i møtet som ble avholdt 12. november 2014 hvor vedkommende som har stått bak hoveddelen av mobbingen var til stede, noe som medførte at X ikke deltok på møtet.

Både X og advokatfullmektig S opplevde i møtet med ledelsen den 1. desember 2014 nærmest en latterliggjøring av X’ fremstilling og opplevelse av mobbingen.

X mener for øvrig at måten avdelingsleder innledet møtet den 11. november 2014 med klassen på og påstander fra «student 1» referert ovenfor er krenkende. Æ innledet møtet med å si at grunnen til at det har tatt lang tid fra mobbingen ble meldt til møtet ble holdt var av hensyn til offerets helsemessige situasjon. Videre at på grunn av sakens alvorlighet, og utviklingen i klassen ble det bestemt at de måtte ha et informasjonsmøte i klassen der alle ble gitt anledning til å uttale seg i saken.

X mener at faktaundersøkelsen gjennomført av Hemis er «underkjent» og «ei gyldig før vi får imøtegått den». Hun viser til at Hemis er fylkets bedriftshelsetjeneste og ikke en ekstern organisasjon. Videre viser hun til at forhold som beviser at hun er utsatt for diskriminering er utelatt i rapporten, og at spørsmål og dokumenter er utarbeidet i samarbeid med skolen. I tillegg har hun blitt vurdert av psykolog uten at hun eller advokaten hennes har fått kjennskap til det, noe som er ulovlig. Saksdokumenter fra advokaten er for øvrig heller ikke overgitt til Hemis.

X mener seg også diskriminert på grunn av kjønn ved at hun måtte jobbe alene i stedet for å delta i gruppearbeid fordi hun er eneste kvinne.

Y Maritime fagskole v/advokat N:

Y Maritime fagskole avviser X’ påstander. Skolen har engasjert selskapet, Hemis, som har foretatt undersøkelser og utarbeidet en faktaundersøkelse. Skolen viser til faktaundersøkelsen og anfører at rapporten taler for seg, og henviser særlig til deler av konklusjonen, der følgende fremgår: «Vi kan ikke se at et kjønnsperspektiv er aktuelt i vurderingen av denne saken, da det ikke fremkommer påstander av kjønnsdiskriminerende valør».

Skolen stiller seg uforstående til at rapporten er «underkjent». Den har tatt X’ innvendinger mot det psykososiale miljøet i klassen på alvor og engasjert objektiv kompetanse for å belyse saken. Rapporten tilbakeviser X’ påstander. Skolen har forholdt seg til den foreliggende rapporten i saken og håndtert saken ut fra denne. Rapporten er ikke «underkjent» og X har ikke blitt utsatt for diskriminering.

Når det gjelder inndeling i gruppearbeid der X har måtte arbeide alene, anfører skolen at vurderingen er foretatt av faglærer ut fra pedagogiske hensyn.

Rettslig grunnlag

Ombudet håndhever lov om likestilling mellom kjønnene (likestillingsloven) av 21. juni 2013 nr. 59, jf. likestillingsloven § 26. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven av 10. juni 2005 nr. 40 § 3 tredje ledd, jf. § 1 andre ledd nr. 1.

Likestillingsloven

Den 1. januar 2014 trådte ny lov om likestilling mellom kjønnene av 21. juni 2013, som opphevet tidligere likestillingslov av 9. juni 1978 nr. 45, i kraft. Den nye loven viderefører i hovedsak loven av 1978. Ettersom X rapporterte om trakassering til skolen høsten 2014, og de øvrige forholdene anses som pågående eller oppstått i 2014, vil klagen vurderes med utgangspunkt i likestillingsloven av 2013.

Likestillingsloven forbyr diskriminering på grunn av kjønn, jf. § 5 første ledd første punktum. Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i § 6 eller bestemmelsen om positiv særbehandling i § 7. Med direkte forskjellsbehandling menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at en person blir behandlet dårligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes kjønn, jf. § 5 andre ledd andre punktum. Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer stilles dårligere enn andre, og at dette skjer på grunn av kjønn, jf. § 5 andre ledd tredje punktum.

Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet når den har et saklig formål, den er nødvendig for å oppnå formålet og det er et rimelig forhold mellom det man ønsker å oppnå og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles dårligere, jf. § 6.

Trakassering på grunn av kjønn er forbudt, jf. § 8 første ledd. Med trakassering
menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende, jf.§ 8 andre ledd første punktum. Det er ingen unntak fra § 8.

Seksuell trakassering er forbudt, jf. § 8. Ombudet håndhever ikke denne bestemmelsen, jf. likestillingsloven § 26, første ledd bokstav a.

Ledelsen i organisasjoner og utdanningsinstitusjoner skal innenfor sitt ansvarsområde forebygge og søke å hindre at det forekommer trakassering i
strid med § 8, jf. likestillingsloven § 15. Ombudet skal ifølge likestillingsloven
§ 26, første ledd bokstav b ikke håndheve denne bestemmelsen.

Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger
omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering og den
ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf.
§ 27. Bestemmelsen om bevisbyrde gjelder også ved påstått brudd på
likestillingsloven § 8, jf. § 27 andre ledd.

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig. 

Ombudets vurdering

Saken gjelder spørsmål om X har blitt utsatt for trakassering i strid med likestillingsloven § 8 av medelever ved skolen, og om Y Maritime fagskole i så fall kan holdes ansvarlig etter likestillingsloven § 8 for trakasseringen. Videre gjelder saken spørsmål om Y Maritime fagskole har diskriminert X i strid med likestillingsloven § 5 ved at hun måtte arbeide alene i gruppearbeid.

Trakassering på grunn av kjønn

Ansvarsforhold

I forarbeidene til likestillingsloven, Prop. 80 L (2012–2013) s. 162 fremgår det
at trakasseringsbegrepet skal fortolkes på samme måte i alle
diskrimineringslovene. Forarbeidene til de øvrige lovene vil dermed ha
betydning for tolkningen av § 8 i likestillingsloven.

Forarbeidene til diskrimineringsloven om etnisitet, Ot.prp. nr. 33 (2004–2005)
s. 80, sier følgende om ansvarssubjekter:

«[…]For det tredje vil loven gjelde generelt for offentlige myndigheter, både statlige, fylkeskommunale, og kommunale. […]. Også skoler og andre
utdanningsinstitusjoner vil kunne bli ansvarliggjort for diskriminering, både for
diskriminering utøvd av lærer og elever imellom.»

Det legges til grunn at trakassering er en særlig form for diskriminering. Da
forbudet mot trakassering på grunn av kjønn ble tatt inn i tidligere
likestillingslov av 1978 uttalte departementet at formålet var å presisere at
trakassering er en del av forbudet mot forskjellsbehandling, jf. Ot.prp. nr. 35
(2004–2005) s. 37.

I sak 10/2014 tok Likestillings- og diskrimineringsnemnda stilling til om en
arbeidsgiver kunne holdes ansvarlig for en skiftleders trakasserende uttalelser
på et julebord i regi av arbeidsgiver, og uttalte:

«Nemnda har videre tatt stilling til om også C som arbeidsgiver kan anses å hahandlet i strid med trakasseringsforbudet.

Det følger av diskrimineringslovens forarbeider (Ot.prp. nr. 33 (2004-2005) side 80) at ‘arbeidsgiver vil for det første kunne holdes direkte ansvarlig for ulovlig trakassering på grunn av etnisitet, religion mv. dersom han eller hunpersonlig eller arbeidsgiver som juridisk person (for eksempel ved styret)trakasserer en ansatt’. Videre følger det at arbeidsgiver som juridisk person også vil ‘kunne bli gjort ansvarlig for trakassering rettet mot en ansatt når trakasseringen er begått av andre arbeidstakere kunder, klienter mv, så lenge trakasseringen har skjedd i arbeidslivet’.

Etter nemndas vurdering innebærer dette at arbeidsgiver kan bli ansvarlig for trakassering enten ved at trakasseringen er begått av en som kan identifiseres med arbeidsgiver, eller at arbeidsgiver på noen måte kan bebreides. Dette følger også av nemndas praksis. Det kan ikke utledes av diskrimineringsloven § 5 eller av lovens forarbeider et rent objektivt ansvar for arbeidsgiver.

Etter nemndas syn kan ikke B sies å være en del av ledelsen på en slik måte at han i tilstrekkelig grad kan identifiseres med arbeidsgiver i forbindelse med julebordet. Lager- og logistikkavdeling er opplyst til å bestå av tre personer, inkludert B, men han har ikke personalansvar. Hans oppgaver som lagersjef fremstår dersom som relativt begrenset. B har heller ikke personalansvar eller instruksjonsmyndighet overfor A.

Nemnda kan heller ikke se at C som arbeidsgiver kan bebreides. Bs uttalelser kom uten forvarsel, og ledelsen var ikke vitne til hendelsen. Det var derfor ikke mulig for arbeidsgiver å forhindre eller stanse trakasseringen. A har anført at Cs håndtering av trakasseringssaken må ses på som en forlengelse av trakasseringen av ham. Nemnda er uenig i dette. Siden trakasseringen opphørte ved julebordet, foreligger det ikke årsakssammenheng mellom Cs håndtering og As nasjonale opprinnelse.»

Ombudet legger etter dette til grunn at Y Maritime skole kan bli ansvarlig for trakassering mellom studenter. Forutsetningen er at skolen er å bebreide på noen måte. Medstudentene kan også bli ansvarlig for trakassering på selvstendig grunnlag. Ombudet har imidlertid forstått X dithen at hennes klage er rettet mot skolen. Ombudet vil dermed kun ta stilling til om skolen er ansvarlig for eventuell trakassering av X, og ikke hvorvidt hennes medstudenter på selvstendig grunnlag er ansvarlige for den anførte trakasseringen av henne.

Uttalelser

I henhold til likestillingsloven § 8 andre ledd kan uttalelser, handlinger og ytringer være trakasserende dersom de virker eller har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende eller ydmykende. Det stilles dermed ikke krav om at den som påstås å ha trakassert har hatt til hensikt å trakassere.

X har vist til både handlinger og uttalelser hun mener er trakasserende. Disse fremkommer i «KS-meldingen» til skolen, brevet fra Elev- og mobbeombudet og i Hemis’ faktaundersøkelse.

X har vist til at faktaundersøkelsen må ses bort ifra da den «er underkjent». Denne påstanden er avvist av skolen. Ombudet viser til at X har fått anledning til å imøtegå spørsmål knyttet til diskriminering og trakassering under saksbehandlingen hos ombudet. X har ikke presisert hva som er utelatt av bevis i rapporten som kan dokumentere at hun er utsatt for diskriminering. Faktaundersøkelsen vil dermed vurderes som ett av flere bevis i saken her.

Å kalle sin kvinnelig medstudent for «fluffer», «hore», «fitte» eller «merr» er uttalelser som typisk blir rettet mot kvinner og er objektivt sett svært krenkende. Dersom disse uttalelsene faktisk har falt, vil de dermed kunne utgjøre trakassering i strid med trakasseringsforbudet i loven.

Å bli kalt «psykiatrisk pasient» eller «dum» er imidlertid ikke kjønnsrelaterte
skjellsord, og kan vanskelig sies å falle under trakasseringsforbudet med mindre
disse uttalelsene er en del av en mer omfattende trakassering som på annen måte kan knyttes til kjønn. For øvrig er det bestridt av elevene at X er blitt kalt «psykiatrisk pasient».

Det første spørsmålet ombudet må ta stilling til er om det er grunn til å tro at de
nevnte uttalelsene faktisk har falt, og om det dermed foreligger kjønnstrakassering av X.

Det er klager som i utgangspunktet har bevisføringsrisikoen. Det vil si at klager må vise til mer enn en påstand om trakassering. Påstanden må støttes av
hendelsesforløpet og sakens ytre omstendigheter, jf. blant annet mindretallets
uttalelse i nemndas sak 26/2006, som senere er lagt til grunn av en samlet
nemnd. Bevisene kan enten være vitner eller andre begivenhetsnære bevis, og
det har i praksis blitt vektlagt om hendelsen(e) har blitt fortalt til andre, jf. blant
annet dom av LA-2009-202366, nemndas sak 46/2010 og nemndas sak
43/2010.

X har ikke overfor ombudet redegjort for når eller i hvilken sammenheng
disse uttalelsene falt. Ombudet har merket seg at samtlige studenter ifølge
faktaundersøkelsen avviser å ha vært vitne til mobbingen av X. Selv om
faktaundersøkelsen er bestridt av X, understreker ombudet at det må foreligge flere holdepunkter enn en påstand fra X om at uttalelsene har falt for at ombudet kan legge dette til grunn. Utover påstanden fra X, har ombudet ingen øvrige holdepunkter for at X har blitt kalt «fluffer», «hore», «fitte», «dum» eller «psykiatrisk pasient».

Det er referert til en vitneuttalelse, som skal være datert 7. november 2014, fra
faglærer Q i faktaundersøkelsen. Ombudet har ikke mottatt kopi av uttalelsen, og det er kun et sitat fra denne som er gjengitt i faktaundersøkelsen.

Ombudet vil bemerke at vitneuttalelsen fra tidligere lærer, Q, om å ha
overhørt V kalle X for «merr» sammenholdt med noen «slibrige kommentarer» heller ikke synes å være bekreftet av de øvrige studentene. Tvert i mot fremgår det av undersøkelsen at Qs opplysninger er i «dyp kontrast» til opplysninger andre lærere og studenter har gitt. Ombudet bemerker at en detaljert forklaring alene ikke er tilstrekkelig til å gi grunn til å tro at trakassering har skjedd. Den må underbygges av ytterligere holdepunkter.

Ombudet vil i den sammenheng vise til at det fremgår av faktaundersøkelsen på
s. 24 at det ikke avvises at V kan ha kommet med «kraftige» utsagn, men at utsagnene av studentene betraktes som en påregnelig reaksjon. Ombudet bemerker at også kraftige utsagn som virker krenkende eller ydmykende mot en person på grunn av deres kjønn vil kunne utgjøre trakassering i strid med lovens § 8. Ombudet har imidlertid ingen opplysninger om hva slags «kraftige» utsagn det gjelder, om de er uttalt til X eller ikke, når og i hvilken forbindelse.

Det er imidlertid flere forhold ved vitneuttalelsen som medfører at den må tillegges mindre vekt. For det første legger ombudet i likhet med faktaundersøkelsen til grunn at en privat relasjon mellom den som mener seg trakassert og et vitne medfører at den må tillegges mindre vekt. For det andre
fremgår det av undersøkelsen at Qs forklaring er i «dyp kontrast» til alle øvrige forklaringer. For det tredje synes den mest alvorlige påstanden i vitneuttalelsen å ha falt på et tidspunkt X ikke var til stede ettersom hun omtales i tredjeperson. At en person ikke selv er til stede i en slik situasjon medfører at vedkommende vanskeligere kan sies å ha blitt trakassert. I lys av at Qs uttalelse for øvrig står i kontrast til de øvrige vitneuttalelsene gir den ene hendelsen ikke grunn til å tro at X har blitt kjønnstrakassert i klassen.

For det fjerde finner ombudet grunn til å påpeke at det ikke foreligger noen
dokumentasjon på at Q har varslet om det han omtaler som «utilbørlige» forhold før han leverte sin vitneuttalelse datert 11. november 2014 til X, noe som ville ha vært en naturlig reaksjon.

Ovennevnte momenter medfører etter ombudets vurdering at Qs vitneuttalelse ikke kan tillegges særlig vekt.

For ombudet står det dermed påstand mot påstand om de ovennevnte uttalelsene faktisk har falt. Ombudet kan ikke legge den ene versjonen til grunn som mer sannsynlig enn den andre når det ikke finnes ytterligere holdepunkter.

På bakgrunn av dette finner ombudet ikke grunn til å tro at de påståtte uttalelsene har falt.

X mener videre at påstandene fra «student 1» gjengitt i referatet fra møtet
den 11. november 2014 er krenkende. Ombudet har merket seg at «student 1»
har uttalt seg flere ganger under dette møtet, og antar at X mener det er
krenkende at han uttalte følgende: «Jeg har hørt om tilfelle av falsk anmeldelse
om voldtekt. Vi er redd for liknende forhold her».

Ombudet er ikke kjent med at X på noe tidspunkt har anmeldt eller beskyldt
noen i klassen for voldtekt. Ombudet kan heller ikke se at det fremgår av øvrige
dokumenter i saken at noen har beskyldt henne for dette.

Å bli krenket er en subjektiv opplevelse, og det er ikke krav om at uttalelsen har til hensikt å virke krenkende. Den påstått trakasserende uttalelsen må imidlertid ses i et objektivt lys. Adferden må være av en viss alvorlighetsgrad.
Uttalelsen må videre sees i sammenheng med konteksten den fant sted i. Det
kom frem under dette møtet at X skal ha fortalt historier om andre studenter som var usanne og svært alvorlige. Uttalelsen kan på bakgrunn av en slik kontekst vanskelig anses som trakassering i strid med trakasseringsforbudet.

X anfører også at måten Æ innledet møtet den 11. november 2014
på var krenkende. Det er imidlertid ikke konkretisert hva hun opplevde som
krenkende ved innledningen. Ombudet har vurdert innledningen til Æ
slik den er referert. Ettersom X selv ikke har pekt på hvilken del hun mener
er krenkende, og ombudet ikke kan se at det er forhold ved innledningen som
framstår som krenkende, legger ombudet til grunn at X ikke er trakassert på
grunn av kjønn ved måten Æ innledet møtet på.

Handlinger
Ombudet viser til at også handlinger er omfattet av trakasseringsvernet.
Ombudet håndhever imidlertid ikke vernet mot seksuell trakassering. Ombudet
mener at hendelsen på Peppes Pizza, som er referert til i faktaundersøkelsen,
reiser spørsmål om seksuell trakassering og ikke kjønnstrakassering. Ombudet
kan dermed ikke uttale seg om denne anførte hendelsen er i strid med loven.

X har også anført at noen har fylt såpe i drikkeflasken hennes. Denne
påstanden er ikke konkretisert nærmere. Ombudet har ingen opplysninger om
hvem som har gjort dette, når eller hvor handlingen skal ha funnet sted.
Ombudet kan ikke legge til grunn at en slik hendelse har funnet sted uten
ytterligere holdepunkter.

Ombudet finner ikke holdepunkter som gir grunn til å tro at X har blitt
trakassert på grunn av kjønn ved at noen har helt såpe i drikkeflasken hennes.

Øvrige forhold
Ombudet vil knytte noen kommentarer til at det i saksdokumentene er påstått
at det har forekommet trusler, rykter/baksnakking og at det er foretatt en
psykologisk vurdering av X uten samtykke fra henne eller advokaten. Det
fremgår videre at X blir beskyldt for forhold hun ikke har sagt eller gjort, at
studenter lager grimaser og «ruller med øynene» bak ryggen hennes, at en lærer
ikke ville undervise klassen lenger på grunn av henne og at skoleutstyr har blitt
borte.

Ombudet har ikke mandat til å ta stilling til problemstillingene knyttet til krav
om samtykke til psykologisk evaluering og trusler da de åpenbart faller utenfor
vernet i likestillingsloven.

Når det gjelder de øvrige påstandene er det så begrenset informasjon om disse
hendelsene at ombudet ikke har grunnlag for å konstatere at de har funnet sted.
Ombudet vil likevel understreke at dersom disse hendelsene beviselig hadde
funnet sted, er det faktum at X er eneste kvinne i klassen ikke tilstrekkelig
til å konkludere med at det skyldes hennes kjønn at hun har blitt utsatt for
dette. Det er et krav i likestillingsloven at det må foreligge en årsakssammenheng mellom hendelsene og klagers kjønn. På generelt grunnlag
er det ut ifra dokumentene ombudet har mottatt få holdepunkter som tyder på
at klassemiljøet har vært dårlig fordi X er en kvinne.

På denne bakgrunn finner ombudet at det ikke foreligger grunn til å tro at X er trakassert på grunn av kjønn.

Y Maritime fagskole har dermed ikke handlet i strid med trakasseringsforbudet i likestillingsloven § 8 overfor X.

Plikt til å forebygge og forhindre diskriminering

Ledelsen i utdanningsinstitusjoner skal ifølge likestillingsloven § 15 forebygge
og søke å hindre at diskriminering skjer innenfor sitt ansvarsområde. I
merknaden til den tilsvarende bestemmelsen i forarbeidene til tidligere
likestillingslov av 1978 i Ot.prp. nr. 35 (2004–2005) s. 86 er plikten omtalt slik:

«Med plikt til å ‘forebygge’ menes tiltak av preventiv karakter, som iverksetting
av holdningskampanjer og utforming av retningslinjer. Plikten til å ‘søke å
hindre’ vil omfatte en plikt til å gripe fatt i aktuelle problemer og å utrede hva
som har skjedd og komme fram til en løsning. Det er tilstrekkelig at den
ansvarlige har forsøkt å hindre trakasseringen, det kreves ikke at trakasseringen
faktisk er forhindret. Den trakasserte skal ikke måtte bevise at trakassering har
skjedd. Bevistema er om den ansvarlige har gjort nok for å forebygge og søke å
hindre at trakassering på grunn av kjønn skjer innenfor ansvarsområdet.»

Etter tidligere lov om likestilling mellom kjønnene av 1978 § 9 var ombudet gitt
kompetanse til å uttale seg om hvorvidt en utdanningsinstitusjon hadde
overholdt denne plikten, som fulgte av tidligere lov § 8a tredje ledd. Ved ny lov
om likestilling mellom kjønnene av 2013 ble dette endret gjennom ordlyden i
§ 26 første ledd, bokstav b. I forarbeidene til ny lov, Prop. 88 L (2012–2013) s.
174 uttaler departementet i kommentaren til bestemmelsen i § 26 at den
viderefører gjeldende rett og erstatter gjeldende likestillingslov § 1a femte ledd
og § 9. Lovendringen er ikke nærmere omtalt og den framstår av denne grunn
som utilsiktet. Det synes å være den nye kapittelstrukturen i loven som har ført
til endringen. Den klare hovedregel er imidlertid at lovteksten veier tyngre enn
forarbeidene, og ettersom ordlyden i loven er helt klar, finner ombudet at
lovteksten her må få forrang. Ombudet har dermed ikke kompetanse til å uttale
seg om skolen har overtrådt denne plikten.

Diskriminering på grunn av kjønn

Arbeid i grupper

X mener seg i tillegg diskriminert på grunn av kjønn ved at hun som eneste kvinne må jobbe alene i stedet for i en gruppe med andre elever. Ombudet legger til grunn at X blir «behandlet dårligere» enn andre ved at hun må arbeide alene i stedet for å delta i gruppearbeid, jf. likestillingsloven § 5.

Ombudet vil bemerke at det er klager som i utgangspunktet må skape en presumsjon for at det skyldes hennes kjønn at hun må jobbe alene i stedet for å
delta i gruppearbeid. Skolen har redegjort for at faglærer har inndelt gruppene
slik ut ifra pedagogiske hensyn. Av referat datert 11. november 2014 fra et møte
som ble avholdt fremgår det at flere av elevene er redde for å være alene med X. X har ikke redegjort for forhold som gir grunn til å tro at det er kjønn som er årsaken til at X må jobbe alene i stedet for å delta i gruppearbeid. Ombudet finner på bakgrunn av omstendighetene i saken at det er mest sannsynlig er andre årsaker til at X må arbeide alene enn hennes kjønn.

Ombudet finner på denne bakgrunn at Y Maritime fagskole ikke har diskriminert X grunn av kjønn i strid med likestillingsloven § 5 ved at hun måtte arbeide alene i stedet for i en gruppe med andre elever.

Konklusjon

Y Maritime fagskole har ikke handlet i strid med forbudet mot trakassering på grunn av kjønn i likestillingsloven av 21. juni 2013 nr. 59 § 8 overfor X.

Y Maritime fagskole har ikke diskriminert X i strid med likestillingsloven av 21. juni 2013 nr. 59 § 5 ved at hun måtte arbeid alene i stedet for å delta i gruppearbeid.